Et grunnleggende prinsipp i stort sett alle demokratier er at det foretas valg. Det organiseres slik at folk stemmer på ulike kandidater / partier og at det partiet som oppnår flertall, danner regjering og styrer landet. Dette kalles indirekte demokrati. Det kan også skje at spørsmål legges ut til direkte avstemming ved at det blir organisert en folkeavstemming. Da telles alle stemmene for (for eks. medlemskap i EU) og så alle stemmene mot, og det synet som får flest stemmer blir det som gjelder. Det kalles direkte demokrati.

Uansett hvilken måte avstemmingen foregår på – direkte eller indirekte – så er det et «hellig» prinsipp at ingen skal kunne straffes for å ha stemt på den eller den kandidaten, eller for det eller det spørsmålet. Alle skal stemme etter sin overbevisning, helt trygg på at de ikke vil møte represalier. Mao er «hemmelige valg» en grunnpilar i ethvert demokrati. Man går inn i et avlukke, hvor det ligger stemmesedler fra alle aktuelle partier, trekker for gardinene, tar en stemmeseddel for det partiet man vil stemme på, og legger sin seddel i en forseglet boks. Og går ut. Ingen vet dermed hva man har stemt på, og man kan trygt stemme etter sin indre overbevisning.

Anonymt for meg, offentlig for deg?

Av en eller annen grunn, er dette viktige prinsippet fraveket når det gjelder avstemminger i FN. Der stemmes det ved håndsopprekking. Eller ved å trykke på knapper. På den måten får alle vite hva hvert eneste land har stemt. Enten det er i sikkerhetsrådet, generalforsamlingen, UNESCO eller andre av FN sine organer. Dette skaper gjennomsiktighet. Et land må stå for det de stemmer for eller mot. Men det legger også tilrette for en situasjon hvor enkelte mektige land som har mulighet til det, kan kontakte land som de forestiller seg kan stemme «feil», og så hjelpe dem til å forstå at det er i deres egne interesser å stemme slik det mektige landet vil at de skal stemme.

Gjør de ikke det, på tross av vennlige forklaringer, så vet de godt at de vil få merke det mektige lands vrede i form av økonomiske sanksjoner, mangel på tilgang på lån osv. Slike henvendelser / overtalelser foregår selvfølgelig bak lukkede dører. Konspirasjonsteorier? Ja, for all del. Stormakter har alltid konspirert på ulik vis for å få satt sin vilje gjennom.

Man kan spørre seg om hvor demokratisk et organ da egentlig er, når det er slik at man kan møte skikkelige vanskeligheter hvis man stemmer etter sin overbevisning, og ens overbevisning ikke er i tråd med den nåværende herskende stormakt sitt ønske. Når det å trosse den herskende stormakt kan innebære økonomisk ruin for sitt land.

Vi har få konkrete bevis for at et slikt press foregår. Det sier seg selv at offentliggjøringen av truslene vil resultere i at de blir iverksatt, kanskje på en enda mere ødeleggende måte. De få bevisene vi har, kommer fra avdøde, eller pensjonerte politikeres memoarer.

Men her om dagen kom gjennombruddet.

Ondsinnede aktiviteter eller fritt samarbeid?

Begge kamrene i den amerikanske kongressen (både representantenes hus og senatet) vedtok med overveldende flertall en ny lov. «Countering Malign Russian Activities in Africa Act». Malign oversettes best med ondsinnet, men i presiseringen av dokumentets tekst sies det at det handler om «alle aktiviteter som underminerer USA sine målsettinger og interesser».

Videre presiseres det i loven at Den amerikanske regjeringen pålegges å motvirke de russiske aktivitetene ved blant annet « å sørge for at Den Russiske Føderasjonen, de afrikanske regjeringene og deres representanter stilles til ansvar, hvis de på noen måte hjelper slike ondsinnede aktiviteter.»

Michael McCaul, ledende republikaner som var med og fremmet lovforslaget uttalte i forbindelse med loven at «Vi må tvinge hvert eneste land å velge om de vil gjøre forretninger med den frie verden eller med en krigsforbryter».

Demokrati og Demokrati, Fru Blom

Hvilke aktiviteter kommer inn under loven? Spredning av «russisk propaganda» (dvs. Russlands syn på saker), økonomisk samarbeid som vil styrke den russiske økonomien (for eks. felles gruveprosjekter og handel med varer som NATO har bestemt at ingen i verden får handle med Russland med.), politisk støtte, kulturelt samarbeid som vil styrke båndene mellom Russland og det gjeldende afrikanske landet … Loven er med vilje vag. Slik at det også faktisk er litt usikkert hvilke områder som rammes. Definisjonen er at det hindrer USA sine målsettinger og interesser. Og det kan være mye rart. Dette sikrer, at land, for å være på den sikre siden, må droppe alt mulig samarbeid.

