…og enda verre skal det bli, sang Ole Paus for rundt 50 år siden. Det har det blitt.

Faren for atomkrig øker. Naturmangfoldet og klimaet ødelegges og forverres. Monopolkapitalisme og diktatur strammer grepet om verdens folk. Befolkningsveksten og plyndringa av jordas ressurser fortsetter.

-Dommedagsprofetier og nederlagsmentalitet, sier du kanskje.
-Vi må tenke positivt. Ikke gi opp.
-Beklager. Det er bare ved å innse de harde realitetene og organisere seg mot elendigheta, at jordas folk kan ta makta over sin egen framtid. Alarmerende fakta strømmer inn fra alle hold, men få ser krisene under ett.

Verden blir enda farligere

Milliarder av mennesker har som kjent levd under dødbringende og livstruende forhold siden den 2. verdenskrig. For dem er krig, hungersnød, flukt og teltleirer, sykdom, fattigdom og økonomiske straffetiltak hverdagskost.

Men ei skikkelig global krise er en situasjon hvor kritisk mange katastrofale hendelser sammenfaller. Den rammer hele jordas folk, dyr, planter og økosystemer. Samtidig. Etter artikkelforfatterens mening har vi en slik situasjon i dag. Trolig den verste siden den 2. verdenskrig.

Jeg gjentar: Rivaliseringa mellom de store atom-maktene blir mer intens, faren for storkrig øker, klimaet forverres, og plyndringa av naturen fortsetter. Diktatur, kapitalisme og dramatisk befolkningsvekst er drivkreftene bak det økende overforbruket av jordas ressursser.

Det uventede mørket

Vi er også på veg inn i en ny økonomisk krise, og Corona-epidemien er langt fra over. Tenk om noe uforutsett skjer? En enda verre epidemi? Et stort vulkanutbrudd som skaper et par uår på rad? At Kina okkuperer Taiwan og USA starter krig mot Iran? Eller noe helt uforutsett?

Etter min mening må vi være forberedt på det verste. Til syvende og sist er alle krisene symptomer på de samme hovedproblemene: Den rike snylter-verdenens umettelige grådighet og overforbruk, paret med overbefolkning.

På randen til atomkrig

Krigen i Ukraina er farligere enn de andre krigene siden 1945. Den kan føre til direkte krig mellom stormaktene, og i verste fall en 3. verdenskrig med atomvåpen. Men ellers gjør krigen i Ukraina liten forskjell for de titalls millionene som har vært rammet av krig siden den 2. verdenskrig.

Verdens største militære supermakt, USA, kjemper for å bevare sitt verdens-herredømme. Landet er nå i direkte konfrontasjon med stormaktene Russland og Kina, blant annet via krigen i Ukraina og konflikten om Taiwan. USA bruker NATO som verktøy for å tvinge andre land til underkastelse. Landet har nå over 750 baser i 80 land. Nylig fikk USA fotfeste i Norge, også.

Krig hele tida

Ifølge Wikipedia har det vært over 90 større og mindre kriger siden 1945. Noen av de verste er Koreakrigen (USA/Nord-Korea 1950-53, over 3,5 mill. døde), Vietnamkrigen (USA/Nord-Vietnam 1955-75 ca. 3 mill. døde), Den andre krigen i Kongo (1998-2003 involverte 8 land, mellom 2,5-5,4 mill døde).

Afghanistankrigen Sovjet/Mujahedin (1979-89, rundt 1,5 mill. døde). Biafra (1967-70, rundt 1,0 mill. døde). Krigen Iran-Irak (1980-88, rundt 1,0 mill. døde). Borgerkrigen i Syria (2001-, over 0,5 mill. døde) Sistnevnte en krig som i likhet med krigen i Ukraina, i Jemen, i Etiopia, i Palestina, i Myanmar, i Mali, Niger og Burkina Faso bare fortsetter og fortsetter…

Naturkrisa går sin gang

Mennesket er trolig ikke genetisk «programmert» til å bry seg om resten av naturen. Vi tenker først og fremst på oss selv, og hvilken nytte de andre dyra, plantene eller mineralene kan ha for oss. Kunnskap om økosystemene, derimot, må læres. Det sitter langt inne. Globalt er nå 75 prosent av landmiljøet og 40 prosent av havmiljøet alvorlig endret av oss mennesker. En av 8 ville arter er trua av utryddelse.

