Du dør ikke av ulikhet er tittelen på kronikken fra Ruth Eva Jørgensen og Torkild Hovde Lyngstad i Klassekampen 17. november. De har testet den såkalte Wilkinson-hypotesen om at økonomisk ulikhet i seg i selv er helseskadelig, fordi den gjør noe med et samfunn og en befolkning. De finner at levealder ikke har blitt rammet av ulikhet i seg selv i Norge.

Les også Steinar sin artikkel Urovekkende Store Sosiale Ulikheter

Men tittelen er kanskje misvisende. Den antyder at økonomisk ulikhet ikke er et problem. Men det de har studert er bare ett snevert aspekt. Mange dør for tidlig på grunn av unødvendige og urettferdige økonomiske ulikheter i Norge. Menn med lavest inntekt har 13 år kortere levetid enn de med høyest inntekt. For kvinner er tilsvarende omtrent ti år. Og forskjellene har økt betydelig siden 1960-årene.

Hadde vi virkelig forventet at Wilkinson-hypotesen ville gjøre seg gjeldende i den nordiske velferdsstaten? Selv om økende økonomiske forskjeller er en betydelig utfordring også her til lands, har de altså så langt ikke forringet samfunnets kvaliteter og strukturer i den grad at det påvirker den generelle dødelighet. Men forskjellene i kapital og makt begynner definitivt å prege utviklingen, og spørsmålet er om det er mulig å snu den.

I tillegg preger milliardærer i andre land i økende grad helsetilstanden i Norge. Den negative helsetrenden vi ser blant ungdom og unge voksne i Norge nå, synes å være tett knyttet til sosiale medier og deres helseskadelige effekter.

Mer interessant enn å studere Wilkinson-hypotesen i Norge, er kanskje å sammenligne Norge med et annet rikt land, USA. I USA har forskjeller i penger og makt preget samfunnet lenge, med store konsekvenser. Levealder-økningen har stoppet opp og snudd. Tilliten er forvitret. Ingen politiske krefter som kan løse vanlige folks utfordringer kommer til makten.

Økonomiske forskjeller påvirker dessuten langt flere helsemål enn dødelighet. Wilkinson sammenlignet også amerikanske delstater, og viste at i stater med større inntektsforskjeller var det flere problemer med forhold som kriminalitet, drapsfrekvens, fengslingsrater, dropout fra skolene, skoleprestasjoner, ungdomssvangerskap, lav tillit (sosial kapital), rus og psykiske lidelser og lav sosial mobilitet.

Dette understreker at økonomiske ulikheter ikke kan bagatelliseres og at vi er på feil kurs. Som Jørgensen og Lyngstad påpeker: Hvis økningen i økonomiske forskjeller fortsetter, kan de komme til å påvirke dødeligheten i seg selv også her hjemme.

Innlegget er tidligere publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.