Bestemmelsen i lovverket om at «regjeringens representanter skal stilles til ansvar» kan være veldig alvorlig for mange velstående afrikanske forretningsmenn og folk i statsapparatet. Som kjent har mange av dem saltet ned sine formuer i «sikre valutaer» og eiendommer i blant annet USA. De har, i forbindelse med NATO sine sanksjoner mor Russland, med egne øyne sett hvordan USA og NATO landene har konfiskert (!) velstående russeres båter, eiendommer og formuer. Helt i strid med all internasjonal lov og rett. Og de vet at det kan skje dem! Hvis de stemmer feil i FN… Hvis de tillater økonomisk samarbeid om utvikling av gruvedrift … Hvis de tillater russisk TV … hvis de ikke er med på NATO sine sanksjoner …

Så da er vi tilbake til spørsmålet om demokrati og demokrati fru Blom.

Hvem får ytringsfrihet?

Caitlin Johnstone hadde en meget presis og leseverdig artikkel på Steigan.no, («Problemet med vestlige verdier er at vesten ikke etterlever dem») hvor hun konkluderte med at de som egentlig holdt de vestlige verdiene om blant annet ytringsfrihet i hevd, var de som ble forhindret i å praktisere sin ytringsfrihet. De vestlige landene selv, trampet på sine egne verdier med skikkelig fjellstøvler.

I spørsmål om internasjonalt demokrati, ser vi det samme. Det lovprises i fest taler, men i praksis så gjelder: Enten gjør du / ditt land som jeg sier, eller så kommer du / dere til å angre skikkelig på det! For husk, det er vi som har nesten 100% kontroll over verdens økonomiske samkvem. Vi kontrollerer stort sett alle internasjonale pengeoverførsler, vi kontrollerer låne institusjonene, vi kontrollerer transport, vi kontrollerer valutaen (stort sett alle må handle i dollar), dere har eiendeler som vi lett kan fryse …

Hvordan har afrikanerne reagert?

De er forsiktige. De vet godt hvordan kolonimaktene har herjet med dem i hundrevis av år. De har sett mange eksempler på hvordan NATO landene etter avkoloniseringen, har påtvunget sin vilje på gjenstridige nasjoner, de har opplevd utplyndringen i den «ny koloniale tiden», de har opplevd å bli snakket ned til … De vet godt hvem som har makten og at vedkommende er mer en villig til å bruke den for å oppnå sine hensikter – uansett internasjonal lov og rett. De valgte å stemme blankt i FN da NATO fremmet forslag om å fordømme Russland for sin invasjon. Eller de rett og slett uteble fra avstemmingen. (17 blanke og 7 uteblitte av Afrikas 54 land. Altså nesten halvparten!)

De er forsiktige – i sine ordvalg. Men de er veldig klare på at dette nye påfunnet fra USA sin side er en alvorlig begrensing av deres demokratiske rett til å handle i forhold til det som folkeflertallet i deres land, som har valgt dem, har gitt dem som mandat. De er valgt på et program. De har ansvar for å skape gode leveverdige kår for sin befolkning. Det er dem de skal tjene. Hvem de samarbeider med for å få det til, må – etter deres oppfatning – være deres beslutning. Akkurat som det er USA sin beslutning om de vil handle med Canada eller ikke. Ikke noe som Niger skal blande seg bort i.

Du er med oss eller mot oss…

Den nye loven ble en øyåpner for store deler av verden. Nå ble det offentlig – til og med i lovs form – at å ikke stemme slik USA vil man skal stemme, å handle med land som USA ikke vil at du skal handle med, å ha vennskapelige relasjoner med land som USA ikke vil at du skal ha vennskapelige relasjoner med, det vil USA straffe. Her gjelder ikke nasjonenens rett til selvbestemmelse. Her gjelder ikke demokratiet.

For oss her i Norge og i de øvrige NATO landene, ble saken ikke noen øyåpner. Kanskje fordi vi i forveien er blinde (og da hjelper det lite å åpne øynene). Eller at NATO solen skinner så sterkt i øynene, at det er umulig å få øye på andre perspektiver? Jeg tror faktisk ikke at den nye loven er gitt særlig plass i det norske media landskapet. De aller fleste vet sikkert ikke om den engang. Og de av myndighetene som vet om den, visste om konsekvensene av å trosse USA i forveien – altså: Intet Nytt.

Rundt i verden blir den tatt som nok et eksempel på NATO landenes hykleri:

«Vi er for alle nasjoners rett til å bestemme sin egen politikk.. Bare de bestemmer det vi sier de skal bestemme.
Vi er for internasjonalt demokrati og at avgjørelser i internasjonale fora blir tatt ved avstemming. Bare landene stemmer slik vi vil de skal stemme.
Vi er for at hvert land selv kan velge hvilke militære og sivile allianser de skal inngå i (for eks. Ukraina / NATO). Bare de ikke inngår i allianser vi ikke synes de skal inngå i.»

Det blir spennende å se nå fremover om tilstrekkelige land, med tilstrekkelig kraft vil tørre – og klare – å stå opp mot USA / NATOs diktat.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.