Behandling uten å vurdere bivirkninger? Risiko og skadevirkninger med Helseplattformen er underkommunisert, noe som har ført til at avgjørende poeng er tåkelagt.

Lege og rådgiver Knut Furuseth i Meråker utdyper saken, med søkelys på økonomi og pasientsikkerhet. Furuseth har lagt ned et grundig arbeid for å avdekke de faktiske og sårbare sider ved innføring av plattformen. Han forteller:

Helseplattformen og kostnader

Det eneste som er sikkert er at kostnadene blir betydelige. Tallene er høyst usikre, og vil bli vesentlig høyere enn angitt. Grunnlaget for kostnadsberegningene som Helseplattformen sendte til kommunene, er uklare, og umuliggjør sammenlikning. Det angis en stor variasjon i antatte kostnader for kommunene, fra ca. kr 140 (Trondheim kommune) til kr 600-800 per innbygger per år i andre kommuner. Dessverre er sistnevnte anslag mest realistisk.

HP (Helseplattformen) har lagt inn en økonomisk usikkerhet på 7%. Styret vurderte at plattformens omfang, kompleksitet og underestimerte risiko ville føre til overskridelser og forsinkelser. Og at der er opp til eierne, dvs Trondheim kommune og Helse Midt, om de vil stille seg bak styret sin anbefaling. (Aftenposten 25.08.2020). Meråker kommune har kalkulert med en usikkerhet i pris på 30%, det er nok også i det minste laget.

En liknende usikkerhet er knyttet til selve investeringskostnadene (for Meråker er det et beløp på 6-8 millioner), beløp som er så omfattende at det vil ha alvorlige følger for kommuneøkonomien.

Dette store prosjektet har allerede slukt ressurser. I lang tid er det tatt ut helsepersonell som har vært i opplæring uten at arbeidsoppgavene deres, eller jobbene deres, er erstattet. Det har i stor grad redusert behandlingskapasitet både på sykehus og i primærhelsetjenesten. Kostnadene er pålagt brukerne, det vil si kunden som er sykehuset og kommunene.

En forutsetning som er logisk, uten at det sies klart, er at det er vi legene som skal bygge opp journalsystemene i Helseplattformen. Angivelig er det satt av ni måneder til dette arbeidet. Men er det mulig? Det innebærer at vi i en lang periode må jobbe parallelt med 2 journalsystem, dvs Helseplattformen og vårt eget. Konvertering vil kreve gjennomgang og systematisering av pasientopplysninger. Et kostbart arbeid som vil sluke tid og ressurser med alvorlige følger for behandlingskapasiteten. Like tidkrevende er det å leve opp til krav om pasientsikkerhet med innhenting av pasientsamtykke, før vi kan godkjenne overføring av journalopplysninger til HP. Et perspektiv som er dårlig forankret.

Risiko

En annen kjensgjerning er, at innføring av ethvert nytt IKT-system er forbundet med risiko. Det gjelder flere forhold som pålogging, tilgangsvansker, feil tastetrykk osv., som skjer daglig. Helseplattformen hevder de har lært av de alvorlige feilene i Sundhetsplattformen, danskenes Helseplattform, som de nå etter 5-6 år kansellerer. Men hvor troverdig er det, når de noen uker før iverksettelse ikke kan dosere cellegift korrekt? St Olavs Hospital har heldigvis lyttet til de tillitsvalgte for legene og sykepleiere som, og dermed valgt å utsette innføring. Som tidligere beskrevet, er det ved sykehuset en reell frykt for at det foreligger flere mangler som enda ikke er oppdaget.

Vi kunne alle lese i Adresseavisen 12. mai om «Marie» som var registrert med fremmede som pårørende. Hvor mange av Trondheims innbyggere er det som sjekker, eller bedre, er i stand til å sjekke noe så enkelt som at personopplysningene er korrekte? Det blir vel litt for lettvint å skylde på Folkeregisteret, det kjennes i alle fall ikke betryggende.

Funksjonalitet

Vi må gi problemet en riktig overskrift. Vi må spørre hvilke verktøy vi trenger utfra de utfordringene vi står overfor i helsevesenet. Her kommer Helseplattformen til kort. Det er et pasient-administrativt system med fokus på helse som angår ventelister, behandlingsfrister, timeoppsett, og andre beregninger som overvåker aktivitet. Dette er et skifte fra dagens pasient-kliniske system som legenes elektroniske pasientjournaler er basert på.

Ironisk nok er det få som synes å være klar over denne forskjellen. I vår praktiske virke er dagens journalsystemer gode arbeidsverktøy som sikrer samhandling, og som dekker behovene i en praktisk klinisk virksomhet. Journalsystemene er enkle, de er i stor grad selvforklarende og de er i kontinuerlig utvikling med forbedringer.

