Arbeidet med rusreformen har engasjert mange til debatt de siste åra. Dessverre har spørsmålet om avkriminalisering/legalisering krevd hele oppmerksomheten. I Trondheim har Helse og Sosialpolitisk Forum i Rødt sett på rus-tematikken i et større perspektiv, og funnet mange svakheter og direkte feil i arbeidet som er gjort. Vi spør; er rusreformen en avledningsreform?

Det er flere mangler i reformen

– Rusreformen lar vær å ta opp alkohol, og misbruk av lovlige rusmiddel, som utgjør det avgjort største rusproblemet vi har. Er dette mot bedre vitende?

– Vi mener man må møte de som sliter med rusavhengighet, med hjelp, empati og forståelse, ikke fordømmelse og straff. Norge har innarbeidet strategien godt fra før, mens straffelinja som rusreformen tar opp, er i liten grad praktisert. Politi og strafferegimer som fengsling forekommer i liten grad ved rusbruk alene. Her treffer reformen dårlig.

-Reformen som nylig har vært oppe til behandling viser at veien til hjelpeapparatet må være kortest mulig. Lovmessig er det ivaretatt i Pasientrettighetsloven som allerede sikrer retten til behandling av ruslidelser. Utfordringen er at kommunene som har ansvar for behandling, presses til å skjære budsjettene ned til beinet for denne gruppa som ofte ofres. Dermed står kommunene igjen med mange menneskers liv og helse på samvittigheten.

-Rusreformen omhandler som nevnt stort sett forslag om avkriminalisering. Er dette egentlig en avkriminaliseringsreform? På bekostning av at sentrale virkemiddel og tiltak i behandling og forebygging tas opp.

-Flere partier bygger sine forslag på kunnskapsbaserte tiltak og behandling, uten at det vises til kilder. Vår erfaring viser at det nesten ikke eksiterer forskning på rusfeltet. Enda et paradoks. Da ruslidelser er et av våre vanligste lidelser.

-Vi understreker at reformen handler om et felles mål om å redusere skadelig inntak av rusmidler. Hva mener pasientene selv? Hvem har spurt?

Ny rusmelding i 2023

Regjerninga legger nå opp til en ny rusmelding i 2023 hvor de vil gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet. Arbeidet starter opp i løpet av nærmeste ukene. Hensikten er en ny nasjonal reform med helhetlig tilbud og behandling.

Vi tviler ikke på at intensjonen er god, og at det er mulig atter en gang for byråkratiet og politikere å fordype seg i dokumenter og framtidsplaner. Det er som kjent mange og sammensatte spørsmål som beskrevet i innledningen. Her ligger det til rette for politiske analyser nok til utallige rapporter. Paradokset er imidlertid åpenbart, mens regjerningen bruker verdifull tid og ressurser til planlegging, legges kommunale tilbud ned. Budsjettene strammes til og alt for mange tidligere politiske vedtak, treneres.

Kommunene har nøkkelen

Det er som vi vet kommunene som har hovedansvaret for arbeidet i rusfeltet. Vi er fortvilet over å se at gode tilbud her i Trondheim strupes. Som Furulund, Kvamsgrind, Lade Behandlingssenter og mange flere. De utgjør vår tyngste kompetanse med et unikt erfaringsgrunnlag, tett på brukere og pårørende.

Ansvarlige i kommunen vet like godt som vi at det ikke handler om fravær av planer. Vi kan dokumentere anerkjente modeller som kommunene kan bygge på, både 12-trinnsmodellen for behandling, og pakkeforløpet for behandling og oppfølging.  De fleste tanker er tenkt. Målene er helhetlig. Det er økonomien som svikter, ikke planene.

Det er trist, fryktelig trist, å avdekke de faktiske forhold som rusmisbrukere lever under. Det er trist å avdekke utfordringer med alkohol som er underkommunisert som vårt største rusproblem. Det er trist at vi ofrer menneskeverdet til mange som ikke kan stå opp for seg selv eller sine, som lever i en blindsone vi går utenom.

Meldinger og reformer derimot, har vi nok av, de fyller livene til de folkevalgte i sine trygge liv.

Jens Solem og Eli Wæhre

  1. Et spennende innlegg. Hvis kommunene skal gjøre mer, trengs det mere penger og folk til å jobbe med rusbrukere. I tillegg til de nevnte instansene, vil jeg nevne NAV. De siste årene har det blit vanskeligere for rusmisbrukere å få trygdeytelser når de har rusproblemer og såkalte «lettere psykiske vansker». Køene til behandling i BUP og voksenpsykiatrien har økt. Vi kunne tidligere bruke trygdesystemet til å motivere til skolegang og behandling. Nå blir Kvansgrind nedlagt og det blir færre behandlingsplasser for rusbrukere. Men trygdesystemets rolle burde også nevnes i en spennende rapport.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.