Ikea har blitt kritisert for å samarbeide med møbelprodusenter i diktaturet Belarus. Litt fordi produsentene brukte underbetalte straff-fanger, men mest fordi landet støtter Russlands krig i Ukraina. Yara har også forlatt Belarus, med sistnevnte begrunnelse. Men Equinor, som driver oljeutvinning i Aserbajdsjan -et diktatur som samarbeider økonomisk og militært tett med Russland, har hittil gått under radaren.

Hvorfor? Trolig fordi Aserbajdsjan er en av Equinor og Norges «lydige oljebrønner» i utlandet. Da er det ikke så farlig om landet styres av en tyrannisk familie?

Les også andre artikler av Atle Kjærvik i TrønderRød

Ifølge det Russiske utenriksdepartementet har Russland og Aserbajdsjan en samarbeidsavtale som nylig er forlenget ut 2024. Den omfatter mer enn 150 interne og eksterne avtaler om blant annet handel, økonomi og militær teknologi. Russland er ifølge utenriksdepartementet en av Aserbajdsjans viktigste handelspartnere (Kilde: Russia Briefing).

Aserbajdsjan har tidligere ligget i krig med nabolandet Armenia om grenseområdet Nagorno-Karabakh (våpenhvile1994). I skyggen av krigen i Ukraina brøt det i september 2022 på nytt ut stridigheter. Minst 155 skal være drept. Imidlertid ble det raskt oppnådd en våpenhvile. (Kilde: Folk og Forsvar).

Vikingtokt i Aserbajdsjan

Dagsrevyen 1996: Jens Stoltenberg, som da var nærings- og energiminister, besøkte hovedstaden Baku i Aserbajdsjan, og uttalte blant annet at

«Endel av de pengene som vi skal ha inn i statskassa etter århundreskiftet til å betale for folketrygden og barnehagene og sykehusene, de skal komme fra det Kaspiske hav…

Den tidligere KB-agenten og diktatoren president Hejdar Alijev besøkte senere Norge, og ble vennlig mottatt av Stoltenberg på flyplassen.

I 1994 skrev Aserbajdsjan en avtale med 11 vestlige oljeselskap om utbygging og drift av Azeri-Chirag-feltet. Også nabofeltet Gunashli var med i avtalen. Statoil fikk en andel på 8,6 prosent, mens BP fikk det dobbelte.

Aserbajdsjan er en av Equinors største og mest langvarige internasjonale satsninger. Vi har operert der siden 1992, og er en av landets største utenlandske investorer»

skryter Equinor i selskapets engelske årsberetning 2021 (min oversettelse)

Århundrets oljekontrakt

I 1999 bestilte Statoil en rapport fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) om korrupsjonen i Aserbajdsjan. Rapporten var kritisk til satsing på oljeproduksjon i landet. Statoil brydde seg ikke om rapporten.

I 1999 kom selskapet i gang med ordinær oljeproduksjon, og la samtidig frem planer om å bygge en oljerørledning Baku-Tbilisi-Ceyhan (BTC) til Middelhavet via Tyrkia. Den ble åpnet i 2005.
Produksjonsavtalen er av Statoil/Equinor beskrevet som «århundrets kontrakt».

I 2017 ble avtalen forlenget med ytterligere 25 år, fram til slutten av 2049. I 2022 utvant Equinor 33.000 fat pr. dag i Aserbajdsjan. Landets totale produksjon (2021) var på rundt 600.000 fat i døgnet.

Equinor er som kjent et internasjonalt energiselskap med virksomhet i rundt 30 land over hele verden. Nord- og Sør-Amerika, Asia, Afrika og Europa – i tillegg til hjemmebasen Norge. Politisk tvilsomme land som Algerie, Angola og Ekvatorial-Guinea står på lista. Staten er Equinors største eier med vel 80 prosent av aksjekapitalen -og en tilsvarende del av ansvaret.

Diktaturet ved det Kaspiske hav

På papiret er Aserbajdsjan en demokratisk republikk, men landet har blitt diktatorisk styrt av Alijev-familien siden 1993. Den tidligere sovjetrepublikken ledes nå av president Ilham Alijev. Han er blant annet beryktet for korrupsjon og røff behandling av politisk opposisjonelle.

Ilham ble i 2003 utpekt av sin far Hejdar Alijev, den forrige presidenten (død 2003). Hejdar var som nevnt tidligere KGB-mann, og i likhet med sin sønn beryktet for harde metoder. Presidentembetet i Aserbajdsjan innebærer at man også er statssjef og øverstkommanderende for hæren. I tillegg utpeker presidenten landets dommere. Det finnes ingen grense for mange ganger presidenten kan gjenvelges.

Korrupsjon og valgfusk er utbredt. Ingen av valgene i moderne tid godkjennes internasjonalt som frie og rettferdige valg. Den politiske opposisjonen er undertrykt. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, og regimekritikere blir utsatt for pågripelser og fengslinger.

