Helse- og sosialpolitisk Forum i Rødt Trondheim har studert ruspolitikk, brukerne og fagfolka sist vinter. Gjennom en artikkelserie i TrønderRød vil vi gi vår stemme til de av oss som sjelden blir hørt med mål om endring.

Rusmisbruker ensomhetens sykdom

Utenforskap er et stort folkehelseproblem hvor blikket for helhet og menneskets egenart er fraværende. Det er nytteløst å kna dette inn i diagnoser. Det angår barn som opplever fattigdom og dårlige oppvekstsvilkår, med varige traumer. Det har konsekvenser, i verste fall med følgefeil, som innebærer gjentatte tapsopplevelser, svekket selvrespekt og utenforskap. Utenforskap som følge av rusmisbruk, rammer særlig mange sårbare menn. Menn som kan være utsatt for store forventninger og press med krav om fleksibilitet. I en kultur uten et godt språk for følelser og utfordringer, er det lett for at rusen blir et fristed.
I et større perspektiv blir folks rusproblem viktige samfunnsspørsmål som krever politisk handling og tiltak. Vi må studere fenomenet ved å ta utgangspunkt i de mange fortellingene om rusmisbruk og krevende psykisk helse. Slik at vi kan omskrive fra de enkelte skjebner, til å forstå samfunnsstrukturer som forsterker problemene med økende psykisk uhelse blant folk.
Utenforskap blir sett på som både en av årsakene til, og resultatet av, rusmisbruk. Noe som i manges øyne angår de andre. De andre, med en lidelse, som kan tyde på svakhet med fravær av egen styrke. Noen mangler mestring av egne følelser og vansker med mellommenneskelige relasjoner. Rusmisbrukeren er en taper overlatt til seg selv. For når blir vi egentlig ansvarlig i et samfunn for de som faller utenfor? Kapitalismen er ingen vakker fortelling om et likeverdig samfunn. Kapitalismen er et system der den enkelte må selge sin arbeidskraft. Noen er dømt til å tape i dette spillet.

Økonomisk svik

Samfunnet vi lever i verdsetter sine borgere først og fremst fordi de er lønnsomme. Det er utfordring for mange syke, særlig for de med rusrelaterte og psykiske lidelser. De faller i sosial status med svekket sosialt sikkerhetsnett.

Tap av arbeidsevne som gjerne følger med lidelsen, gir ikke nødvendigvis rettigheter i NAV. Krav til behandling og oppfølging som ligger til grunn for sykepenger og arbeidsavklaringspenger, kan glippe, som en følge av uhensiktsmessige behandlingstilbud, eller dårlig progresjon og prognose. Stabiliteten og forutsigbarheten man så sårt trenger, svikter, og den sykemeldte faller utenfor som en byrde for samfunnet.

Dette er et kors å bære, et tap, som sjelden kan repareres ved samtaleterapi og gode intensjoner. Det fordrer konkrete tiltak for å sikre levestandard og trygghet, som er avgjørende for å komme i posisjon og motta behandling.

Integreringstiltak for folk som har vært i behandling

Ved Brygga i Trondheim hører vi fortellinger om gode strategier for folk som skal ut i jobb. Her etableres tiltak for tidligere rusavhengige, som er i oppfølging med mål om utdanning og arbeid. En av de ansatte forteller om folk som trenger noe å holde fast i, et felleskap i rusfrihet med mening. Det handler ofte om folk med utsatte liv, hvor mobbing og utenforskap har satt dype spor. Alt for ofte har mange lidd overlast med tidlig mobbing som årsak til rusmisbruk. Brygga er et av flere solide tilbud i Trondheim.


Det handler om tap av livsglede og strev med økonomi, bosted og mat. I Trondheim finnes tilbud som sikrer at alle som trenger det har overnatting og gratis matservering hver dag på noen av de faste møtestedene i byen, slik at ingen uten midler trenger å sulte. Det er en situasjon vi kan være stolte over. I regi av kommunen, men mest av alt ideelle organisasjoner som har en forutsigbarhet i drift som sikrer en av de mest sårbare gruppene.

Uten bolig ingen livsmestring

Vi blir fortalt sterke historier om livsløp og om uverdige livsbetingelser. Et av disse handler om forutsigbar bosituasjon. En kommunal leilighet er kostbar. Noe avhengig av standard på leiligheten, forteller en av våre kontakter. Han betaler kr 11.000,- for en leilighet på 50 kvm. Det sluker stort sett hele stønaden eller inntekten. Men på tross av kostandene er det viktige med kommunale botilbud, og kanskje kommunen vil åpne opp for at flere får tilbud om leiligheter?

Dette er et inntrykk vi har etter møter med folk det angår.
Vi som har tatt debatten om rusreform og rustematikk, har gjort undersøkelser i Trondheim som viser at det er mange fullverdige og gode tilbud. Det setter vi pris på. Men det er åpenbart på sin plass å sørge for en bedre samkjøring og forebygging, for å hindre at flere trekkes mot skadelig bruk av rusmidler. Her er mye ugjort. Vi trenger å forstå for å bekjempe de krefter og holdninger som skaper rusavhengighet med varige skader, og tap av utfoldelse og mestring.

  1. Fint at Eli Wæhre tar dette temaet. Med meir enn 20 års erfaring i første linje i byen er dette velkjent.
    Situasjonen for dei rusavhengige/psykisk sjuke er langt betre i Trondheim enn eks. Oslo.
    Men det er ingen grunn til å senke innsatsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.