Nye maratonløp så snart ett er fullført er hverdagen for stadig flere helsearbeidere, sykepleiere og leger. I mine vel 40 år i helsevesenet har det alltid vært hektiske og lange dager, men også «hvileskjær». De er borte. Pauser og rapporteringstid kortes ned, ekstra arbeid, ekstra vakter, kveldspoliklinikker, oppsplittet ferie er regelen heller enn unntaket. Utstrakt vikarbruk gir enda mer arbeid for de gjenværende, de faste og alltid tilstedeværende som sikrer oppfølging og kontinuitet.

Vi sliter fortsatt med følgene av Samhandlingsreformen, 2009. Kommunene har fortsatt ikke økonomi til å få bygget opp tjenestene slik at de kan ta imot og videreføre behandling/rehabilitering av stadig tidligere utskrevne pasienter fra sykehusene. Følgene er reinnleggelser, sykdomsforverrelse og unødvendige dødsfall.

Det er økende mangel på sykepleiere, vel 7.000 nå. Fastlegeordningen er i krise, kommunehelsetjenesten, sykehjemmene og sykehusene mangler personell, behandlingsrom og sengeplasser. Eldre helsearbeidere ser seg ikke i stand til å arbeide frem til pensjonsalder og yngre kvier seg for å begynne. Flere behandlingsmuligheter, flere eldre, økende krav og forventninger forsterker krisen. Vi behandler stadig flere med relativt færre ressurser. Vi har verdens beste helsevesen, men «sprekkene i spantene», den bærende konstruksjonen, øker.

Helseledelsens svar på utfordringene er besnærende; Helseplattformen. Den er basert på de ulike IT-løsningene man hadde og de utfordringene man så i 2012/2013. Selv om daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i 2015 uttalte at det skulle bli slutt på de gigantiske IT-prosjektene, så er den blitt nettopp det. 

Advarslene fra fagmiljøene, nasjonalt og internasjonalt (helse, IT og akademia) er med få unntak unisone. Det gjelder i valg av type IT løsninger, valg av kun ‘en leverandør (Epic) som skal stå for alt også fremdrift, kostnader, funksjonalitet, nytteeffekt og til om alle vil knytte seg til IT-løsningen (sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister). I tillegg kommer Riksrevisjonens kritikk av prosessene.

De årlige kostnadene med Helseplattformen, slik de så langt synes å fremstå, tilsvarer knappe 2 sykepleiestillinger for Meråker kommune, minst 14 for Stjørdal, vel 100 for Trondheim og over 400 for kommunene som omfattes av Helse Midt. 

Helseplattformen har vurdert kostnadsusikkerheten som lav. Erfaringer fra Danmark (5-6 år med misnøye) og så langt hos oss (forsinkelser) sammen med manglende konkretisering av funksjonsgevinster, allerede gammel teknologi og teknologiske løsninger, uavklarte juridiske, etiske og praktiske forhold, tilsier en meget høy risiko. De årlige kostnadene vil derfor med stor sannsynlighet utgjøre enda flere helsepersonellstillinger.

I tillegg kommer betydelige investeringskostnader for en kommuneøkonomi som svekkes.

Modellene for beregning av kostnader er komplekse og sammenlikning med kostnadene for dagens elektroniske system er krevende, men Helseplattformen vil medføre en mangedoblet kostnadsøkning. 

Slike kostnader og slik usikkerhet vil for kommunene medføre reduserte helsetjenestetilbud, stenging av sykehjemsavdelinger og skrinlegging av utbygging. Kommunedirektører, ordførere og politikere vil i tiårene fremover få den smertefulle oppgaven å bestemme hva som skal reduseres og skrinlegges. Vi vil alle merke følgene; pasient, pårørende og helsepersonell.

Helsepersonell kan ikke løpe og tastetrykke 30% raskere. Vi ønsker og er avhengige av gode IKT/EPJ systemer (Informasjons og Kommunikasjons Teknologi/Elektronisk Pasient Journal). De er virkemiddel for effektive helsetjenester, ikke mål. Vi ønsker å delta i utviklingen av dem, ikke bli påtvunget mer arbeidskrevende system med usikre effekter.

Det er derfor avgjørende viktig å få avklart alternativ til Helseplattformen og det vi egentlig trenger; Hva finnes allerede, hvilke muligheter ligger i dagens system og utvikling av disse med tanke på nasjonale krav og det å effektivt bidra i helsetjenestens arbeid, våre visjoner og mål? Og, til hvilken kostnad?

Stjørdal og Meråker kommune inviterte 18.08. til samarbeidsmøte om IKT løsninger og «en innbygger – en sammenhengende helsetjeneste» (videreutvikling av en innbygger – en journal).

Flere Midt-norske kommuner deltok og de til sammen vel 70 deltakerne representerte helsetjenestene for 125.000 innbyggere i disse kommunene. Helseplattformens årlige kostnader vil for disse tilsvare minst 80 sykepleiestillinger (kostnaden avhenger av antall innbyggere, dyrere jo færre).

Alle de store norske IKT/EPJ- leverandørene deltok, en svensk og noen leverandører av nisjeprodukter opp mot journalsystemene, totalt 12.

Kommunenes ønsker ble gjennomgått, sammen med 3 vanlige problemstillinger for helsetjenestene og administrasjonen i kommunene. Problemstillingene ble gjennomdrøftet i workshops, i grupper med representanter fra kommunene og leverandørene.

Arbeidet videre vil i løpet av kort tid gi oss informasjon om hvilke alternativ som finnes. 

For; Gode fagspesifikke program finnes, er i bruk og utvikles i raskt tempo tilpasset stadig endrede behov. Likeledes nasjonale plattformer; Helsenorge.no, Kjernejournal og Reseptformidler og programmene samhandler over disse. 

Det er derfor realistisk at dette arbeidet vil kunne bidra til mer fremtidsrettede og hensiktsmessige IKT/EPJ system til betydelig lavere kostnad og sikre helseressurser i årene fremover.

Påvirkere og konsulenter har lett tilgang til beslutningstakere og det er høyst usikkert om fakta kan stanse «Helseplattformkolossen». Prosessene er kjennetegnes av liten åpenhet og mange opplever det umulig å nå frem med kritiske spørsmål. På slutten av min karriere er det en stor glede å kunne være med på det arbeidet som Stjørdal og Meråker kommune nå gjør for å få fakta på bordet og avklare alternativ.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.