Selvfølgelig må vi ta Helseplattformen på fullt alvor.
Knut Furuseth ble min øyeåpner i saken. Etter mange artikler og debatter var det åpenbart at Knut satte søkelyset på alvorlige mangler og hul argumentasjon. Han var opptatt av en systematisk kartlegging med en grundig tilnærming som i alle sine prosjekt. På sin post helt til det siste. Han døde i juni. På samme tid som vi i media ble kjent med anbudsfusk og stygge økonomiske overskridelser i Helseplattformen AS, noe Knut hadde gjort kjent for oss i lengre tid allerede.
Mulig vi i de siste avsløringene kan lese noe av svaret på det Knut undret seg mest over; hvorfor er det så godt som umulig å nå fram med kritiske spørsmål, til dette meningsløse pengesluket vi er vitne til?
Knut Furuseth ga meg mulighet til å formidle stoff fra arbeidet sitt, som jeg nå legger til grunn for en oppdatert status i saken om Helseplattformen.
Knut ga oss kompetent kunnskap som grunnlag for å stille de riktige spørsmålene. Han mobiliserte fagfolk og politikere, til å motvirke økonomiske og faglige skader som Helseplattformen sannsynligvis vil påføre oss. Han sto opp for sitt standpunkt gjentatte ganger. Mange av spørsmålene står fortsatt åpne og ubesvart. Og han spurte om det var mulig at fastleger var pålagt munnkurv, noe han tok opp i en av sine siste artikler .
I et tidligere innlegg skriver vi at saken ble snudd på hodet da leder i Adressa 25.april uttaler: «Helseplattformen skal snart innføres i Midt-Norge. Det er viktig at alle har full tillit til det nye systemet den dagen det tas i bruk». Tillit til hva? En visjon uten mål for gode kliniske verktøy, som svir av enorme summer med felles kapital. Var de involverte i Helseplattformen, som i mange prosjekt med store penger i omløp, blendet av visjonene, lojaliteten og prestisjen, uten syn for realiteter? Og hvorfor gjør ikke Adressa jobben sin med å se dem etter i kortene? Dette ble viktig for Knut, de strukturelle utfordringene som skaper luftslott uten forankring i virkeligheten.
Men så endelig kommer saken i nytt lys, også i Adressa. Oppslagene i juni om brudd på anbudspolitikk og jus med store overskridelser, vitner om noe mer enn internt rot. Vi kan lese uttalelser fra Torbjørg Vanvik som er adm. direktør i Helseplattformen AS, med blant annet følgende; «Her har dessverre det skjedd at ulike enheter ikke har klart å samordne informasjon», sier hun.
Denne uttalelsen er vel i beste fall en avledning? I et styrende ledd hvor tilbyder og bestiller sitter ved samme bor, og konsulentene er tillagt avgjørende betydning, er det ikke å undres over at de faglige hensyn og aktører kommer i skyggen. Prosjektet er stort og omfattende og svir av enorme summer av våre skattepenger. Samlet er investeringene satt til 3,3 milliard før annonsert budsjettsprekk. I tillegg kommer årlige store beløp til drift. Her har konsulentbransjen en unik mulighet til å høste profitt.
Faglig styring og klokskap er satt på spill. Dette kan forklare satsing på denne plattformen som har åpenbare medisinske svakheter uten at viktige fagfolk som Furuseth, har sluppet til med sine kritiske spørsmål.
Det er sannsynlig at saken har et større omfang, ikke bare økonomisk, men som resultat av manglende faglig kompetanse i viktige valg.
For det første, er dette ironisk nok, ikke nødvendigvis bare er et resultat av «en manglende samordning av informasjon». Men en situasjon motivert av inntjening, hvor viktig jus om pengebruk er bagatellisert, til fordel for konsulentbransjen med liten kjennskap til helse- og kliniske forhold. De har selvfølgelig egne økonomiske interesser i dette gedigne prosjektet.
For det andre er det fristende å ironisere over at de som er satt til å utvikle et komplekst digitalt verktøy for å samordne pasientopplysninger, selv har tatt så lett på jus og samhandling. Det tyder ikke bra. Det legger utrygge føringer til grunn for at et finstemt journalsystem basert på strenge krav til taushetsplikt blir ivaretatt. Det er grunn til bekymring.
Plattformen er ingen farbar vei. Selv om denne delen av prosjektet (overskridelser på noen hundre millioner er småpenger i det store bildet) nå skal gjennomgås eksternt, vil nye store pengebeløp svis av, på nye konsulenter og jurister, hvem betaler?
Konsulentbruken med overskridelser er bare er en liten flik av utfordringene. Vi tar utgangspunkt i Knut sitt arbeid og minner om noen av de mange spørsmål:
-Det eneste som er sikkert er at kostnadene blir betydelige. Tallene er høyst usikre, og vil bli vesentlig høyere enn angitt. Hva er anslaget pr i dag?
-Er legene kjent med at det er de som må bygge opp pasientopplysningene i det nye journalsystemet? Er de spurt?
-Hvor lenge må vi jobbe parallelt med 2 journalsystem? Hva er prisen?
-Helseplattformen er basert på EPJ (elektronisk pasientjournal), er ikke den allerede utdatert?
-Grunnleggende ivaretakelse av pasientsamtykke ved journaloverføring er ikke avklart.
-Plattformen utgjør en åpenbar stor risiko for uautorisert tilgang i det tusenvis av helsearbeidere får tilgang.
-En felles, avgrenset journal lik Kjernejournal som er implementert i journalsystemet i dag, er et nyttig verktøy, i motsetning til Helseplattformen som er grandiost og komplekst uegnet klinisk verktøy. Vi kan enda snu?
Vi viser til tidligere artikler skrevet av Knut Furuseth for utdypende kunnskap. Og takker med stor respekt og varme for all klokskap og gode samtaler.
Vi går videre uten ham. Vi vil huske engasjementet, evnen til å bygge kompetanse, evnen til formidling og hans uredde standpunkt og pågangsmot. Takk Knut.
