Tidligere har vi presentert flere nyhetsartikler om helseplattformen med kloke ord og analyser av lege og rådgiver Knut Furuseth i Meråker kommune. Han har hele tiden tatt høyde for den usikkerheten som har skapt situasjonen vi står i nå.

Høsten-21 skriver han:
– Advarslene fra fagmiljøene, nasjonalt og internasjonalt (helse, IT og akademia) er med få unntak unisone. Det gjelder i valg av type IT løsninger, valg av kun ‘en leverandør (Epic) som skal stå for alt også fremdrift, kostnader, funksjonalitet, nytteeffekt og til om alle vil knytte seg til IT-løsningen (sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister). De årlige kostnadene med Helseplattformen, slik de så langt synes å fremstå, tilsvarer knappe 2 sykepleiestillinger for Meråker kommune, minst 14 for Stjørdal, vel 100 for Trondheim og over 400 for kommunene som omfattes av Helse Midt. 

Han fortsetter:
– Helseplattformen har vurdert kostnadsusikkerheten som lav. Erfaringer fra Danmark (5-6 år med misnøye) og så langt hos oss (forsinkelser) sammen med manglende konkretisering av funksjonsgevinster, allerede gammel teknologi og teknologiske løsninger, uavklarte juridiske, etiske og praktiske forhold, tilsier en meget høy risiko. De årlige kostnadene vil derfor med stor sannsynlighet utgjøre enda flere helsepersonellstillinger.

Nå vet vi at spådommene til Furuseth dessverre blir til virkelighet. Helseplattformen er dysfunksjonell med feil, og økonomien krever store summer vi ikke har. Dette har vært kjent stoff for mange av oss.

Å snu saken på hodet

Hvorfor utelater Adressa viktig kunnskap om saken? Alt snus på hodet uten at det gis rom for tvil når leder i Adressa 25.april skriver: «Helseplattformen skal snart innføres i Midt-Norge. Det er viktig at alle har full tillit til det nye systemet den dagen det tas i bruk». 

Adressa lover en reform basert på tillit, men er det relevant?

Vi kontakter Knut Furuseth og ber om kommentarer om siste nytt om HP -Helseplattformen.

Hvorfor stiller ikke Adressa kritiske spørsmål som har vært kjent i hele prosessen?
Vi som hele tiden har forsøkt å belyse bivirkningene av Helseplattformen, har opplevd at kritiske spørsmål er vanskelig å få på trykk. Ideen om «én pasient – én journal» i et slikt omfang som HP har lagt opp til, har helt overskygget hva som er mulig. Men dette har tydeligvis festet seg i media, hos de fleste politikerne og i Helseplattformens administrasjon. Dette har gjort formidling av kunnskap med kritikk og gode analyser svært krevende.

Har du tanker om hvor pengene skal tas fra? Det kan dreie seg om ett par hundre millioner i ekstrautgifter.
Dette vil bli en krangel mellom St. Olavs Hospital og Trondheim Kommune nå når St. Olav utsetter innføring av HP. Det forventes at økte kostnader skal tas fra allerede underfinansierte tjenester. Sykehuset trenger hver krone de har, og det samme gjør primærhelsetjenesten.

Du har fulgt prosessen tett og du har sette dette komme, hvorfor har dette prosjektet gått så galt?
En grunnleggende årsak til at det hele har gått så galt, skyldes en ledelse som ikke evner å sette seg inn i forhold som preger hverdagen i helsetjenesten. Et eksempel på dette er nettopp det som nå skjer. Hvor Helseplattformen mener systemet er dekkende, men hvor brukerne opplever at det ikke strekker til. I en situasjon hvor fagpersoner utenfor HP forsøker å få frem feil og mangler. Svaret fra HP er et paradoks; hvis det ikke tas bruk nå, må de selv betale ekstrakostnader. På et produkt som de, men ikke brukerne, anser sikkert nok.

De unnlater samtidig å informere fastlegene om alt ekstraarbeid som HP vil medføre: Hvordan skal dette honoreres? Hvordan skal tapt produktivitet kompenseres? Pasientene forespeiles at fastleger til enhver tid er oppdatert på journalen deres. At de har en åpen kanal for å chatte med fastlegen. Det er ingen realisme i dette. Det gis inntrykk av at legene ved å ha tilgang til all medisinsk informasjon, slipper å gjenta tidligere spørsmål i konsultasjoner. Dette er også helt urealistisk. Mellom konsultasjonen skjer mye som legene ikke til enhver tid kan være oppdatert på.

Dette blir en smertefull prosess kan vi se. Så mens sykehuset utsetter programmet til høsten, innfører kommunen systemet snarlig, er dette faglig sett ansvarlig?
Dette viser at prestisje og økonomi overskygger medisinsk risiko. De feilene som allerede er oppdaget, har HP sagt er rettet opp, med lærdom fra lignende feil fra Danmark for noen år siden. IT-leder ved St. Olav har uttalt, at han er mer bekymret for de feil de sannsynligvis enda ikke har oppdaget. Det er som kjent under opplæring avdekket alvorlige feil med problem knyttet til tilgangsstyringer osv. På tross av dette har Helseplattformen vurdert risiko for alvorlige feil og mangler som lav. Dessverre viser realitetene noe helt annet.

Vi takker Knut Furuseth for viktige innspill og følger utviklinga i saken i tiden framover.

Les også:

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.