Det finnes knapt et økosystem vi ikke har påvirket. Siden 1970 -årene har verdens ville dyrearter gått ned med nesten 70 prosent. Nedgangen er en konsekvens av menneskets utbredelse og grådighet; naturplyndring, forurensing, miljøgifter og forsøpling. Vi er godt inne i den 6. store utryddelsen av arter i jordas historie. Det er vår skyld.

Uunngåelige klimaendringer

Den industrialiserte verden er helt avhengig av billige og lett tilgjengelige fossile brennstoff. Samtidig er det ingen vitenskapelig tvil om at utslipp av klimagasser som CO2 og metan bidrar til økt global oppvarming.

Ingen av de største utslipps-synderne som Kina, USA, Europa, Russland og Japan vil redusere utslippene noe særlig. Det vil heller ikke de største oljeselskapene, som Saudi Aramco, Chevron, Gazprom eller ExxonMobile.

Hvis det ikke skjer et politisk mirakel, vil klimaet på jorda sakte, men sikkert bli varmere, våtere og villere. Det er allerede for sent å snu. Nå er det bare å forberede seg på naturkatastrofene og klimaflyktningene.

Befolkningsvekst og matvarekrise

Verdens befolkning er mer enn tredoblet til nesten 8 milliarder bare siden 1945, og den økonomiske produksjonen er over 12-doblet. Veksten vil trolig ikke flate ut før det er 11 milliarder mennesker på jorda. For første gang snakkes det om at det ikke vil være mat nok til alle -allerede fra 2023! Før ble matmangel alltid forklart med fordelingsproblematikk.

Det antas at etterspørselen etter jordas materielle ressurser kommer til å doble seg innen 2060. Men den rike verden forbruker allerede som om vi hadde tre jordkloder. Vi er dessuten ute av stand til å forhindre at store mengder avfall ender opp i miljøet, og den årlige avfallsgenereringen forventes å øke med 70 prosent innen 2050.

Jo flere vi blir, jo mer sult, fattigdom, sykdom og pandemier vil det bli. Klimaendringer og store konsentrasjoner av folk, fører til at flere vil dø i naturkatastrofer. Ifølge FN vil rundt 140 millioner bli klimaflyktninger i løpet av de neste 30 årene.

Kapitalismens klamme hånd

Privatkapitalismen et udemokratisk økonomisk system som bygger på plyndring av naturen, utnytting av arbeidsfolk og påtvunget økt forbruk. Daglig forsterker kapitalismen avstanden mellom fattige og rike land, og klasseforskjellene øker.

Det sitter ingen demokratisk oppnevnte representanter i styrene for de private konsernene. Vedtak med store konsekvenser for millioner av mennesker fattes i lukkede rom, uten offentlig innsikt. Bedriftsledelser og styrer har ikke noe samfunnsansvar, de skal bare tjene penger til eierne.

Alle land i verden er mer eller mindre privat- eller stats-kapitalistiske. Via globalisert frihandel leter kapitalen hele tiden etter de billigste stedene å investere, produsere og handle. Dette kortsiktige og skjøre systemet trues nå av utallige kriser.

Verden er på full fart inn i enda en ny lavkonjuktur. Energikrise, gjeldskrise, priskrise, inflasjon. De økonomiske krisene kommer med jevne mellomrom, og forårsaker stor elendighet. Mens hundretusener mister jobb og bolig, går prisene på blant annet energi og matvarer rett til værs.

Liksom-demokrati og diktatur

Nei, det fins ingen ekte demokratier i betydningen sant folkestyre. Det har aldri eksistert. Det har heller aldri fantes sosialistiske stater, eller for den saks skyld kommunistiske. Det er gjort noen mislykkede forsøk. Kommunisme betyr «klasseløst samfunn». Det er en utopi, akkurat som folkestyret er det. Så langt.

Joda, noen land har kommet langt i utviklingen av demokrati. De skandinaviske landene har trolig kommet lengst. I et land som Norge vil jeg anslå graden av demokrati til rundt 70%. Men siden bedriftene og arbeidslivet ikke er demokratisk styrt, så har utviklingen stoppet der.

