11. september 1973 sto USAs president Richard Nixon, utenriksminister Henry Kissinger og CIA bak et blodig militærkupp i Chile. Over 9.800 ble drept, titusener fengslet og torturert i løpet av de 17 redsels-årene general Augusto Pinochets junta regjerte.

USA hadde på nytt demonstrert at landet valgte fascisme framfor demokratisk sosialisme. Den lovlig valgte presidenten, Salvador Allende, hadde sittet ved makten for sosialistpartiet i tre år da kuppet skjedde. Han valgte å ta sitt eget liv framfor å overgi seg.

Deretter startet Pinochets terrorregime. 45.000 mennesker ble arrestert i løpet av kort tid. 7.000 av dem ble sperret inne på Chiles nasjonale fotballstadion i mange uker. (Se gjerne filmen «Missing»). De skrekkeligste torturscener utspant seg i idrettsgarderobene. Politiske aktivister ble brakt til militærleire, til skip og til ulike  konsentrasjonsleire.

Salvador Allende sammen med nære medarbeidere under kuppet.

Pinochets junta

CIA var spydspissen

I 1999 besluttet den amerikanske administrasjonen under president Bill Clinton at tusenvis av hemmelige dokumenter om USAs rolle i Chile skulle offentliggjøres. Disse inneholder detaljerte opplysninger om USAs innblanding i chilensk politikk.

En granskingsrapport utført for USAs utenriksdepartement, konkluderte med at CIA støttet tre ulike kupp-grupperinger etter at Allende ble valgt til president i 1970.

Etter kuppet takket Englands statsminister Margareth Thatcher Pinochet «..for å bringe demokrati til Chile». Allende hadde nemlig nasjonalisert industrien. For en fanatisk frihandels-liberalist som Thatcher, var dette en stygg forbrytelse. Trolig også for Nixon.

Sykelig anti-sosialisme

Allerede under Kennedy hadde USA ved flere tilfeller -sist ved valget i 1964 -finansiert høyresida og konservative media i Chile for å hindre Allende i å komme til makta. I tre valg lyktes det, men ikke i 1970. Alltid ble kampen mot «kommunismen» brukt som påskudd. I 1970 bevilget Nixon 10 millioner dollar via CIA for å så politisk og økonomisk kaos i Chile.

Undertegnede var 22 år og vietnam-aktivist da kuppet ble gjennomført. I Vietnam klarte som kjent USA å drepe over 3 millioner mennesker. De langt fleste ante ikke hva «kommunisme» var. Jeg husker jeg reagerte med sterkt sinne og redsel på kuppet i Chile. Jeg tenkte: «Allende, hvorfor har du ikke væpna folket?». Men det er jo ikke sikkert det hadde vært mulig.

Allende var nemlig president med knappest mulig flertall, og høyresida var sterk. Jeg tenkte også at det samme kunne skje i Norge. USA ville aldri la sosialister komme til makta på demokratisk vis her, heller. I dag har de snart baser over hele landet vårt, vi er på en måte halvveis okkupert.

Garvet politiker

Allende var lege og en garvet politiker. Han var med å starte sosialistpartiet i 1933. I 1937 ble han valgt til Deputerkammeret. Deretter var Allende helseminister i årene 1939–42. I 1945 ble han valgt til senator. Til sammen satt Allende som senator i fire perioder.

Med bare i overkant av en tredel av stemmene i 1970, hadde han imidlertid et svakt mandat. Dette bidro til å skjerpe kontroversene rundt regimets sosialistiske politikk. Allendes regjeringstid var preget av sosiale reformer, nasjonalisering av industrien og forsøk på omfordeling av rikdom. Men også av streiker, uroligheter, konfrontasjoner og økonomisk krise i tida fram mot kuppet.

Dødsskvadroner

Erling Borgen var NRK-korrespondent i Latin-Amerika i 1990. I Adresseavisen publiserte han for 11 år siden en artikkel: «40 år siden Chiles brutale militærkupp». I juni reiste Borgen til Pisagua i den nordlige delen av Chile for å rapportere fra åpningen av regimets massegraver. 

«Diktator Augusto Pinochet hadde opprettet en egen konsentrasjonsleir i dette området. Rett etter det blodige kuppet ble hundrevis av politiske aktivister fraktet hit ut. Mange av fangene kom aldri tilbake», skrev Borgen. 

«I 17 år hadde koner, ektemenn, sønner, døtre, besteforeldre og venner lett etter dem. De hadde spurt overalt. Sendt brev til militære ledere, spurt presten, legen. Alle de kom til å tenke på. Men ingenting, absolutt ingenting. De ble bare borte og forsvant under oppholdet i Pisagua-leiren».

«En av dem som overlevde Pisagua-leiren var legen Alberto Neumann. Han har fortalt om noe av det som skjedde der: «Vi fikk alle sammen sorte hetter dratt over hodet under avhør. Vi ble slått og sparket. De torturerte oss med elektrisitet». Som lege måtte Neumann være tilstede under mange av henrettelsene som fant sted».

