I likhet med Ukraina aspirerer Georgia både til NATO- og EU-medlemskap, og prosessene har kommet langt. Men Russland har gjort det klart, at NATO-medlemskap er uakseptabelt. Mange frykter derfor at Georgia kan bli det neste landet Russland invaderer.

Hva Russland velger å gjøre, er avhengig av utfallet i Ukraina, samt hva Georgia og USA/NATO gjør. Russland har fremdeles styrker i de georgiske separatist-regionene Abkhasia og Sør-Ossetia etter invasjonen i 2008. Georgia anser regionene som okkuperte. De utgjør 25% av landets areal.

Georgia er i likhet med Ukraina en tidligere sovjet-republikk. Landets areal er en fjerdedel av Norges med omkring 87 mil lang grense mot Russland i nord og nordøst, stort sett langs den Kaukasiske fjellkjeden. Landet har kyst til Svartehavet i vest, grenser til Tyrkia og Armenia i sør, og til Aserbajdsjan i sørøst. Innbyggertallet er rundt 3,8 millioner. Hovedstad og største by er Tbilisi med rundt 1.194.000 innbyggere.

Rasler med våpnene

Georgia deltar ikke offisielt i krigen mot Russland i Ukraina. Men noen hundre frivillige i den såkalte «georgiske legionen» har engasjert seg. Tidligere Forsvarsminister i Georgia, Irakli Okruasjvili, skal også ha reist til Ukraina for å kjempe mot russerne. Under Russlands invasjon i Georgia i 2008, ga imidlertid Ukraina våpen til Georgia.

Georgia er med i MAP (NATOs program for land som ønsker medlemsskap) og NATOs «Partnerskap for fred». En partnerskaps-avtale med EU ble inngått i 1994. I tillegg er Georgia medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner samt Verdensbanken, Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

NATO-øvelse i 2016

I 2016 var Georgia vertsland for en stor NATO-øvelse. USA, Tyskland og Litauen var sentrale, men også ukrainske militære deltok. I forbindelse med øvelsen fraktet amerikanerne og tyskerne inn helikoptre, stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer.

Russerne svarte med omfattende militærøvelser i Sør-Ossetia. Den russiske hæren har baser der, og viste at de ikke har noen planer om å gi land tilbake til Georgia. I tillegg signerte Russland en strategisk partnerskapsavtale med Abkhasia i november 2014, til protester fra georgiske myndigheter.

I mars 2015 underskrev Russland også en «allianse- og integrasjonstraktat» med Sør-Ossetia. August samme år flyttet russiske styrker i Sør-Ossetia regionens indre grenser 1.5 kilometer lenger inn på georgisk side. Mange frykter også at Russland ville annektere Abkhasia og Sør-Ossetia.

Flere NATO-pakker

På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 ble en såkalt «Substantial NATO-Georgia Package» (SNGP) vedtatt. SNGP omfatter en samling militære og sivile prosjekter i NATO-regi som er ment å styrke Georgias forsvarsevne, samt knytte landet tettere til alliansen.

JTEC er et felles trenings- og evalueringssenter mellom NATO og Georgia. Her gir samarbeidende instruktører fra Georgia og NATO landets soldater opptrening i stridsteknikk, taktikk og oppdragsstyring. Høsten 2016 var JTEC vertskap for den første store NATO-øvelsen på georgisk jord.

NATO-supportere

Georgiske styrker var involvert i KFOR (Kosovo Force) og deltok i operasjoner i Irak-krigen og i Afghanistan. Georgia hadde den tredje største utenlandske kontingenten i Irak-krigen i 2008. 2.000 georgiske soldater deltok.

I 2018 deltok Georgia i NATOs «Operation Resolute Support» ) i Afghanistan med 870 personer, og i EU-operasjonen i Den sentralafrikanske republikk (EUTM RCA) med 35 personer.

Trent av USA

Det amerikanske forsvaret trente rundt 2.600 georgiske soldater under et program kalt «Georgia Train and Equip Program» fra mai 2002 til mai 2004. Et annet program kalt «Georgia Security and Stability Operations Program» gikk fra januar 2005 som en fortsettelse av det første programmet.

