Russlands krig mot Ukraina aktualiserer kunnskap om de gamle Sovjet-republikkene. TrønderRød har tidligere hatt artikler om Georgia og Aserbajdsjan. Vi vil også belyse noen av de andre 11 republikkene, som fra omkring 1922 til 1991 utgjorde «Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker», SSSR.

Moldova er et fattig, lite land i Øst-Europa. Russland okkuperer en bit av det, Transnistria. Formelt er Moldova nøytralt, men medlem både av Natos «Partnerskap for fred» (1994) og det russisk-dominerte Samveldet av uavhengige stater. Nå har landet søkt EU-medlemskap, også.

Søknaden kommer som en følge av Ukraina-krigen. Moldova kan bli direkte berørt, for russerne har tropper og våpenlagre i Transnistria. Et av målene for den russiske «spesialoperasjonen» i Ukraina, kan være å skape en korridor fra Russland forbi Odessa til Transnistria.

Moldova er også medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og «Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa» (OSSE). Moldovas nøytralitet er nedfelt i grunnloven, så landet kan ikke uten videre søke medlemsskap i for eksempel Nato.

Moldovas grunnlov er fra 1994, og betoner demokratiske verdier, politisk pluralisme og menneskerettigheter. Den dominerende religionen er ortodoks kristendom. Kirkesamfunnet er underlagt Moskva-patriarkatet, som støtter Russlands krig i Ukraina.

Korrupt klassesamfunn

Moldova preges av store sosiale forskjeller og utbredt korrupsjon. En velstående, men begrenset overklasse i hovedstaden, en gruppe nyrike oligarker og mange fattige landsbybeboere utgjør ytterpunktene.

Fra 2001 hadde det tidligere kommunistpartiet makten i Moldova. I 2009 vant «Alliansen for europeisk integrasjon» flertall i parlamentet. Siden har partiet «Demokratene» hatt makten, men ble i 2019 avløst av en ny koalisjon.

Gammelt fyrstedømme

Moldova grenser til Romania i vest og til Ukraina i øst. Grensen mot Romania følger elvene Prut og Donau. Folketallet ligger rundt 2.644.000 (2020, minus Transnistria). Totalarealet er omkring 33.847 km² (inkludert Transnistria) -litt større enn Belgia eller tidligere Hedmark fylke. Offisielt språk er moldovisk, som er ganske likt rumensk. Største by og hovedstad er Chișinău med 723 000 innbyggere,

Området som fra 1991 er republikken Moldova, inngår i ulike staters historie: fyrstedømmet Moldova (til 1812), Russland (1812–1918), Romania (1918–1940, 1941–1944) og Sovjetunionen (1940–1941 og 1944–1991).

Autonome områder

Moldova har to såkalte autonome områder, Gagausia og Transnistria. Transnistria er utenfor sentralregjeringens kontroll, og har erklært seg uavhengig av Moldova. Området er ikke diplomatisk anerkjent av noen. Heller ikke av Russland, som har omkring 1.500 soldater og store eks-sovjet våpenlagre der.

I redsel for at Moldova skulle bli underlagt Romania, erklærte det slavisk- og Sovjet-dominerte området øst for Dnestr (Transnistria) seg i 1991 som egen republikk. Langsiktig mål var å bli en del av Den russiske føderative republikk (Russland).

Det var væpnede sammenstøt mellom sentralregjeringen og utbryterne fra 1991 til 1992, og mange liv gikk tapt. Siden har russiske «fredsbevarende» styrker vært stasjonert der. Den moldovske grunnloven tar hensyn til at Transnistria skal ha en spesiell status, men det er uklart hvordan dette skal praktiseres.

Russisk dominans

Transnistria har hele tiden hatt tette bånd til Russland og er i praksis helt avhengig av russisk politisk og økonomisk støtte. Det er russisk språk som dominerer og politikere som støtter Russland som har makten i området.

Befolkningen i Transnistria er sammensatt, med en noenlunde lik fordeling av russere, ukrainere og moldovere.

Tidligere Romania

Etter den russiske revolusjonen ble Bessarabia (et landområde delvis i Ukraina, delvis i Moldova) en selvstendig stat i 1918, men ble etter kort tid innlemmet i Romania.

Mange rumenere mener i dag at Moldova bør fusjoneres med Romania, et syn som visstnok deles av flere moldovere. Bakgrunnen for dette er at landet i mellomkrigstiden var en del av Romania. Det kunne også vært en lettvint veg til EU. Dette regnes trolig ikke som aktuell politikk i dag.

Gjennom tilleggsprotokollen til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i 1939, godtok Tyskland at Deler av Romania (Bessarabia) skulle være sovjetisk innflytelsesområde. I 1940 ble Moldova okkupert av Sovjetunionen og regionen Transnistria ble innlemmet i Moldova.

I løpet av 1941 drev Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland, russerne ut. Deretter okkuperte de Moldovia fram til 1944. Dette gikk spesielt ut over landets jøder.

Sovjetisk herredømme

I 1944 ble Moldova sovjetrepublikk på ny, og en sterk politisk ensretting satte inn. Omfattende deportasjoner og russifisering ble iverksatt. Under Stalin ble et stort antall moldovere deportert til Sibir og Kasakhstan, mens russere ble sendt til Moldova.

I august 1991 erklærte Moldova sin uavhengighet og brøt ut av Sovjetunionen. Til å begynne med var det sterk støtte i folket for en gjenforening med Romania, men i en folkeavstemning i 1994 stemte en overveldende majoritet for fortsatt selvstendighet.

Arbeidsfolk flytter

Omkring 1 million mennesker har forlatt landet for å finne arbeid andre steder, og en tredjel av de gjenværende vil trolig følge etter hvis de får sjansen.

