Det framgår av vedtak i Oslo bystyre at kommunen nå vil søke regjeringen om at Oslo blir prøvefylke for rusreformen som ble nedstemt i Stortinget i fjor.

Det viktigste punktet i Solberg-regjeringens reform var spørsmålet om en generell avkriminalisering av bruk og innehav av narkotika til eget bruk. Det spørsmålet ble nedstemt ved stortingsvedtak. Regjeringen er allerede i gang med å utarbeide sin egen forebyggings- og behandlingsreform, hvor spørsmålet om avkriminalisering vil bli behandlet. Inntil videre er loven ikke endret. Bruk og innehav av narkotika til eget bruk er fortsatt forbudt og straffbart, og vil forbli det inntil loven eventuelt blir endret. Vi oppfatter forslag om «prøvefylke-ordning» først og fremst som et ønske om å holde saken «varm».

Det hevdes at Oslo kommune vil forsøke å komme til forståelse og samarbeid med politiet. Politiet har jo allerede et godt samarbeid med Oslo kommune, men de har heller intet ønske om eller mulighet for å omgå loven.

Stortinget vedtok at det skal opprettes rådgivende enheter for narkotikasaker i alle kommuner. Dette er tiltak som Oslo kommune i bydelene umiddelbart kan gjennomføre. Hvor mange slike enheter er opprettet, og hvor stor og tverrfaglig bemanning har de? Hvilke midler er det bevilget for å opprette disse enhetene?

I mediaomtalen blir det også nevnt at Oslo ønsker å avskaffe frivillige ruskontrakter. Det betyr at ungdommer som ønsker seg ruskontrakt med kommunen ikke lenger vil få dette tilbudet. Hvorfor ikke? En ruskontrakt har for den enkelte ungdom flere funksjoner, f.eks. at man retter opp et tillitsforhold til foreldre eller lærere etter avdekking av narkotikabruk, eller rett og slett for å gi ungdommen et alibi overfor røykepress fra de andre i gjengen. «Jeg kan ikke røyke, fordi jeg går på kontrakt». Dersom de frivillige kontraktene blir avskaffet, vil det eneste alternativet for en ungdom som ønsker å bli rusfri være å gå til politiet, eller at politiet gir påtaleunnlatelse på vilkår om ruskontrakt. Kan dette være en god tilnærming?

Når det gjelder omtanken for de rusavhengige, så deler vi den fullt ut, og her er det mye å gjøre i Oslo. Boliger med oppfølging, sysselsettings- og opplæringstilbud, kortere ventetider til behandling osv. Det er nok å gjøre, selv om avkriminalisering ikke blir realisert med det første.

Artikkelen var tidligere publisert i Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.