Det er advart fra flere IT-hold om at Helseplattformen ikke kan levere det den lover. Til det er den for kompleks. For dem av oss som kjenner til pleie- og omsorgssystemene som Profil og Gerika, som bygger på samme struktur som HP, er dette en kjent sak. Dette er tungvinte og rigide system med få endringsmuligheter. De siste 15 åra er det nesten ingen forbedringer.

HP er som EPJ (elektronisk pasientjournal) allerede utdatert. Men lovnader om «gull og grønne skoger» lever videre for dem som klamrer seg til forestillinger og store forventninger. Forventninger om at pasienten hele tiden kan chatte med fastlegen sin, og at helsepersonell alltid har et oppdatert helhetlig bilde. Forestillinger som undergraver kritiske spørsmål og kunnskap som kan blokkere for innføring av dette risikoprosjektet.

Overføring av pasientjournal til Helseplattformen

Etisk, og ikke minst juridisk, er det ikke avklart hvilken hjemmel som kan legges til grunn for overføring av pasienten-journaler til HP. Grunnleggende ivaretakelse av pasientsamtykke ved journaloverføring er ikke avklart. Jeg mener jeg har belegg for at Helseplattformen vil gjøre bruk av interne tjenesteavtaler. Med det mener jeg en type avtale som i dag legitimerer deling av journalopplysninger mellom leger på samme legekontor. Avtaler som sikrer tilgang og føringer i journal i ferier og ved fravær. Mine antakelser er at dette nå vil bli lagt til grunn for at opplysninger i HP kan bli delt i et stort omfang. I Helseplattformen vil våre helseopplysninger bli tilgjengelig for ti-tusener av helsearbeidere. Noe som åpenbart er en stor risiko for uautorisert tilgang, med i verste fall økt mulighet for snoking. Selv om Helseplattformen hevder at glass må knuses for at det skal kunne skje, er mitt poeng at i skaden har skjedd når våre medisinske opplysninger, identitet osv. er delt og gjort kjent. Da kan databasen med opplysninger være av stor interesse for kriminelle som besitter nødvendig IKT-kunnskap.

Fra å være en lukket kladdebok, vårt lukkede arbeidsverktøy, blir pasientjournalene våre med Helseplattformen til åpne oppslagstavler.

Kjerneopplysninger og tilgang

«En pasient – en journal» er en god idé når det gjelder kjerneopplysninger, men ikke i et slik «grandiost» omfang av opplysninger, som er hele hensikten med Helseplattformen. Det har ingen medisinsk klinisk nytteverdi.

Pasientene er kastet «blår i øynene» og ført bak lyset. Legene og spesielt fastlegen, sitter i et sentrum med en overflod av informasjon. Vi har ingen mulighet til å holde oss oppdatert på hele bildet til enhver tid. I et fra før overbelastet system med en overarbeidet fastlege, vikarierende fastlege eller ingen fastlege. Det er naturligvis ingen realisme i dette.

Det er framsatt beskyldninger om at jeg i mitt arbeid for å bøte på kunnskapsløshet om Helseplattformen, forsøker å skremme pasientene. Det er hentydet og påstått at jeg med mine analyser tar feil. Kan dette forklare motstand og vansker med å få publisert kritiske spørsmål omkring Helseplattformen i pressen? Jeg legger til grunn en sunn faglig dømmekraft og kunnskap for mine betraktninger, som i liten grad har vært tema for media som har dekket saker om Helseplattformen. Det forkludrer det hele og har ført til at viktige spørsmål og fakta er ignorert.

Helseplattformens skjebne

At vi ikke har tatt inn over oss rekkevidden av denne reformen mener jeg det skyldes manglende åpenhet, og manglende demokratiske prosesser. Det er blitt et ugjennomtrengelig filter av konsulenter mellom administrasjon/ledelse og tillitsvalgte/ansatte, hvor administrasjon/politikere lytter til konsulentene og lukker øret for tillitsvalgte og ansatte.

Jeg er redd for at det er alt for mye prestisje i prosjektet, til at noen setter ned foten. Hvorfor forsøke å presse gjennom et uferdig system, med betydelig risiko for å skade pasientene?

En felles, avgrenset journal lik Kjernejournal er et nyttig verktøy. Vi kan bruke kjernejournalen til å designe en felles plattform med frittstående samvirkende apper, lik smarttelefon. Kjernejournalen er i utvikling de siste åra og er godt innarbeidet grunnlag for samhandling.

Enkelte tillitsvalgte og helsearbeidere har nå tatt grep og snakker åpnet ut. Men mye er satt på spill. Vi trenger solide kunnskapsrike folk som står på i kampen for en fornuftig pengebruk og et virkelighetsnært helsevesen. Kort sagt, et program med et helt annet utgangspunkt enn Helseplattformen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.