I 2017 strammet presidenten grepet ytterligere og utnevnte sin kone, Mehriban Aliyeva, til visepresident. Arenaer for opposisjonell virksomhet, aktivisme og gravende journalistikk blir stadig innskrenket.

Regimets beste venn

Den lave terskelen for arrestasjoner, urettferdige rettsprosesser og lange fengselsstraffer gjør situasjonen for regimets kritikere uutholdelig. Mange velger eksil fremfor daglig press og flere fengselsopphold. I dag har landet over 140 politiske fanger.

Rettsvesenet er også preget av korrupsjon, og mishandling av fanger er vanlig. Det er rapportert om grov diskriminering av armenerne og andre minoriteter. Menneskerettighets-situasjonen omtales som bekymringsverdig. Myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter. Kort sagt: Statoil/Equinor var/er med på utbygging og produksjon av olje i et av verdens mest autoritære og korrupte land.

Siden uavhengigheten fra Sovjet i 1991, har Aserbajdsjans betydelige olje- og gass-ressurser sørget for en eventyrlig økonomisk vekst og rikdom. Men mest for presidentfamilien og resten av overklassen, sjølsagt. Befolkningen fikk korrupsjon og undertrykkende diktatur med på kjøpet. Mer enn halvparten lever stadig under fattigdomsgrensa.

Kjøpte Europarådet

Den norske Helsingforskomité satte søkelyset på Aserbajdsjan i 2001, da landet ble medlem i Europarådet. Sammen med lokale organisasjoner overvåker Helsingforskomiteen menneskerettighets-situasjonen, og observerer valg.

Med forpliktelsene som fulgte medlemskapet i Europarådet, håpet man på mer åpenhet, demokrati og respekt for menneskerettigheter. Det motsatte skjedde. I løpet av det siste tiåret har Alijev-familiens autoritære grep, korrupsjon og maktmisbruk blitt enda mer problematisk.

Store oljeinntekter gjør det mulig å drive vellykket hvitvasking og lobbypolitikk, og stilne kritikken av omfattende menneskerettighetsbrudd. I 2018 konkluderte en granskningskommisjon med, at flere nåværende og tidligere medlemmer av Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) med stor sannsynlighet har drevet med korrupt virksomhet til fordel for Aserbajdsjan.

Ikke vår «business»

Mange land har vist bekymring på grunn av undertrykkelsen i Aserbajdsjan, deriblant Norge. Men Helsingforskomitéen frykter at vestlige land vil la være å legge sterkt press på regimet, fordi de er redde for at sosial uro kan skade deres økonomiske interesser.

Det er vel slik, at utenlandske investorer heller er opptatt av å holde seg inne med det sittende regimet

uttalte tidligere generalsekretær (1995-2020) i Den norske Helsingforskomitéen, Bjørn Engesland, til TV 2 Nettavisen.

Statoil har gjentatte ganger uttrykt at det ikke er deres oppgave å ta opp menneskeretts-situasjonen med myndighetene i driftslandene. Man mener heller ikke at det er selskapets oppgave å kommentere hvordan et land disponerer egne skatteinntekter.

På grunn av Statoil/Equinor vil det korrupte og undertrykkende regimet i Aserbajdsjan håve inn milliarder.

Det blir feil hvis vi skal gå til presidenten og si «nå skal du høre her»

sa tidligere informasjonssjef i Statoil Kai Nilsen til VG i 2009.

Øker investeringene

Statoil/Equinor har i de siste tiårene planlagt og iverksatt investeringer for 40 milliarder kroner i land som Algerie, Angola, Aserbajdsjan og Venezuela. (Selskapet trakk seg ut av Iran i 2013, hvor de i 2006 måtte innrømme bestikkelser og korrupsjon).

Vi er kritiske til at Statoil ikke utnytter muligheten dette gir (investeringene, vår presisering) til å påvirke bl.a. utviklingen av det aserbajdsjanske samfunnet i en mer demokratisk og menneskerettslig god retning

uttalte generalsekretær i Den norske Helsingforskomitéen, Bjørn Engesland, til TV 2 Nettavisen.

Rørledningen (åpnet 2005) vil tilføre det aserbajdsjanske samfunnet milliarder over de kommende årene. Spørsmålet er hvordan regimet vil disponere disse midlene, sa Engesland, som mente det var god grunn til å kalle regimet kriminelt.

I mange land driver Statoil med det motsatte av det som er offisiell norsk bistandspolitikk, nemlig å begrense fattigdom. Oljeutvinningen bidrar ofte til det motsatte, at noen få blir svært rike mens det store flertallet ikke får det bedre, ifølge seniorforsker Inge Amundsen ved Christian Michelsen Institutt (2005).

Kilder: Russia Briefing, Norsk Oljemuseum, Equinor årsberetning 2021, Christian Michelsens Institutt CMI, Aftenposten, Aftenbladet, Klassekampen, Folk og Forsvar.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.