I dag ville Josef og Maria ha støtt på en uoverstigelig mur om de hadde kommet til Betlehem. De Tre vise menn ville ha blitt utsatt for harde forhør på sin ferd til stallen der Jesus ble født.

Adventstiden er ekstra stemningsfull i Jesu fødeby. Som vi alle vet, kom Josef og Maria seg inn i den lille byen, selv om det ikke var rom for dem i herberget. De tre vise menn fra fjerne land trengte bare å følge stjernen for å finne veien. Den var åpen for alle, enda det som palestinerne i dag regner som sitt land, også den gang var okkupert. Men da var det romerne som styrte. Nå er det israelerne som har makten.

På torget utenfor Fødselskirken glitrer det kunstige juletreet høyreist og stivpyntet i hele adventstiden. I toppen er Betlehemsstjerna blodrød, det var kanskje slik den var den natten for 2019 år siden. Over plassen er det hengt opp et teppe av lys, og under det kryr det av mennesker av utallige nasjonaliteter.

Da jeg var i Betlehem den første adventsuken, gikk jeg meg på et stort følge kinesiske pilegrimer kledd i røde nisseluer. De skulle til kirken som er bygget over stedet der det heter seg at Jesus ble født. Der inne var det en lang kø av andre pilegrimer fra hele verden – noen gråt, noen ba, noen sang «Silent Night», Glade jul. Til slutt klarte vi å kjempe oss ned til krypten der en stjerne i messing markerer det antatte fødselsstedet. Mange la seg på kne i den trange krypten og kysset stjernen. Det var rørende å se så mye tro utspille seg.

Det kunne vært ren idyll. En vakker julehistorie. Men virkeligheten for palestinerne som bor her, er langt fra idyllisk.

Mitri Raheb er en fremtredende kristen palestiner, prest, forfatter, grunnlegger og leder av Dar al-Kalima i Betlehem, et universitet for kunst- og kulturfag. Han har skrevet flere bøker om Israel/Palestina-konflikten, også sett fra et bibelsk ståsted. I sin forelesning for oss som deltok på en konferanse i regi av den økumeniske organisasjonen Sabeel, trakk han linjer fra det romerske imperiet til dagens Israel.

I Det gamle testamente blir Betlehem beskrevet som en liten by under romersk okkupasjon, en by som tilfeldigvis ble Jesu fødeby. Det skyldtes at keiseren i Roma hadde behov for å føre kontroll med undersåttene gjennom manntallet, datidens folketelling. I dag fører en annen okkupant nitid kontroll med folk gjennom identitetskort, strenge frihetsbegrensninger og datateknologi.

– Jesus endret Betlehem, sa Raheb. I Det nye testamente blir byen omtalt som «ikke den minste blant prinsene av Judea». Nå lever 70 prosent av innbyggerne her av turisme på grunn av Jesus. Flukten til Egypt gjorde ham til et flyktningbarn, på samme måte som flere millioner palestinere ble flyktninger etter Israels opprettelse i 1948.

Betlehem var før okkupasjonen i 1967 et stort fylke som strakte seg helt ned til Dødehavet og var på 658 kvadratkilometer. Men gradvis er det skrumpet til selve byen og et lite område rundt. Israel har annektert den delen som grenser mot Jerusalem, det er etablert 19 ulovlige israelske bosettinger, særlig i den mest fruktbare delen av det som hørte til Betlehem. Militære områder, israelske naturparker, stengning av tilgangen til vannkilder, stengning av kystlinja mot Dødehavet er med i «kvelningen» av Betlehem. Resten er ørken.

Egne veier til bosettingene og den åtte meter høye muren med 29 militære sjekkpunkt som skiller Israel fra de okkuperte områdene, tar også plass. I dag er bare 14 prosent av det store fylket under palestinsk kontroll.

– Betlehem er en kvalt by, konkluderte Raheb. Og konsekvensene er mange og negative: Ingen politisk frihet for palestinerne. Mangel på byplanlegging gjør at byen ikke har annet sted å vokse enn i høyden. Byen er blitt stygg uten grønne flekker, den er i ferd med å miste sin småbykarakter. Sosialt er det store spenninger mellom ulike grupper i byen, arbeidsløsheten er stor, det er mye kriminalitet og stoffmisbruk blant de unge. De vanskelige leveforholdene for befolkningen gir mange psykiske problemer. Mange gir opp og emigrerer, det gjelder i særlig grad de kristne, som nå utgjør knappe to prosent av befolkningen i de okkuperte områdene.

Slik er det i dagens Betlehem, slik er det også i utallige andre byer og småsteder i området som ifølge Oslo-avtalen (1993) skulle bli et selvstendig Palestina, side om side med Israel, den såkalte tostatsløsningen. Avtalen som mange nordmenn er så stolte av, er i dag lite verdt. Med israelske myndigheters velsignelse er det okkuperte området splittet opp mellom bosettinger som ifølge internasjonal lov er ulovlige. 900 000 bosettere har tatt jord eller hus som en gang var i palestinsk eie. I det som var det store Betlehem, bor det nå 86 000 ulovlige bosettere, mange av dem voldelige.

Dette er julehistorien anno 2019. Den er ikke vakker.

Siri Wahl-Olsen
Frittstående skribent

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.