Vi har i tidligere artikler i Helse og Sosial Politisk Forum Rødt satt følgende spørsmål:

Svikter vi de rusavhengige når vi ensidig setter søkelys på avkriminalisering i debattene om rusreformen?Respekterer vi menneskeverdet når vi aksepterer at behandling og oppfølging smuldrer bort, samtidig som politikerne innrammer og iscenesetter en ensidig debatt ved hjelp av god retorikk? Nye utredninger, reformer og initiativ fra politiske miljø innebærer betydelige kostnader som i verste fall reduserer muligheten for at tiltak som vi allerede vet fungerer blir gjennomført. Er dette for å bringe oss til taushet?

I dette innlegget spør vi hva vi skal mene om avkriminalisering av brukerdosen.

Evidens

Flere er bekymret for konsekvensene av avkriminalisering. Fordi det er nærliggende å tro at avkriminalisering kan bli oppfattet som aksept og legalisering. Ser vi nærmere på følgene av et mulig frislipp av illegale stoffer, er det dessverre lite dokumentasjon. Det foreligger imidlertid noe erfaring fra land som har legalisert cannabis. En svensk studie viser en tendens til en generell økning av konsumet, basert på målinger i land med legalisering, særlig blant yngre voksne. Rapporten sier også at legalisering ikke har lykkes i å redusere omsetning slik at det svarte markedet forsvinner. Det svarte markedet består, men med noe lavere pris.

Det er bare to land, Canada og Uruguay, samt 10 delstater i USA, som pr i dag har legalisert bruken av cannabis, mens det er flere land som har avkriminalisert bruken.

Et sentralt spørsmål er om avkriminalisering av brukerdosen, kan føre til at mange utsatte opplever at dette innebærer en legalisering?

Endret holdning til rus

Vi har forhørt oss litt i miljøet i Trondheim og skjønner at det ikke ser så lyst ut. Eldre i miljøet viser til en klar trend den siste tiden, og det er at stadig yngre tenåringer trekkes inn i miljøet. Den politiske debatten det siste året med avkriminalisering av brukerdoser, har allerede slått rot, blir vi fortalt.

Det kan virke som om flere ungdommer er påvirket av den liberale holdningen til brukerdoser.

Hjelp, ikke straff

Det er ingen tvil om at folk som sliter med rusavhengighet, har krav på hjelp, empati og forståelse, uten fordømmelse eller straff. Dette er en praksis som i stor grad er innarbeidet i Norge. Straffelinja som er grundig debattert i tidligere forslag til rusreform, er ikke rus-tematikkens viktigste utfordring. Politi og strafferegimer som fengsling forekommer, men i liten grad ved rusbruk alene. Her treffer reformen dårlig.

I et informativt innlegg i avisa Klassekampen 25.aug, skriver Ragnar Kristoffersen, forsker Institutt for kriminalomsorgsstudier , følgende om straff ved bruk av narkotika:

Her er noen fakta: Ifølge kriminalstatistikken har det ikke vært avsagt en eneste ubetinget fengselsstraff for bruk siden 2018, og det året ble det avsagt kun én dom, på 24 dager. I 2019 ble det avsagt tre fengselsdommer for mindre besittelse av narkotika, med en samlet straffeutmåling på 39 dager fengsel. Året etter var det ingen slike dommer. Med andre ord: Selv om narkotikabruk fortsatt er straffbart i Norge, fengsler vi ikke lenger rusbrukere fordi de bruker ulovlige rusmidler. Det er en utbredt feiloppfatning.

Det utøves i liten grad straff ved bruk alene, men allikevel har temaet fått stor plass i politiske debatter og i media. Hvilke konsekvenser har det fått?

Hva skjer?

Vi er nysgjerrige på hva folk tett på rusfeltet selv mener om ovennevnte sak, og deler en kopp kaffe med besøkende i det åpne fellesskapet i Vår Frue Kirke. Organisert av Kirkens Bymisjon.

«Sett dere ned her sammen med oss», inviterer en gruppe eldre menn,» vi kan vise dere noe». De nærmeste kirkebenkene er fylte av folk av alle slag, noen alene, noen i grupper. Mange er besøkende og turister, men langt de fleste faste stamgjester som ofte er innom. Vi finner plass ved bordet og takker ja til en kopp kaffe.

Vår Frue kirke. Foto Svetlana, Dreamstime.com

Det er formiddag og kirka fylles med turister fra cruiseskipene. Folk som vil besøke den gamle middelalderkirka. Vi får servert nystekte vafler, så mange plater vi orker, så mye kaffe vi trenger. «Straks er de her, langerne». Blir vi fortalt. «Alle vet hvem de er, og vi kan peke dem ut for dere». «De henter stoffet fra kontainere som står på faste steder» «Alle vet hvor».» Flere av disse kommer fra utlandet. De har avtaler med yngre folk som utfører salg på oppdrag. Springere kalles de. Flere av disse er unge som er nye i miljøet, de utnyttes. Og spesielt er det mange på dager med trygdeutbetaling». «De ungene kan selge brukerdoser uten å bli straffet. Det er innarbeidet nå».

Vi kjenner på tillit og fortrolighet i samtale med disse kloke mennene. Vi forteller om oss selv, at vi er to damer, som har tatt tak i arbeidet med en ny rusreform i et nystartet politisk forum. Mennene er lavmælte, med autoritet i kraft av sin livserfaring og trygghet. De er sterke i sin formidling, og poengterer at de ikke er imponerte over den politiske behandlingen som utspiller seg.

«Flaut», mener de. «Gå til saken, sakens kjerne, slik at vi kan bygge folk». «La disse unge får seg et arbeid» «Ta dem med ut i livet, på arbeidsplassene, på båtene, til sjøs»

Hva må til?

Rusproblemer et ikke løsbart før langerne er tatt, slik at det settes en stopper for omsetning og salg.  «Det finnes dessverre en stor omsetning også av legale rusmidler, hvor eldre får store doser av legene sine» blir vi fortalt. «Stoffer som pasienter selger videre for å sikre seg nødvendige tilskudd til lave inntekter». «Eller situasjoner hvor enkelte blir presset til å be om vanedannende medikamenter fra fastlegen, mens det er andre, ofte nære familiemedlemmer, som misbruker medisinene» De eldre blir på denne måten satt under press og utnyttet. Dette er problemstillinger vi drøfter sammen i benkene i Vår Frue Kirke. De presise spørsmålene som gir konkrete svar.

Vi svikter det forebyggende arbeidet når kontainere står fullastet og langerne har frie marked. Det fører naturlig nok til at vi blir nysgjerrige på hva som hindrer politiet i å sette en stopper for omsetningen? Vi trenger å se nærmere på hvilke ressurser politiet har til å følge opp disse sakene? Og hvordan de vurderer hva som er en brukerdose og hva som er salgsvare?

Inntil videre er det avkriminalisering alt dreier seg om, mens unge folk som fortjener mening og innhold, fristes inn i rusmiljøet. Vi har en lang vei å gå.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.