Russlands krig mot Ukraina aktualiserer kunnskap om de andre, tidligere Sovjet-republikkene i USSR. TrønderRød har tidligere skrevet om Georgia. Vi vil også belyse noen av de resterende 12 republikkene, som fra omkring 1922 til 1991 utgjorde «Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker», SSSR.

For nordmenn er Aserbajdsjan kanskje mest kjent for den blodige konflikten med Armenia om Nagorno-Karabakh-regionen. Noen vet kanskje også at Equinor (tidl. som Statoil) lenge har drevet oljeutvinning i Kaspihavet.

Aserbajdsjan er en republikk i Asia, den østligste av statene i Kaukasia. Innbyggertallet er litt over 10 millioner, de langt fleste er muslimer. Arealet er rundt 86.600 km2, litt større enn Østerrrike. Hovedstad er Baku, som er senter for landets oljevirksomhet og en av verdens mest forurensede byer. Til tross for oljeinntektene er Aserbajdsjan stadig et av de fattigste og minst utviklede landene i Europa.

Landet har en 713 kilometer lang strandlinje langs vestbredden av verdens største innsjø, Det kaspiske hav. Innsjøen er svært forurenset av utslipp fra oljebransjen. Aserbajdsjan grenser til Russland i nord, Iran i sør, Armenia i vest og Georgia i nordvest. «Aserbajdsjan» betyr «Ildens rike» -litt ironisk med tanke på all faklingen fra boreplattformene.

Ser mot vest

Aserbajdsjan har vært medlem av Europarådet siden 2001. Landet er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Europarådet, OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) og ECO (Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen for muslimske land i området).

Landet deltok ved opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater i 1991, men ble først medlem av organisasjonen i 1993. Aserbajdsjan inngikk i 1994 en «Partnerskap for fred» -avtale med NATO. Landet har vært medlem av Europarådet siden 2001. Norge har ambassade i Baku.

Samarbeid med Ukraina

Etter Sovjetsamveldets sammenbrudd etablerte Aserbajdsjan og Ukraina diplomatiske forbindelser. I 2001 grunnla de to landene «Organisasjonen for demokrati og økonomisk utvikling» (GUAM) sammen med Georgia og Moldova. Aserbaijdsjan hjalp også Ukraina med «sarkofagen» rundt Tjernobyl-reaktoren.

Etter Tyrkia og Israel er Ukraina en av Aserbajdsjans viktigtse militære samarbeidspartnere. Ukraina støtter landet i konflikten mot Armenia. Det bor rundt 32.000 ukrainere i Aserbajdsjan, og over 45.000 aserbajdsjanere i Ukraina.

Diktatur

På papiret er Aserbajdsjan en demokratisk republikk, men landet har blitt styrt diktatorisk av Alijev-familien siden 1993. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende i hæren. I tillegg utpeker han landets dommere. Det finnes ingen grense for mange ganger presidenten kan gjenvelges.

Korrupsjon og valgfusk er utbredt. Ingen av valgene i moderne tid godkjennes internasjonalt som frie og rettferdige valg. Den politiske opposisjonen er undertrykt. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, og regimekritikere blir utsatt for pågripelser og fengslinger.

Rettsvesenet er også preget av korrupsjon, og mishandling av fanger er vanlig. Det er rapportert om grov diskriminering av armenerne og andre minoriteter. Menneskerettighets-situasjonen omtales som bekymringsverdig. Myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter.

President Ilham Aliyev

Oljesmurt fattigdom

En annen utfordring for landet er at den økonomiske veksten er avhengig av olje- og gass-sektoren. Det gjør landet sårbart for svingninger i internasjonale oljepriser. Håp om generell velstand gjennom landets store oljeforekomster har ikke blitt innfridd.

Mer enn halvparten av landets innbyggere lever under fattigdomsgrensen.Det er også usikkert hvor lenge oljereservene vil vare. Myndighetene har derfor stiftet et oljefond, for å spare inntekter til senere generasjoner.

Konflikten med Armenia

I 1991 erklærte Nagorno-Karabakh seg som en selvstendig republikk. Dette utløste en krig med Aserbajdsjan som varte frem til 1994. Siden har området vært selvstendig med nære forbindelser til Armenia. Ingen land har anerkjent Nagorno-Karabakhs selvstendighet.

Mens oppmerksomheten er rettet mot den russiske invasjonen av Ukraina, har Aserbajdsjan eskalert sin aggresjon mot det armenske folket i Nagorno-Karabakh. Fra 8. til 19. mars frakoblet Aserbajdsjan gassforsyningen til mer enn 100.000 armenere. Været i regionen svinger på den tiden mellom minus ti og null grader.

Aserbajdsjan beskyter landsbyer, truer innbyggerne og hindrer matproduksjonen. Provinsen kan være på randen av en humanitær katastrofe. Fra dette området finnes det om lag 800.000 krigsflyktninger i Aserbajdsjan.

Angrepene kan føre til at Russland går med i krigen på Armensk side, ettersom landet er med i Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), ledet av Russland.