Det georgiske forsvaret har gjennomgått store reformer i senere år for å støtte opp om ambisjonene om Nato-medlemskap. Opprustningene handler også om de pågående i konfliktene i Abhkazia og Sør-Ossetia, inkludert internasjonal terrorisme.

Georgia ser invasjon og spredning av konfliktene i russisk Nord-Kaukasus som de verste scenariene. Rundt 29.000 personer tjenestegjør for tiden i Georgias hær, luftforsvar og marine.

Stanset før hovedstaden

Den 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i opprørsregionen Sør-Ossetia. Myndighetene i Sør-Ossetia ba om hjelp, og Russland sendte styrker fra den 58. armé. I løpet av den korte krigen mistet flere hundre mennesker livet. Kampene førte til at Georgia den 10. august trakk sine styrker ut av Sør-Ossetia og ba om en umiddelbar fredsavtale.

I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv i Georgia fra Sør-Ossetia. De stoppet noen få mil utenfor hovedstaden Tbilisi, og laget en buffersone inne landet. Den strategisk viktige byen Gori ble bombet og inntatt. Den 16. august 2008 undertegnet Russland og Georgia en fredsavtale, som førte til at de russiske styrkene trakk seg ut av Georgia i løpet av høsten. Russerne beholdt som nevnt styrker i Abkhasia og Sør-Ossetia. Kontrollen over buffersonen i Georgia ble overlatt til EU og FN.

FN-observatørene forlot Georgia i 2009. Da hadde de overvåket våpenhvilen ved grensen mellom Sør-Ossetia og Georgia i seksten år. Russisk veto i FNs sikkerhetsråd blokkerte en forlengelse av oppdraget.

Roserevolusjonen

I 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble holdt, og opposisjonens Mikheil Saakasjvili vant med 93 % av stemmene.

Etter den såkalte «roserevolusjonen» i 2003 begynte Georgia, som tidligere var i den «russiske sfæren», å se «vestover». Georgia håpet på NATO-medlemskap fra 2008, hvilket ikke skjedde.

Fra NATO ble det på toppmøtet i 2008 i București uttalt at dette likevel er oppnåelig i framtida. EU-medlemskapet til det relativt fattige Georgia ligger imidlertid et godt stykke unna. Salome Zurabisjvili ble valgt til Georgias første kvinnelige president i desember 2018.

Georgisering

I tiden etter andre verdenskrig har det pågått en «georgisering» eller etnisk homogenisering. I 1989–1993 utvandret 28 prosent av den russiske befolkningen. Anslagsvis 1,5 millioner mennesker har forlatt landet etter separatistkonflikter på 1990-tallet og ved arbeidsutvandring.

Opprør i 1956 og 1978 ble slått ned av sovjetiske sikkerhetsstyrker. I 1989 drepte disse 21 demonstranter i Tbilisi, noe som førte til økte antisovjetiske følelser og interne stridigheter. En folkeavstemning i 1991 ga flertall for full uavhengighet fra Sovjetunionen, og 9. april samme år ble Georgias uavhengighet erklært.

Interne konflikter preget 1990-årene. I 1991 brøt det ut kamper mellom ossetere og georgiske styrker i Sør-Ossetia, som erklærte uavhengighet fra Georgia. Russland støttet naboen i sør der det var borgerkrig.

I 1991 flyktet president Zviad Gamsakhurdia, og året etter ble det etablert et militærråd til å styre Georgia. I 1994 proklamerte Abkhasia seg som en uavhengig stat, og fram til 1996 mistet mer enn 6000 mennesker livet under borgerkrigen som fulgte. Dette førte til økonomisk sammenbrudd for Georgia.

Etter maktskiftet stengte utbryterprovinsen Adsjaria grensen til Georgia og oppnådde en stor grad av selvstendighet.

Sovjetrepublikk

Etter et mislykket forsøk på å danne «Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk» bestående av Georgia, Armenia og Aserbajdsjan, erklærte Georgia seg som et selvstendig land i 1918. En fredsavtale med Sovjet i 1920 anerkjente Georgias selvstendighet.

