Av Øyvind Andresen og Per Mathisen.

Sykehusene er «kronjuvelen» i velferdsstaten. Norge har fremdeles et fungerende helsevesen, men etter 20 år med foretaksmodellen, stiller flere spørsmål ved om vi er på vei mot et sengeløst, hjerteløst og todelt helsevesen.

20 år er gått siden Stortinget vedtok foretaksreformen for sykehus, med støtte fra Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Det ble sagt at pasienten skulle stå i sentrum, men det viste seg snart at det var økonomien som kom i sentrum – sykehusene skulle drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og «bunnlinja» måtte holdes for enhver pris. Pasientene ble til «kunder», behandling ble til «produksjon», og ventelister ble til «ordrereserve». Argument Agder har tidligere omtalt foretaksmodellen.

Sørlandet Sykehus har nylig hatt besøk av både helseminister Bent Høie (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Begge hadde stor forståelse for at sykehuset trenger ny kvinneklinikk. Men ingen av dem vil gjøre noe med foretaksmodellen. Modellen innebærer at store investeringer må finansieres over sykehusets regulære drift – det må gå med «overskudd» for å finansiere låneopptak til nybygg. Sørlandet Sykehus klarer ikke å gå med stort nok «overskudd» – og ny kvinneklinikk er utsatt på ubestemt tid.

Under Arendalsuka la en tverrfaglig og tverrpolitisk gruppe som kaller seg Alternativ til helseforetaksmodellen fram sine tanker om hvorfor foretaksmodellen bør erstattes av en ny type organisering. I tillegg til det som allerede er nevnt, trakk de fram:

• Det har blitt for mange ledere, ikke minst direktører, og for mange ledelsesnivåer.
• Byråkratiet har vokst eksplosivt. Totalt brukte helseforetakene i 2019 1,6 milliarder kroner på administrasjon. Bare i Helse Sør-Øst gikk det med 892 millioner kroner til administrasjon. I tillegg må helsepersonell bruke mer og mer tid på administrative oppgaver.
• Helsepersonellet presses til å gjøre stadig mer på kortere tid. Det finnes mange eksempler på at overarbeidede sykepleiere, jordmødre og leger har blitt desillusjonerte og sluttet eller gått over til det private.
• Antallet somatiske sykehussenger er blitt redusert, og er nå (sammen med Sverige) på det lavest antall pr. innbygger i Europa.
• Foretaksmodellen rammer eldre mennesker fordi de ofte er lite «lønnsomme» pasienter, med flere og uklare lidelser. De blir derfor fortest mulig sendt hjem (evt. til kommunal omsorg).
• Foretaksmodellen er kvinnefiendtlig: Helsepersonell er i stor grad kvinner, og kvinner rammes fordi lokale fødeavdelinger legges ned over hele landet, og barselperioden kuttes ned. (Nye sykehus planlegges nå uten barselsenger i det hele tatt !)
• Foretaksmodellen bidro til at Norge ikke var beredt på pandemien. Kostbare intensivplasser var skåret ned til et minimum, og høyt pasientbelegg ga lite spillerom for å ta i mot coronasyke.

Det kom klare krav både fra paneldeltagerne og fra salen om at noe må gjøres. Senterpartiet, Rødt og SV går til valg på å skrote foretaksmodellen, Ap og Jonas Gahr Støre snakker om «å riste litt i foretaksmodellen.», mens regjeringspartiene på sin side vil beholde den. Dessverre stilte ikke Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkhol, opp for å presisere hva Ap mente med å «riste» i foretaksmodellen.

Alternativ til helseforetaksmodellen ønsker at dagens styringsprinsipper, hentet fra forretningsvirksomhet, erstattes av økonomistyring tilpasset offentlig virksomhet og underlagt demokratisk, politisk kontroll. Og den ønsker at Stortinget skal vedta en årlig nasjonal sykehus- og helseplan, hvor det avsettes øremerkede midler til store investeringer og nybygg ved de enkelte sykehus. En nærmere redegjøring står i siste nummer av tidskriftet «Samfunn og økonomi» og ligger åpent tilgjengelig på nett. Flere av møtedeltagerne mente at denne publikasjonen var «det viktigste dokumentet om norsk helsepolitikk som er skrevet på år og dag» !

Denne artikkelen ble først publisert av Argument Agder.