Velferd og verdig sosial helsepolitikk, med bruk av erfaringskompetanse.

I norsk helsevesen, finnes pasienter med lang psyke-historikk som føler mindre optimisme rundt egen helse-fremtid enn andre pasientgrupper. Den største bekymring er for de mest sårbare, som i Nav har fått merke innstramming av stønader og rettigheter den siste tiden. Vi har fortsatt annenrangspasienter, et klasseskille mellom somatikk og psykiatri.
Bruk og inkludering av erfaringskompetanse har stagnert i Trondheim , selv om helsedirektoratet bevilger store beløp til psykisk helsefelt
Rollen er løftet frem som et viktig satsingsområde, også av helseministeren, men har ikke utviklet seg her i takt med de største byene?
Et fåtall jobber i rollen her i Trondheim, og de ser mørkt på en fast rekkruttering, eller mulighet for fremtidige kolleger på feltet.
Noen må ta helhetlig ansvar.
Hvilket rapporteringssystem kreves som oppsummering når arbeidet utføres? HVOR satses det på ERFARINGSKOMPETANSE med kontinuitet for brukeren? Et helseprosjekt, hvor brukere og behandlere utvikler tjenesten sammen.
Det utdannes og ansettes i mange titall i Bergen og andre byer, hvorfor ikke her?

Recovery er en filosofien som betyr at individet skal finne verktøyene for å hjelpe seg selv– Er Trondheim i stand til å hjelpe seg selv?
Vi har en rekke fasiliteter, bipolarklinikken, treningsklinikken og et hypermoderne akuttmottak, og andre fasiliteter som ikke nevnes her. Utvikling av pionerrollen og holdningen til erfaringskompetanse i fagmiljøene i Trondheim må styrkes.  

HVORFOR:
Hovedsakelig fordi tjenesten er skåret inn til beinet, det mangler folk, og Trondheim har et lite og begrenset tilbud av 
erfaringsbasert omsorg.
En hjelp som øker selvstendighet og håp hos denne gruppen.
Sammenlignet med lignende byer av samme størrelser står det dårlig til.
Pakkeforløp og kort behandlingstid, er sannheten 
UANSETT hvor du befinner deg i psykiatrien. 
Er dette farlig? 
Jeg sier at svaret er JA. Utviklingen er uansvarlig, og koster samfunnet liv.
I nyhetsbildene leser vi om knapphet og innstramminger, jeg har snakket med behandlere på DPS Nidaros, de opplever markant økning til poliklinisk behandling. Denne gruppa trenger håp og bekreftelse gjennom erfaringsutveksling, vedsiden av den ordinære behandlingen.

Erfaringskompetanse skaper reell tro på bedring. Mange steder blitt en boomerang til helhetlig vekst. Tidligere
psyke klargjøres for helsevesenets benyttelse. Fagmiljøene får kolleger med erfaringskompetanse, som kan åpne tidligere stengte dører.

I Trondheim fins ulike ambulante behandler-team, et kalles Mestring, et annet kaller seg RECOVERY TEAM. Konseptet ligner mye på hjemmesykepleien, men er innen psykisk helse og rus. Jeg jobbet på det ambulante teamet Part, hvor jeg brukte mine erfaringer. Da jeg endelig begynte å få igang en erfaringsbasert samhandling mellom behandlerne og brukerne, stanset lønnsmidlene opp. Slik har det gått for de fleste av erfaringskonsulentene i Trondheim. Uverdig for alle involverte, særlig brukerne, som får tillit til hjelp med egenerfaring. For så å miste den.

De som trenger mye hjelp og bistand fra helsevesenet ønsker modernisering og utvikling.  MEN, frykten er at modernisering går ut over hjelp og tilrettelegging av individuelle behov. En god tilvekst er å ansette erfaringskonsulenter, som akkurat nå har lite utvikling i Trondheim, sammenlignet med resten av landet.  Det krever god veiledning og kompetanse, og rekruttering, for å få dette inn en fast ramme.

PÅ NAPHA’s nettside kan du lese:
«Recovery er en dypt personlig, unik prosess med endring av egne holdninger, verdier, følelser, mål og ferdigheter og/eller roller. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som en lidelse forårsaker.
Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv.»

NAPHA = Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse. Virksomheten formål er at mennesker med psykiske og sosialt relaterte lidelser og problemer over hele landet skal få hjelp og behandling fra kunnskapsbaserte og samhandlende tjenester der de bor. 

Napha har nå vært i Trondheim i 10 år, jeg har selv hospitert der. Min bestilling er klar; 
sett krafttaket inn mot de med skoene på, her i Trondheim. En kort fysisk brobygging, da alt ligger i nær avstand. Brua må bygges. . Det trengs mobilisering og inkludering. 

Brukermiljøene ønsker seg at Napha nærmer grasrota, som prioritet i sikring av god tjeneste.

Nasjonal faglig retningslinje har tre tydelige punker som understreker akkurat det, helsedirektoratets 3 mål er:

  • Hindre uønsket variasjon og sikre god kvalitet i tjenesten
  • Sikre riktige prioriteringer i tjenesten
  • Løse samhandlingsutfordringer og sikre helhetlige pasientforløp

Egenandel og medisiner har blitt dyrere, samtidig som trygd og AAP er redusert. De totale levekostnader for de utenfor arbeidslivet har økt i 2019.  Det er bekymringsfullt, og det skaper press der det tåles minst.   

I Bergen har de etablert både skole og mange arbeidsplasser for folk med erfaringskompetanse. De som har reist seg og fungerer bra, hjelper likesinnede tilbake på beina igjen. Dette gir god samfunns-«effekt», både for de som mottar hjelp, men også for de som gir hjelp. Det er høy uføregrad og lange sykeperioden blant psykisk syke. Flere må å forstå hvordan brukermedvirkning skapes , og gevinsten som lander på begge sider av bordet. Dette kan gi et stort løft. Trondheim har drevet slike prosjekter siden 2009, og per nå, finnes kun en fast ansatt ved Lade behandlingssenter. 

2 mai 2019 åpnet «Recoveryskole» i Bergen, hvor de har fokus på kosthold og fysisk aktivitet.
Deres mantra er likeverd mellom fagfolk og brukere. Det finnes mange recovery prosjekter omkring i landet, og vi ønsker oss noe lignende Bergens-modellen her. 
Problemet ligger i rota, avstanden mellom fagledelsen og brukermiljøene er for stor. Sykehusledelsen bør kunne forklare hvorfor de ikke kan kombinere og bruke erfaringskompentanse som ekstra hjelpemiddel. Implementering av «erfaringskonsulentrollen» er sosialøkonomisk, og må innføres riktig. Mange har jobbet i usikre kontrakter i Trondheim, og flere kunne nok tenke seg jobben tilbake, hvis de ble tilbydd fast ansettelse.
Nå taper alle parter. Helsevesenet trenger tilbakemelding fra de med skoene på, brukerne trenger at deres stemme blir hørt.

Helsevesenet; trenger flere verktøy, og når utviklingen er stabil og positiv andre steder, la det få innpass her også. Trondheim finnes ingen kommunal, helhetlig satsing på erfaringskompetanse i psykiatri og rus. De som jobber, føler seg «alene» i rollen, og har få eller ingen kolleger.

«Alle har en psykisk helse, alle kan bli rammet. Vi må skape en folkebevegelse mot psykisk u-helse, hvor felleskapet fremmer et bedre helsevesen. «

Psykiatri og rus er sammensatt og krever en individuell oppfølgende tjeneste.
Recovery starter i rota, med riktig gjødning, sånn at greinene vokser & brer seg utover.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.