Sykepleiere jobber å sykehjem, bo- og rehabiliteringssentre, helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, psykisk helsevern, i bedriftshelsetjenester, rådgivningstjenester og i Forsvaret. Sykepleiere har hovedansvaret i helsetjenesten i kommunene og leder sykehjemmene og hjemmesykepleien. Sykepleiere bidrar også til forskning og undervisning. Mads Bøhle er takknemlig for muligheten han fikk til å forme sin sykepleierrolle, i arbeidet med kreftsyke barn.

Som nyutdannet barnesykepleier la Mads merke til atriet i nyåpnede Kvinnebarnsenteret på St.Olav, «- her kan vi jo lage en utekino» tenkte han.

I september 2007 arrangerte han sammen med Kosmorama den store Film og Kinodagen. Barnekreftforeningen hørte om prosjektet og tilbød han stilling som aktivitør.

Mads skapte tittelen: Trivselsykepleier og startet i jobben i 2008. Han er den eneste i verden med denne tittelen.

En sånn stilling jeg hadde drømt om, min plan som sykepleier er å skape magiske øyeblikk.  Nå har det blitt mulig.  Som Barnesykepleier på St.Olav har rollen utviklet seg, på mange måter skaper han magiske øyeblikk i sykehushverdagen.

Mads har ingen fasit svar, men mener det viktigste er å tørre å være annerledes. Til morens fortvilelse går han alltid med caps, også innendørs og på jobb som trivselsykepleier , og har minst 70 ulike caps og hatter.

Caps er endel av «uniformen», og jeg husker godt engang jeg ble bedt om å besøke en gutt som lå på slutten, hvor jeg sto utenfor rommet å vurderte om capsen skulle av før jeg gikk inn:
» voksnenstemmen sa at jeg skulle ta av meg lua»
Rommet var fullt av sørgende familie. – jeg lot capsen være på, for  gutten sin del, han kjente meg best med capsen, og kunne bli urolig hvis jeg tok den av. Etterpå sa jeg unnskyld til foreldrene, som forstod hvorfor jeg ikke tok av lua.»

Hvorfor ble du barnesykepleier?
I barndommen lekte jeg at jeg var lege, småsøskena var pasienter, da satt vi under stuebordet og kjørte sykebil med sirener….  en rød tråd og lek gjennom barndommen.
Drømmen var å bli lege, men til syvende og sist ble det som sykepleier jeg får utspilt mitt virke.

Frirommet:
En pårørende kom til Mads og sa at hun trengte et rom hvor hun kunne få trekke seg unna sykehuset? Han bestemte seg der og da, at han ville skape et slikt rom. 3 år etter ble rommet innstallert på taket til Kvinne og barn senteret.

Gjennom kontakten med pårørende, så Mads behovet for et stille rom å kunne trekke seg tilbake til på sykehuset. Stille rom er det stor mangel av på sykehuset. Mads fulgte hele prosessen og var en viktig kontakt opp mot pårørende og St. Olavs Hospital.

FRIROMMET er prosjektet jeg ønsker å bli husket for når jeg dør, sier trivselssykepleier Mads Bøhle.

FRIrom er stedet der man kan finne ro og trygghet i en sårbar situasjon, et sted hvor man kan agere uten å begrenses av omgivelsene og personene rundt seg. Mest av alt skal FRIrom være et godt sted å komme til. Et sted som kan være med på å gi mot og krefter til å fortsette den viktige og vanskelige “jobben” som pårørende.
Les mer om: hvordan er det å jobbe med barn, kontra voksne?
Magisk øyeblikk:

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.