Vegard Bye, «Cuba-kjenner, forsker og forfatter» spår med jevne mellomrom Cubas undergang i norske media. Hans nyeste spådommer kom i Klassekampen 22. April etter Det Cubanske kommunistpartis åttende kongress.

Bye skriver: «Cuba er helt avhengig av å gjenopprette avspenning i forhold til USA». Som om dette skulle være opp til Cuba. Gjenoppretting av «avspenning» betyr for USA at Cuba åpner opp for det nyliberale forskjellssamfunnet som vi kjenner og applauderer. Dette betyr bare en ting, at Cuba ikke lenger er Cuba.

Trusselen av leveverdig velferd

Når det cubanske kommunistpartiet velger bort nyliberalismen, beskriver Bye dette hånlig som at de «fortsatt graver hodet ned i sanden». Fortsatt? Det er altså dette de har drevet med i 60 år? Cubanernes evne til å overleve under USAs kveletak burde være et verdig tema for en forsker. Ikke minst de fremtidsmuligheter som kan tenkes innenfor en sosialistisk ramme.

Bys tolkning av cubanernes uhyre vanskelige situasjon under USAs sanksjoner blir ikke mer opplysende av hans beskrivelse av Cuba. Cuba er visstnok et samfunn hvor «alle reformbremser ble slått på og angrepene på USA-imperialismen gjenopptatt og nådde nye høyder» bare en måned etter Obamas besøk i 2016.

Obama hadde erkjent at utsultingen ikke ga det ønskede resultat, nemlig opprør. Han ankom Cuba med enormt følge og ble høflig tatt imot av et folk som disket opp med det beste de hadde, slik fattige mennesker gjør når det kommer gjester. Obama kom tomhendt. Ikke ett positivt ord om vertslandets satsing på gratis utdanning og helsetilbud for alle. Et slikt samfunn er, som vi vet, nettopp en trussel for USA.

Kampen mot sanksjoner og okkupasjon

USA har ett politisk mål overfor Cuba: Å undergrave ideologien som gjennom 60 år på mirakuløst vis har sørget for mat, medisiner og utdanning til ALLE cubanere samt tusenvis av studenter fra andre fattige land. USA vil fremfor alt torpedere Cubas store bidrag til verdenssamfunnet. Heriblant det utrolige Cubanske bidraget av medisinsk personell og oppbygging av medisinsk infrastruktur i andre fattige land. Pandemien har lært oss mye om dette.

Cuba har to legitime krav til USA. For det første å få slutt på USAs ulovlige okkupasjon av Guantanamo, Cubas beste havneområde. Guantanamo, utviklet med Kjell Inge Røkkes hjelp, brukes av USA som konsentrasjonsleir der fanger tortureres uten lov og dom.

For det andre å få slutt på de økonomiske sanksjonene som også omfatter tredje land som handler med Cuba. Landet har i dag enorme økonomiske problemer på grunn av dette.

«Cuba-kjenner» eller nyliberalistisk nikkedukke?

USAs krig mot Cuba omfatter også landets diplomatiske residens i USA. Den ble for et par år siden skadet av skyting, uten at USA til denne dag har løftet en finger for å etterforske udåden. Isteden ble Cuba satt på listen over land som ses som en fare for USAs sikkerhet. USAs makt strekker seg også inn i FN-systemet: I 2019 utviste USA to funksjonærer fra Cubas representasjon i FN.

Å overleve under slike forhold er ikke lett. Det blir heller ikke lettere når en «Cuba-kjenner» i sin oppsummering av kommunistpartiets åttende kongress, nøyer seg med å gjenta den gamle nyhet at Cuba fremdeles ikke har tenkt å oppgi sitt likhetsprosjekt og overgi seg i nyliberalistiske hender.