Året etter anmodet imidlertid et bolsjevikisk krigsråd om væpnet intervensjon. Georgia ble invadert av Den røde armé, og en sovjetrepublikk erklært i 1921. I 1936 ble landet omdannet til «Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk» innenfor Sovjetunionen. På 1930- og 1940-tallet ble mange av innbyggerne i Georgia ofre for sovjetiske utslettelseskampanjer (den store terroren).

Landet ble på nytt selvstendig etter Sovjets sammenbrudd i 1991. Regionene Abkhasia og Sør-Ossetia erklærte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering.

Fattig, men i framgang

Georgia bærer ennå preg av mange år med ustabil politisk ledelse, krig og etniske uenigheter. Det sosiale velferdssystemet er dårlig utbygd, og goder som pensjon, helsetjenester, utdanning eller arbeidsledighetstrygd er ofte utilstrekkelige og uberegnelige.

Internasjonal bistand har hjulpet økonomien ut av den verste krisen etter Sovjetunionens kollaps og krigen med Russland. Politiske tiltak har bidratt til å redusere korrupsjonen, og fattigdommen har sunket kraftig. Fortsatt lever imidlertid rundt 20 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

Fattigdommen er mest utbredt i og rundt byene der befolkningen ikke kan drive jordbruk til eget forbruk. Situasjonen i byene har også ført til utbredt kriminalitet, prostitusjon og menneskehandel. Mange barn i byene er hjemløse, og er spesielt utsatt for organisert menneskehandel og prostitusjon.

Flyprodusent

Georgia ble lenge ansett som «for fattig» til å bli medlem av EU. Landets økonomi har imidlertid vært i vekst. De viktigste naturressurser er jern og kobber. Det er gruvedrift på mangan, kobber og gull. Det blir også produsert blant annet stål, maskinverktøy, elektrisk utstyr, tekstiler, vin og treprodukter. De viktigste eksportvarene er små jagerfly (produksjon videreført fra sovjet-tiden) jern og metallvarer.

I 2015 sto industrien for 22,1 prosent av BNP. I Batumi er det petroleumsraffineri og kjemisk industri. Siden 1990-årene har Georgia transportert olje og gass til naboland gjennom rørledninger.

Det vestlige Georgias milde klima har gjort landet til et historisk viktig jordbruksland. Landbruket bidro i 2015 med 9,2 prosent av BNP. Det dyrkes mye mais og hvete samt sitrusfrukter, druer, te, grønnsaker og hasselnøtter. Husdyrhold omfatter blant annet kveg, sau og geit. I dag er det økende satsing på kulturturisme, blant annet rekreasjons- og kursteder langs svartehavskysten.

Forurensing og avskoging

De største miljøutfordringene i Georgia er regionale problemer med forurensning og avskoging. Mye av det naturlige miljøet i det vestlige slettelandskapet har forsvunnet på grunn av jordbruk og urbanisering. Store deler av skogen som tidligere dekket dette området er i dag borte.

Industriutslipp har ført til kraftig luft,- og vannforurensning i og rundt de største byene. Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler i jordbruket fører også til at jordsmonnet i mange områder har blitt ødelagt.

Gammelt kongedømme

Georgia er et gammelt, kristent kongedømme fra år 327. Landet kom først under Det russiske keiserdømmets kontroll den 12. september 1801.

I dag er Georgia en parlamentarisk republikk der presidenten er statsoverhodet, mens statsministeren styrer regjeringen. Regjeringen og statsministeren utnevnes av og er ansvarlig ovenfor parlamentet. Parlamentet er det lovgivende organet, som består av 150 medlemmer.

Etter grunnlovsendringer i 2013 har mye av presidentens makt blitt overført til regjeringen. Presidenten vil ikke kunne styre innenriks- og utenrikspolitikken, initiere lovendringer eller innta en ledende post i et politisk parti. Fra 2024 skal presidenten ikke velges direkte av folket, men av nasjonalforsamlingen samt representanter fra de to selvstyrte områdene.

(Hovedkilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, FN-sambandet, NRK, Folk og Forsvar.)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.