I går vedtok styret i Helse Midt-Norge å utsette innføring av Helseplattformen i nye helseforetak. Dette var ikke overraskende, sett i forhold til alle problemene brukerne av det nye journalsystemet har fortalt i pressen. Det nye er styrets begrunnelse, i følge uttalelser fra styreleder Odd Inge Mjøens til Adresseavisen.

Jeg er overrasket over at det har vært så store problemer, det må jeg si. Jeg forventet at det skulle være oppstartsproblemer, slik det er vanlig ved innføringen av IT-prosjekter, men de har vært større enn forutsatt.

sier styreleder Odd Inge Mjøen i Helse Midt-Norge til Adresseavisen, som trekker fram upresis styringsdata og problemer med e-meldinger som de største overraskelsene.

Les mer om Helseplattformen i TrønderRød

St. Olavs Hospital har mistet økonomiske oversikt med den nye plattformen

På toppen har det vist seg umulig å hente gode styringsdata – deriblant sentral informasjon om hva St. Olavs hospital «tjener» på pasientbehandling – etter at det nye pasientjournalsystemet ble innført i november»

står det i Adressa.

Helseforetaksreformen, som ble innført av Stoltenberg 1 – regjeringa i 2001, forutsetter at sykehusene skal finansieres ved en stykkprismodell. Man gikk også bort fra offentlige regnskaps-, budsjett- og plansystemer og tok i bruk regnskapslovens prinsipper. Vi skjønner derfor at det er alvorlig når styret ikke har kontroll på inntektene.

Ifølge NRK koster det sykehuset 25 millioner i uka at sykehuset ikke er oppe i full aktivitet, etter innføring av plattformen. Uttalelsen til styreleder Odd Inge Mjøen i Adressa, forteller oss at dette er usikre tall. Samtidig signaliserer selskapet Helseplattformen AS merkostnader ved utsettelser. Prisen på et halvår utsettelse på St. Olav, var 200 millioner. Vi begynner å se konturene av en økonomisk smell som ingen ser rekkevidden av.

Hvem skal betale kostnadene?

Når St. Olav rapporterer at dem ikke er i full aktivitet skjønner vi at mange behandlinger blir utsatt. Kritikken av systemet tyder på at denne aktiviteten vil bli permanent lavere, så lenge Helseplattformen er i bruk. Samtidig er det usikkerhet om noen pasienter blir «avglemt» når det er problem med kommunikasjon, med det nye journalsystemet.

Helsearbeidere både i den kommunale legevakta og på flere av sykehusets avdelinger har meldt om problemer. Det er imidlertid ingen som har insinuert at det er snakk om boikott av det nye systemet. Vi tror vel heller at alle involverte strekker seg lagt for å få flyt i behandlingen av pasienter. Ansatte vil på den måten betale mye for en feil anskaffelse.

Det blir nok mange basketak fremover om hvordan de økonomiske overskridelser skal dekkes opp. Selskapet Helseplattformen AS eies av Helse Midt-Norge, Trondheim kommune og en håndfull mindre kommuner. Disse er som brukere av plattformen også rammet med redusert kapasitet. Vil staten bidra? I første omgang vil nok staten bli forelagt mangelfulle rapporter på produksjonen ved St. Olav, ettersom plattformen gir utilfredsstillende oversikt.

Styret i Helse Midt-Norge seg selv nærmest?

Et nytt tankekors dukker opp etter uttalelsene fra Odd Inge Mjøen til Adressa i går. Fagfolk på alle nivå i organisasjonen har meldt om kritisk svikt både i forhold til pasientsikkerhet og funksjonalitet. Fra styreleder i Helse Midt-Norge og ledelsen i Helseplattformen AS har det hele tiden vært bagatellisert som innkjøringsproblemer.

Nå trekker imidlertid styreleder fram «upresis styringsdata» som så kritisk at systemet ikke må innføres i flere helseforetak.

Hvor seriøst har egentlig styret satt seg inn i alle problemene fagfolkene har rapport? Blir problemene ikke synlig før styret selv ikke klarer å få ut sine egne rapporter?

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.