Hvordan kan vi slippe unna et skjebnesvangert valg med uante konsekvenser?

Vi teller ned til 12.nov, dagen Helseplattformen slippes løs ved St Olavs Hospital.  Det er noen få dager igjen og sykehusavdelingene er overfylte. Det strømmer til akutte tilfeller som viser høye tall over lang tid. Et økt antall innleggelser med overbelegg vi ikke kan forklare. Helsearbeidere er i drift med overtid, og det tas inn vikarer til avdelingene. Vikarer som må læres opp i rutiner uten at det er satt av nødvendig tid, og som derfor blir en ekstra belastning for de fast ansatte. Tid med overskudd til skolering i det nye IT-systemet, er nærmest urealistisk.

Enda så dyktige vi er som helsearbeidere, i møte med pasienter og nye datasystemer, ser vi våre begrensninger. Avdelinger som bør redusere kapasitet neste uke når programmet startes opp, har naturlig nok ingen kontroll over antall pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp. Nødvendige opplysninger fra tidligere journal kan mangle, og skoleringen holder ikke mål. Men mest av alt er boks-system i programmet gammeldags og enormt tidkrevende. Dette har vi poengtert i våre mange artikler siste året. Vi har opplyst og advart, og nå på tampen kommer viktige stemmer til ordet:

Hva med fastlegene?

Helseplattformen har ingen kobling mellom sykehus og fastleger. Utvikling av et egnet program for fastleger har ikke startet enda. Det vil kreve store økonomiske investeringer i åra framover, som krever nedskjæringer i nødvendig helsehjelp i andre kommunale sektorer. På samme tid som det må legges et juridisk grunnlag for å sikre pasientopplysninger, som nå kommer i «fri flyt» mellom sykehus, kommune og allmennlegene. Det er ikke til å tro at plattformen har kommet så kort, hvordan kunne det skje?

Et system kan ikke gjøre alt

Adressa kommer med nyttige opplysninger som bekrefter og forklarer vår tidligere bekymring i TrønderRød.

I artikkel 30.okt kan vi lese at IT-giganten Cerner trakk seg helt i sluttspurten av anbudskonkurransen.  De vurderte at fastlegene aldri ville bli en del av dette

Til slutt følte vi at det kokte ned til en ideologisk diskusjon. Vi mente at det ikke var nødvendig, eller den beste løsningen, å ha ett system til å gjøre alt. Vi mente det ville være bedre å i stedet forsøke å samarbeide med andre selskaper i Norge som kunne levere deler av løsningen, men Helseplattformen var krystallklar på at de ville ha ett system, forklarer hun om prosessen.

Vår vurdering var også at fastlegene aldri ville bli en del av dette, sier Green, som er «vice president international sales» i Cerner i dag.

Helseplattformens retning var gammeldags. Kostnadene ville ha blitt massivt redusert hvis de hadde brukt teknologien til å omfavne de investeringene som allerede var gjort for å møte norske krav, sier hun.

Det vises til at de fleste i fagmiljøene for e-helse nå mener at en «økosystem»-tankegang er framtiden – ikke såkalte «suiteløsninger» som Epic sin, hvor ett system skal gjøre «alt». Dette mener Cerner kunne blitt mye billigere enn Epics som er et veldig kostbart system. Men det blir dyrt å stoppe det også.

Hvorfor testes ikke plattformen før den tas i bruk?

Hvis vi innfører et program som ikke lever opp til forventninger hverken logistisk eller økonomisk, blir utgiftene ved tap av helseressurser og tilgjengelighet, en tragedie. Kort oppsummert har det uante konsekvenser. Kan vi ta sjansen og spille på folks liv og helse? Kan helsearbeider, men ansvar for andre mennesker, pålegges et enda sterkere ansvar og press enn vi allerede lever under? Med mindre produksjon og tap samfunnsøkonomisk.

For å møte de store visjonene, med faktisk kunnskap, som kanskje kan gi en konklusjon, finnes det en mulig løsning. I Adressa 25.okt leser vi at Dag Svanæs som er professor i Mennekse-Maskin-Interaksjon ved NTNU, foreslår et testsystem for å prøve ut pasientsikkerheten i Helseplattformen. Han viser til at det kan gjøres gjentatte runder med testing og feilretting i UX-laben på Gløshaugen. (UX er den etablerte forkortelsen for «User Experience» – brukeropplevelse).

I UX-laben lar vi framtidige brukere få teste ut IT-systemer i realistiske scenarioer i kontrollerte omgivelser uten hjelp fra oss. UX-laben har også blitt brukt til å teste pasientjournalsystemer som Helseplattformen. Vi tar opp hva brukerne sier og gjør på video, og registrer øyebevegelsene med avansert øyesporingsutstyr. Resultatene fra testene blir analysert, og er input til de som skal gjøre feilretting og forbedring før neste versjon av programvaren. De fleste store IT-selskaper har flere slike UX-laber der de tester sine produkter grundig på denne måten før de slippes.

Dag Svanæs foreslår i sitt innlegg at de ansvarlige for innføring av Helseplattformen ved St. Olavs hospital følger beste praksis innen utvikling av IT-systemer og sier: «Vi tar bekymringene fra helsearbeiderne på alvor og setter innføringen av Helseplattformen på vent inntil vi har fått testet systemet grundig og kan garantere at pasientsikkerheten er god nok».

På vent!

På vent er neppe godt nok for et system som allerede har avslørt store mangler, feil og uavklarte problemstillinger. Men hvis testing er nødvendig for å dokumentere de manglene vi ser, er det i alle fall å komme alle i møte. Videre kan det åpne for å ta i bruk gode løsninger for samhandling som allerede er lagt inn i våre journalsystemer, som blant annet Helsenorge, Kjernejournal, E-resept osv. Dette er eksisterende gode løsninger som vi kan bygge videre på og vi får en mulighet til å fase ut Helseplattformen for godt.

  1. En slik vurdering av en høyt kompetent lege MÅ tas til følge, og de er mange. Vi snakker om en profesjon, som selv vet best hva pasienter og profesjon er tjent med og hva som truer. La oss lytte til legene som står midt i innføringa av plattformen. Skrot helseplattformen i tide! Tapte investeringer og prestisje betyr ingenting mot pasienters liv og sikkerhet!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.