Halv million flyktninger

Den styrtede presidentens nære støttespillere og venstresidens politiske ledere sto øverst på diktaturets arrestasjonslister. Det nyttet heller ikke å flykte til Chiles naboland. Til og med i USA drepte Pinochets agenter folk fra Allendes regjering.

Pinochet hadde laget en internasjonal dødsplan, der de mange militærregimene i Sør-Amerika sto klare til å myrde eventuelle flyktninger. 500.000 mennesker flyktet fra Chile og levde i eksil i over 16 år. 8.000 av dem kom til Norge.

De første dagene etter kuppet klarte mange av Pinochets politiske fiender å ta seg inn i flere av de utenlandske ambassadene i hovedstaden Santiago. Der ba de om politisk asyl. Den svenske ambassadøren Harald Edelstam lot mer enn 100 flyktninger få bo inne i Sveriges ambassadelokaler.

Avvist av den norske ambassaden

Borgen skriver: «Den norske ambassadør Julius Chr. Fleischer sa han nektet å slippe kommunister inn på norsk territorium. Han hadde dessuten en dårlig rådgiver i Norges generalkonsul i Chile, Ragnar Jarnholt. Generalkonsulen støttet kuppet».

«Jarholts hustru var også en glødende Pinochet-tilhenger. Da kuppet var gjennomført, bakte hun bløtkaker til de soldatene som bevoktet Norges ambassade på utsiden. Soldatene torde ikke å spise kakene, fordi de trodde de var forgiftet».

«Da det ikke var plass til flere flyktninger inne på den svenske ambassaden, tok Edelstam kontakt med sin norske kollega og ba Norge om å ta i mot fem flyktninger. Fleischer nektet. ”Jeg vil ikke ha kommunister inn her”, sa ambassadøren. Da skrek Edelstam: ”Du er en fascist”. Fleischer skrek tilbake: ”Og du er en kommunist”.

Pinlig for Norge

«At Norge nektet å ta i mot chilenske flyktninger ble selvsagt en pinlig sak for den norske regjeringen, skriver Borgen. «Daværende utenriksminister Knut Frydenlund tok affære. Etter flere juridiske vurderinger ble det konkludert med at Fleischer ikke kunne bli sparket. Isteden ble den erfarne diplomaten Frode Nilsen sendt ned for ”å styre ambassadens asylarbeid”, som det ble formulert».

«Ingen norsk diplomat har reddet flere menneskeliv enn Frode Nilsen. Raskt sørget han for å smugle 30 flyktninger inn på ambassadeområdet. Flyktningene var plukket ut i nært samarbeid med Chiles fagbevegelse og de forbudte menneskerettighets-organisasjonene. De var fremtredende fagforeningsaktivister, politikere og skribenter. Frode Nilsen så på de chilenske flyktningene som sine ”klienter”.

Endelig døde han

Augusto Pinochet ble paradoksalt nok utnevnt til forsvarssjef av daværende president Salvador Allende i 1973. Chile, som var i en økonomisk krise da Pinochet tok makten, opplevde sterk økonomisk vekst under juntaen, samtidig som klasseskillene økte.

I 1988 ble det holdt en folkeavstemning om Pinochet skulle fortsette som president. 55,99% stemte for at Pinochet ikke skulle fortsette. Valg ble holdt 14. desember 1989, og Pinochet gikk av som president 11. mars 1990.

Augusto Pinochet døde endelig 10. desember 2006 etter et hjerteinfarkt. Han ble 91 år gammel. Pinochet rakk aldri å bli dømt for de utallige mord-anklagene mot ham.

Kilder: Wikipedia, boka «Legacy of Ashes, The History of The CIA» av Tim Weiner, Erling Borgen «40 år siden Chiles brutale militærkupp».

Aviser i Santiago 1973

  1. Dette er en presis og meget god artikkel. Det er viktig påminning om nær historie som vi ikke må glemme.
    Det var altså USA, Norges fremste allierte, som stod bak dette kuppet. Bare et eksempel på brutalitet og krig
    som USA er skyld i så mange steder i verden. Det kan tyde på at det ikke er det lureste vi gjør når vi allierer oss med stormakta i vest. Men dette blir aldri debattert i Norge. Det hele er tatt for gitt. Problemet er nå akutt.
    Kuppet i 1973 var bare starten på år med terror, vold og drap. På uskyldige mennesker. Dette er godt skissert.
    Norge tok i mot flyktninger fra Chile. De flykta for å berge livet. Vi fikk tilført gode ressurser. Det kom vitskapsfolk, fagfolk, arbeidere og andre trivelige folk. De har tilført Norge mye.

  2. Noe av det verste med dette kuppet var at det trolig var unødvendig. Allendes regjering satt bare med et knapt mandat, og ville antagelig tapt neste valg. Så all drepinga og torturen kunne muligens vært unngått med litt reaksjonær tålmodighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.