Bare 30% av verdens befolkning bor i land med en viss grad av demokrati. Resten bor i såkalte autokratier eller diktaturer. Vi har rikmannsvelder som kaller seg demokratiske, og vi har diktaturer som kaller seg kommunistiske. Det meste er bare retorikk, løgn og propaganda.

Det korrupte «verdenspolitiet»

Er USA demokratisk? Nei, det er et rikmannsvelde, med en viss grad av demokrati. Rundt 50%, muligens. Spør en av landets over 40 millioner fattige analfabeter. Men ja, det er stadig mer demokrati i USA enn i for eksempel Russland eller Kina.

Gir det demokratiske halmstrået USA noen rett til å være «verdenspoliti for demokrati og menneskerettigheter»? Nei. Akkurat nå går USA mer i retning av autokrati enn demokrati. Og dette oligark-styrte landet skal lære resten av verden demokrati? Hvorfor gjør de ikke noe for sitt eget folk?

USA har vært i krig siden 1941, landets økonomi er helt avhengig av at «det militær-industrielle komplekset» holder koken. Derfor må USA starte nye kriger hele tiden. Stormingen av Kongressen i 2021, avslørte et land på veg mot politisk kaos. Velger de en Trump neste gang, er løpet trolig kjørt.

Hungersnød og flyktningestrømmer

Mens dette skrives, er over 700 millioner mennesker rammet av sult. De fleste bor i Afrika og i Sør-Amerika. Tallet har økt siden 2014. I Somalia kan 750.000 mennesker å dø i løpet av de neste månedene.

I Zimbabwe mangler 5,7 millioner mennesker nok mat. I Malawi er 17 % av befolkningen alvorlig underernært og i Niger er rundt 46 prosent av barna under 5 år underernærte. Og så videre, og så videre…

Omlag 8 millioner mennesker er nå på flukt fra krigen i Ukraina. Allerede før denne krigen, var over 90 millioner på flukt fra krig, hungersnød og naturkatastrofer i land som Etiopia, Burkina Faso, Myanmar, Nigeria, Afghanistan og Den (såkalte) demokratiske republikken Kongo.

Hvordan kan vi møte krisene?

Som jeg skrev i innledninga: Det er bare ved å innse de harde realitetene og organisere seg mot elendigheta, at jordas folk kan ta makta over sin egen framtid. Vi må våge å se sannheten i hvitøyet: Vi lever i en farlig og forferdelig verden.

Skrekkøglene i verdensrommet heter kapitalisme, diktatur og fascisme. Tenk deg at et 100-tall privat-eide, gigantiske globale konsern med egne hærer, kan komme til å eie store deler av jorda og styre mesteparten av økonomien til 11 milliarder mennesker? Det er ikke et framtidsmareritt. Ei slik utvikling er allerede i gang.

Men det fins lyspunkter. For svært mange er ikke innholdet i denne artikkelen noe nytt. Kunnskapene er lett tilgjengelige på internett. Mange gode organisasjoner -som for eksempel FN, Flyktninghjelpen og en rekke andre, kjemper daglig mot krisene. Millioner får stadig hjelp.

Kanskje kan nettopp dette at vi blir så mange, styrke opprøret mot de ganske få undertrykkerne? India lyktes i sin tid med storstilt passiv motstand mot Storbritannia, riktig nok med store ofre av menneskeliv. I USA har arbeiderne igjen begynt å organisere seg, etter å ligget under for kapitalistenes fagforenings-knusing i flere tiår. I Iran reiser folk seg mot presteveldet.

Det er som kjent uhyggelig vanskelig og dødelig farlig å slåss mot kapitalisme, diktatur og fascisme. Men det er ingen veg utenom. Den globale økonomien må demokratiseres. For alle de milliardene som lever under diktaturer er det heller ingen veg utenom: Diktatorene må styrtes, folket må ta makta. Frihet fra undertrykkelse oppnås bare gjennom kollektiv frigjøringskamp, og etablering av et sosialistisk samfunn.

Kilder: Care, Wikipedia, Kirkens nødhjelp, Flyktninghjelpen, FN, EEA, Det Europeiske Miljøbyrået,WWF.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.