Oljehistorie

I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsakelig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til Den russiske revolusjon.

Oljeproduksjonen fra Bakuområdet og etter hvert andre deler av Kaukasus ble svært viktig for oppbyggingen av Sovjetsamveldet. Området var det viktigste målet for tyskernes offensiv i 1942, som endte med Hitlers første store nederlag ved Stalingrad (idag Volgograd).

Utbyggingen av offshore-sektoren i Det kaspiske hav har vært en stor økonomisk drivkraft for landet. Krigen mot Armenia svekket landets økonomi og den internasjonale handelen. I årene etter våpenhvilen begynte imidlertid økonomien langsomt å vokse.

Oljeplatform utenfor Baku

Statoil på vikingtokt

Etter Sovjetunionens fall i 1991 trodde man at oljereservene var brukt opp, men ved leteboring i Kaspihavet fant man brønner med opptil 14 milliarder fat under havbunnen. For å utnytte disse reservene ble det i 1994 tegnet «århundrets kontrakt» mellom aserbajdsjanske myndigheter og 33 utenlandske selskaper, deriblant Statoil.

Kontrakten ble verdsatt til 60 milliarder amerikanske dollar og fordelte lete- og utvinningsrettigheter. For Shah Deniz-feltet fikk BP og Statoil samlet 51 prosent av petroleumsreservene. I 1999 kom Statoil i gang med ordinær oljeproduksjon, og la samtidig frem planer om å bygge en oljerørledning Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) til Middelhavet via Tyrkia.

Senere viste det seg at oljereservene var vanskelig tilgjengelige, mange av prosjektene har blitt kansellert. I 2002 var det bare en av blokkene som hadde produsert oljemengder av betydning. Aserbajdsjans oljeproduksjon har falt fra om lag 1,0 million fat om dagen i 2009, til litt over 600 000 fat per døgn i 2020.

Likevel er olje er den viktigste eksportvaren og drivkraften i økonomien, og har ført til økonomisk vekst siden 1990-tallet. Ettersom olje har fått økt strategisk betydning har myndighetene i USA og det britiske oljeselskapet BP gått sammen om å øke produksjonen og bygge opp rørledninger.

Dagens Equinor har en eierandel på 8,56 prosent i Azeri-Chirag-Gunashli-feltet. I tillegg er selskapet medeier i rørledningen Baku-Tbilisi-Ceyhan som transporterer olje fra Baku til Ceyhan i Tyrkia.

Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan

Rusten økonomi

En av rutene på Silkeveien gikk gjennom Aserbajdsjan, og historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien. Aserbajdsjan har opplevd en rask økonomisk vekst etter at landet ble selvstendig. I 2006 var veksten på 34,5 prosent, den høyeste i verden på det tidspunktet. Veksten falt til nesten null i 2011, men har deretter tatt seg opp igjen.

I tillegg til utvinning av hydrokarboner, har Aserbajdsjan et landbruk som produserer bomull, frukt og grønnsaker. 55 prosent av Aserbajdsjan er dyrkbar mark. Landet har også noe utvinning av mineraler, blant annet jern, aluminium, bly, jern og sink.

Aserbajdsjan har samme problem med overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi som de andre tidligere sovjetrepublikkene. I tillegg har overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden, kombinert med miljø-ødeleggelser grunnet oljeutvinning, ødelagt mye av den dyrkbare jorden i landet.

Mange steder er drikkevannet forurenset. Strandområdene er sårbare for oversvømmelser, og de øvrige landområdene rammes tidvis av tørke. Imidlertid har Aserbajdsjanske myndigheter tatt initiativ til flere miljøprosjekter, og i dag er omfanget av den forurensede industrien redusert.

Sentralt og utsatt

Aserbajdsjan har en sentral beliggenhet mellom Europa, Asia og Midtøsten. Dette har ført til at området har vært underlagt en rekke ulike riker. Araberne erobret landet i 642, deretter har Persia, Russland, osmanere og lokale sjaher kjempet om herredømme.

Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. I 1799 inntok russerne Tbilisi i Georgia. Sjahen av Persia gikk til krig mot Russland for å gjenvinne Georgia, men endte med å tape Dagestan og Aserbajdsjan til tsaren. En avtale fra 1828 førte til at den aseriske befolkningen ble delt mellom Persia og Russland.

Aserbajdsjan hadde en kort periode som selvstendig stat i årene 1918–1920, og ble deretter innlemmet i Sovjetunionen. Under Josef Stalins terrorvelde i Sovjetunionen i 1930-årene ble mer enn 100.000 aserbajdsjanere drept eller sendt til arbeidsleirer. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble Aserbajdsjan igjen en selvstendig stat.

Sletter og fjell

Aserbajdsjan består stort sett av slettelandskap og høye fjell. Klimaet er subtropisk i landets sørlige og østlige deler. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. I de vestlige og nordlige fjellområdene er klimaet likt det en finner i Alpene.

Aserbajdsjan omfatter også eksklaven Nakhitsjevan, som ligger mellom Armenia og Iran. Nakhitsjevan har også en kort grense mot Tyrkia i vest.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.