Like sikkert som at våren er her, så kan man finne gulrøtter og poteter fra Israel i butikkene. Og like sikkert, så er det Melodi Grand Prix, i år fra Israel. Fler tar nå til orde for å boikotte både årets MGP og gulrøttene.

Hva er det så med staten Israel? Hvorfor øker de negative anklagene og hvorfor blir boikottbevegelsen større, mens alle overgrepene og okkupasjonen synes å være verna både av USA og nå vår egen regjering?

For noen uker siden var jeg i Betlehem. Jeg skulle springe halvmaraton i Betlehem. Jeg har reist ofte til Israel og Palestina. I 2016 var jeg observatør/ledsager for kirkenes verdensråd i tre måneder og var stasjonert i Betlehem. Jeg mener å ha god dekning når jeg roper et klart og tydelig varsko for det jeg ser av brudd på internasjonal lov og trakassering mot det palestinske folk. Situasjonen i Øst-Jerusalem, Vestbredden og på Gaza har vært ille lenge, men er forverret i løpet av de siste årene.

Jeg blir stadig anklaga for ikke å være balansert nok. Noen hevder at det er ingen okkupasjon av Palestina. Eller at Israel må få lov å beskytte seg. «For det er jo det eneste demokratiet i Midt- Østen. Og husk at de er omgitt av bare fiender som vil kaste dem på havet.» Og for ikke å snakke om Hamas og alle terrororganisasjonene blant det palestinske folk.

Tirsdag morgen, den 19. mars, våkna vi i Betlehem til nyheten om at Ahmed Jamal Mahmoud (26) var skutt i sin bil mens kone og barn var passasjerer. En annen bilist, Ahmad Manasrah (26) ble henretta på stedet da han gikk ut av bilen for å hjelpe. Ugjerningen ble gjort av Israelske soldater fra et vakttårn like utenfor Betlehem, rett ved der maratonløpa skulle gå.


Vel hjemme leser jeg om en av de frivillige under maratonarrangementet. Sajed Mizher (17) som ble skutt da han var på vei til skolen og stoppet for å ta seg av noen som var skadet av skudd fra IDF, Israelsk militær inne i Deheisheh flyktningeleir i Betlehem.

Kåre Willock skriver i Dagsavisen 16. mai i 2018:

«Det som derimot må vekke oppmerksomhet er den groteske voldsbruken fra israelske soldater. – Jeg er alvorlig redd for at den kurs Israel nå fører er en kurs mot katastrofe også for Israel. Det vil komme en situasjon der verden ikke lenger finner seg i dette»,sier han.

Språk er makt:
Man hører gjerne om konflikten mellom Israel og Palestina. Jeg mener at det først og fremst er en konflikt mellom Israel og internasjonale lover. Hadde det ikke vært for at USA verner om Israel med å legge ned veto i sikkerhetsrådet og FN, så hadde situasjonene vært en annen i området. I alle vedtak gjort av FN og sikkerhetsrådet om situasjonen, så er det et klart flertall som ser situasjonen fra palestinsk ståsted.

Mange sier at også andre andre land bryter menneskerettigheter, så hvorfor kun anklage Israel? Saken er at dette er mer enn brudd på menneskerettigheter. Israel okkuperer Vestbredden og har annektert Øst-Jerusalem. Som okkupant har man både plikter og regler for hva man skal og ikke kan gjøre i de om rådene man okkuperer. Man skal bl.a. sikre befolkningen i det berørte området sikkerhet, skole, vann og frihet til å bevege seg.

Per dags dato så brytes disse pliktene, altså folkeretten eller de internasjonale lover. Som okkupant så har man heller ikke lov å flytte egen bosetting eller næringsvirksomhet inn på okkuperte områder. Vold og trakassering fra bosetterne mot palestiner, jordbruksareal blir fratatt palestinere, oliventrær rykkes opp og militæres vold mot palestinske befolkning øker. Så må jeg bare si meg enig med Willock, dette vil til slutt ramme Israel som nasjon.

I regjeringsplattformen kan man lese:
• At man skal samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten.
• At man skal legge til grunn ei balansert holdning til Midtøsten-konflikten, aktivt støtte målet om Israel og Palestina som to stater innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser, og støtte opp under demokratisk utvikling i Midtausten.
• Styrke samarbeid med Israel gjennom forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel. Regjeringen anser ikke boikott av Israel som et bidrag til dialog, forståelse og fredelig utvikling i Midtausten.

Regjeringen vil i større grad bruke økonomiske og politiske sanksjoner ved vedvarende brudd på folkeretten, samtidig som de ønsker å øke økonomisk, akademisk og kulturelt samarbeid med Israel. Dette kan vanskelig tolkes på en annen måte enn at folkeretten ikke gjelder for Israel, og at gjentatte fordømmelser både fra egen regjering og verdenssamfunnet forøvrig skal belønnes med økt økonomisk samarbeid, heller enn sanksjoner.

Som kristen, prest og medmenneske vil jeg på det sterkeste be folk se hva som faktisk skjer i det hellige land.
• Ikke la deg lure av propaganda som sier at det arabiske folk vil utslette Israel.  Internasjonale lover vil faktisk også beskytte Israel.
• Skriftsteder fra Bibelen kan ikke brukes som rettesnor for fordelingen av land.
• Reis og se med egne øyne på den systematiske undertrykkingen av det palestinske folk.
• Sett deg inn i dagens israelske politikk med bl.a. synet på Jerusalem som jødenes evige hovedstad og den nye nasjonalloven som gir jøder i Israel en forrang framfor palestinere i Israel.
• Det finnes jødiske organisasjoner, både i Amerika og Israel som jobber for en rettferdig løsning på situasjonen. Lytt til disse, det vil være å skape balanse!

Lise Martinussen, prest i Trondheim

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.