Republisert med tillatelse fra steigan.no.

I 1993 skrev sosiologen Paul Yonnet dette om sin bok Reisen til kjernen av det franske ubehag: «Denne boken er en bok om død og angst. Fra første til siste side snakker boken om død, om forvitring. Ikke av individuell død, men av noe som er mye verre. Døden av det som gjør et individs død utholdelig fordi tross alt gir det mening å ha vært et ledd i den kollektive kontinuiteten. Det er denne følelsen av en bestemt menneskelig identitet som gjør at vi kan leve uten å utvikle en uutholdelig frykt for gruppenes fremtid». Det dypeste menneskelige ønske er å være en del av et felleskap med røtter og tradisjoner som utgjør noe større enn oss.

Tidens enorme demografiske og økonomiske prosesser skaper angst blant europeere. Men det som er slående er våre lederes likegyldighet. Den nasjonale tilhørigheten som gjorde oss stolte, har våre ledere erstattet med betegnelsen «majoritetsgruppe»; for dem er vi nå en gruppe blant andre grupper. Vår historie er for dem utelukkende historien om våre ugjerninger. De fortsetter å peke til EU som veien å gå, selv om EU forkrøpler våre nasjoner uten å tilegne dem ny giv.

Geoplitisk spill og NATOs fremtid

Europas vaksinasjonsfiasko er et godt eksempel: I motsetning til EU som gjerne spiller en geopolitisk lek på bekostning av sine borgeres helse, vaksinerer den lille republikken San Marino på rekordfart sine innbyggere med den russiske Sputnik V. Enda farligere, lar våre ledere NATO utnytte de nasjoner vi elsker som slagmark til USAs fremtidige krig. På sidelinje, krysser vi fingrene mens USA oppfordrer nå Ukrainia til nye krigshandlinger. Handlinger som kan eskalere til full krig med den russiske naboen.

Den 10. mai 2018 sa den franske presidenten at «hvis vi aksepterer at andre stormakter, inkludert allierte, inkludert venner, setter seg i posisjon til å bestemme for oss, for vårt diplomati og vår sikkerhet, så er vi ikke lenger selvrådige.» Emmanuel Macron tilføyde da at NATO var «hjernedød». Som vanlig varte hans bravader den tiden det tar å fullføre en valgkamp. Det er dessuten ikke NATO, men våre ledere som er hjernedøde. De er ikke i stand til å forstå at «NATO er en trussel mot Europa», slik den franske general Vincent Desportes tydelig sa allerede i 2019. Nå, med «NATO 2030» nylig presentert av Jens Stoltenberg, er trusselen klarere enn noensinne.

NATO – «Et Galskapens Tog»

Slik NATO-doktrinen har utviklet seg de siste årene, er atomkrig blitt integrert i alle kamptrinn. Fra 2015 var de første amerikanske antimissilene, med 24 Mk 41 bæreraketter, stasjonert rundt hele Russland. De var ikke lenger designet kun som defensive våpen, men også som offensive raketter. Nylig forsvarte en gruppe på ti eksperter utnevnt av Jens Stoltenberg utplasseringen i Europa av nye mellomstore kjernefysiske missiler utstyrt med B61-12 atombomber. Dette betyr at et taktisk atomangrep nå er en del av NATOs strategi, som betrakter Europa som sin fremtidige slagmark.

Det militære prosjektet «NATO 2030» ble gjennomgått av en gruppe tidligere høygraderte franske militære. Deres analyse ble offentligjort 11. mars i den månedlige avisen Capital som et åpent brev til Jens Stoltenberg. For dem er «NATO 2030» et «monument av falskhet» uten sidestykke. NATO et «galskapens tog som må stoppes før det er for sent». Men våre ledere har ingen innvending mot at USA alene kan ty til et kjernefysisk angrep som vil utradere vårt kontinent. For dem er jo Europas fremtid forseglet.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.