I Norge har befolkningen nå fått kjenne på hva det vil si å være redd for å skulle komme til å mangle et eller annet av våre mange daglige nødvendigheter. Hvem har ikke, enten åpenlyst eller i all stillhet, hamstret dopapir og nødvendige medisiner? Når det kom til stykke, var det bare gjær og grov rug som ble borte noen uker fra vårt overfylte assortement. Alle får sin medisin. Det skyldes landets økonomiske muskler som baner oss veien fremst i importkøen.

Vi har altså fått kjenne på en ørliten usikkerhet når det gjelder morgendagen. Men er dette nok til å forstå hva Norge er en del av når vi støtter USAs krig mot Venezuela? En krig som har som formål at folket skal gjøre opprør og styrte den sosialistiske regjeringen fordi de mangler det helt nødvendige. En krig som er spisset slik at landet ikke skal få tak i mat, insulin og annen livsnødvendig medisin.

Da Covid 19 eksploderte, ba sjefen for FN-landene om å innstille alle krigshandlinger og isteden bruke ressursene på vår alles felles fiende, pandemien. For døve ører. Med NATO i spissen blir det oppfordret til det motsatte: stadig mer penger til militær virksomhet. Å dyrke fiendebildet blir ekstra viktig under en pandemi; det kunne nemlig hende at situasjonen fikk oss vanlige mennesker til å forstå det som er Naomi Kleins mantra, «Poverty amidst plenty is unconscionable» (This Changes Everything, 2014). Fattigdom midt i rikdommen er uakseptabelt. Eller, som Norges første sosialist, Marcus Thrane, sa det i 1850: Kall det hva du vil, men vi er nødt til å dele. 

I dag er det lille fattige, men samtidig så rike, Cuba som deler. Det er bare én grunn til at vestlige medier ikke forteller oss om Corona-pandemiens irrganger i Venezuela; det er til nå gått bedre enn i alle andre amerikanske land. Ved hjelp av Cuba har Venezuela gjennom 20 år systematisk bygget opp gratis helsetjeneste for alle. Landet har en infrastruktur når det gjelder både førstelinje- og spesialhelsetjeneste som sanksjonene ikke har kunnet rive ned, selv om bestilte og betalte medisiner uteblir, operasjoner avlyses og mennesker dør på grunn av dette. Nå ble det også lagt hindringer i veien for at landet skulle motta smitteverutstyr.  

Kina og Russland og langt de fleste landene i FN støtter ikke Vestens sanksjoner mot Venezuela. Hadde de det gjort, hadde Venezuela i dag vært USAs største militærbase. 

  1. Enig!
    Det er smertefullt å se Venezuelas lidelser påført av en fallende stormakt.
    Det kan bli Norges skjebne også. USA kommer som venn og ender opp som okkupant og stjeler det som er å stjele, velferdsstaten, olje, gass, uavhengighet og friheten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.