Det er anslått at over en fjerdedel av befolkningen i arbeidsdyktig alder arbeider i utlandet, og nesten en fjerdedel av BNP skriver seg fra overføringer til hjemlandet (2011), over halvparten av dem fra Russland.

Forsiktig vekst

Moldovas økonomi var tidligere sterkt integrert i den sovjetiske, og ble utsatt for store påkjenninger etter oppløsningen av Sovjetunionen.

Landet har ikke hatt særlig økonomisk vekst etter uavhengigheten, og preges av fattigdom. De første 10 årene etter uavhengigheten skjedde en kraftig liberalisering i landets økonomi, men «kommunistpartiet» reversere mye av dette.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank drastisk i 1990-årene og nådde i 1999 et minimum med 33 prosent av verdien for 1989. Fra 2000 var det økonomisk vekst, som varte til 2008. Med den internasjonale finanskrisen fra 2009 ble det en brå nedgang, men fra 2010 har det vært vekst igjen.

I 2020 foregikk 53 prosent av utenrikshandelen med EU. De viktigste handelspartnerne er Russland, Romania, Ukraina og Italia.

Godt jordbruksland

Moldova har et godt klima og store arealer med fruktbar svartjord som gir gode forutsetninger for jordbruk. Det dyrkes hvete, mais, solsikker, bygg, frukt, grønnsaker, vin og tobakk. Om lag 75 prosent av arealet er oppdyrket. Husdyrholdet er også betydelig.

Jordbruket har slitt med omstillingsproblemer siden kollektiviseringen ble opphevet, og utsettes stadig for naturkatastrofer som tørke og flom.

Økologiske problemer

Moldova er et bakkete sletteland, og størstedelen ligger under 400 meter over havet. Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar svartjord. Omfattende bruk av kjemiske plantevernmidler har imidlertid ført til dårligere kvalitet på jorda, og er et av landets største økologiske problemer.

Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til erosjon og jordskred. Plantelivet preges av at bare ca. 10 prosent av arealet er skogkledt i dag. De viktigste treartene er eik og ask. Av større pattedyr kan nevnes rådyr og rev. Det fins også mange gnagerarter og 281 fuglearter.

Mangler energi

Moldova har ingen egne energikilder, og er avhengig av import fra Russland og Ukraina. Dette gjør landet sårbart for politisk press. Energimangel har bidratt til kraftig nedgang i industriproduksjonen etter Sovjetunionens sammenbrudd.

Landet har heller ingen betydelige mineralressurser, og mye av industrien ligger i utbryterregionen Transnistria.

Gammelt fyrstedømme

Fra midten av 1300-tallet oppstod fyrstedømmet Moldova. Kjerneområdet lå i det som i dag er den rumenske landsdelen Moldova. Fra 1500-tallet var fyrstedømmet Moldova vasallstat under det tyrkiske Osmanriket. Noen mindre områder i sør kom under direkte osmansk styre.

Russisk press mot Moldova begynte på 1700-tallet, og i 1812 måtte Moldova avstå den østlige halvdelen av fyrstedømmet til Russland. Fra da av ble dette området kalt Bessarabia. Til å begynne med var det russiske styret relativt mildt, men i på slutten av 1800-tallet satte det inn en sterk russifisering.

Første verdenskrig og sammenbruddet for det russiske tsarriket (den russiske revolusjon) førte til løsrivelse fra Russland og forening med Romania i 1918. Foreningen ble anerkjent på fredskonferansen i Paris 1920, men ikke av Sovjetunionen.

Folk og samfunn

Befolkningstettheten er relativt høy. Den er høyere enn i nabolandene Ukraina og Romania og omtrent like høy som i Polen. Definert etter nasjonalitet er den største befolkningsgruppen moldovere, med 75 prosent (folketelling 2014, Transnistria ikke medregnet). I tillegg kommer 7 prosent som i folketellingen foretrakk å kalle seg rumenere.

Den nest største gruppen er ukrainere med 6,6 prosent og russere med 4,1 prosent. Russere og ukrainere er overrepresentert i de største byene i forhold til den andelen av den samlede befolkningen, og har fra sovjettiden ofte hatt ledende posisjoner i næringsliv og politikk.

Moldova og Norge

Moldova og Norge har hatt diplomatiske forbindelser mellom siden 1992, men det er ingen permanent norsk diplomatisk tilstedeværelse i landet. Den norske ambassaden i București betjener både Romania og Moldova, og den moldovske ambassaden i Stockholm betjener Sverige, Norge og Finland.

Etter uavhengigheten har det vært flere norske offentlige støtteprogrammer for å styrke demokratisk og sosial utvikling i Moldova. Det har også vært flere ikke-offentlige sosiale hjelpeprosjekter, blant annet ved Frelsesarmeen, som har vært i landet siden 1994.

Samhandelen mellom Norge og Moldova utgjør under to promille av Moldovas utenrikshandel.

Utsatt beliggenhet

Moldova er strategisk plassert på ruten mellom Europa og Asia, og ble rammet av en rekke invasjoner. Både russere, mongoler og diverse stammefolk herjet området. I middelalderen var dagens Moldova sammen med rumensk Moldova samlet i fyrstedømmet Moldova.

Fyrstedømmet ble et lydrike under Det osmanske riket (Tyrkia), men i 1812 ble den østlige halvdelen (dagens Moldova) avstått til Russland. Den vestlige delen ble til Romania sammen med fyrstedømmet Valakia.

Grensen mot Ukraina og konflikten med den russisk-dominerte utbryterrepublikken Transnistria, gjør at Moldova igjen befinner seg mellom barken og veden.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.