Drapet på George Floyd i Minneapolis den 25. mai har satt i gang en bevegelse mot rasisme og politivold som må være en av de største protestbevegelsene vi har opplevd. Protestene sprer seg fra land til land. Mange håper sikkert at protestene skal gi makta en lærepenge som tvinger igjennom en skikkelig antirasistisk oppvask.  Det er liten tvil om at protestene gir mange en politisk oppvåking og igjen setter kampen mot rasismen høyere på dagsorden, men rasismens røtter er dypt rotfesta i det imperialistiske systemet. Snart 200 år med imperialisme har lært oss at imperialisme avler rasisme. 

I denne artikkelen stiller jeg spørsmålet: Hva er årsaken til rasismen?

Historia er full av eksempler på herskerkulturer som har diskriminert og snakket nedsettende om andre folk. Under den greske kulturens storhetstid, da greske slaveeiere skaffet seg slaver fra områder de la under seg, ga Aristoteles råd til slaveeierne om ikke å skaffe seg slaver fra Nord-Europa fordi folk fra Nord-Europa var «uintelligente». 

Dagens rasisme er mer avansert enn den gamle, «primitive». Den blir også kalt «vitenskapelig rasisme» fordi den ble utviklet av vitenskapsfolk. Vitenskapsmannen som fikk æren for disse «teoriene» var franskmannen Gobineau som på 1850-tallet lanserte teorien om den ariske herrerasen. Teorien var som skapt for å begrunne slaveriet. Folk med svart hudfarge sto lavere på den menneskelige rangstigen enn hvite. Det var derfor «naturlig» for dem å gjøre enkelt, rutinemessig arbeid. Raseforskere utviklet en serie såkalte teorier, eksempelvis: samer er «saktmodige», sorte er «mindre intelligente», jøder er «pengegriske», asiater er «utspekulerte». 

Alle moderne stater drev «raseforskning» helt opp til andre verdenskrig. I Norge var det et Rasehygienisk institutt i Oslo. Etter at tallet på innvandrere til Norge økte ble det reist spørsmål fra enkelte miljøer: Hva vil skje når rasene blandes? Vil det skade norske arveegenskaper? (Professor S. Skirbekk, Un. I Oslo vår 1988). Når norske politikere i dag advarer mot for mange innvandrere, har nok flere frykten for at det ekte norske skal bli ødelagt.

Etter at den tredje verden frigjorde seg fra koloniherredømmet, ble det krevd oppgjør med denne rasismen. UNESCO har siden 50-tallet erklært at raser ikke finnes blant mennesker. Dette ble bekreftet på en internasjonal biologikonferanse i Moskva i 1964. FN har også vedtatt at det er ulovlig å bruke ordet «rase» i beskrivelsen av mennesker.

Men tross erklæringer fra FN og sterke vedtak fra en rekke konferanser, har rasismen igjen og igjen nådd nye høyder. Hvorfor?

Optimistene etter andre verdenskrig mente rasismen ville forsvinne med økt utdanningsnivå og økt kunnskap. I dag vet vi at dette var ren ønsketenkning. I Norge har vi hatt ekstreme tilfeller som Holmlia-drapet i 2001, Utøya-massakren i 2011 og Philip Manshaus drap og angrep på moskeen i Bærum i 2019. Bak alle drapene ligger ekstrem rasisme. 

Det er stor enighet om at rasismen i dag har strukturelle årsaker og ikke bare er «gale» enkeltpersoners handlinger. Men hvordan kan det forklares? Engelske forskere utviklet en teori på 80-tallet som ble kalt «avspeilingsteorien». Denne teorien knytter den moderne rasismen til kolonialisme og imperialisme. Gjennom 4-500 års kolonialisme ble det skapt et ekstremt negativt bilde av kolonifolkene som primitive, late og mindreverdige i forhold til den hvite mann. 40 millioner afrikanere ble tvunget til Amerika som gratis arbeidskraft.  Når faktiske forhold i den koloniale verden ikke passet med ideen om primitive folk, ble fakta forfalsket. Fargen på Jesus ble på bilder endret fra brun til hvit og egypterne, med sine storstilte kultur, ble farget hvite. Opprinnelig var de framstilt i arabernes mørkere farger.

Det bilde vi hver dag møter er bilde av en tilbakeliggende tredje verden preget av fattigdom og underutvikling, og en rik «hvit» verden. Dagens nyliberale globalisering er skreddersydd for «oss», de industrialiserte landa. Men, det som fester seg i mange «hvites» bevissthet er ikke kunnskap om årsaken til fattigdommen i den tredje verden, men bildet av vår «hvite» overlegenhet.

Afroamerikanere i USA og flyktninger og innvandrere i Europa får sjelden jobber som svarer til deres kompetanse. Som regel må de ta til takke med dårlig betalt, ufaglært arbeid. Disse fakta observerer vi hver dag. Slik avspeiler dagens situasjon det gamle koloniale bilde. Et rasedelt bilde blir ubevisst festet i vår bevissthet.

I nesten alle kapitalistiske land har klasseforskjellene økt siden 80-tallet. Blant de fattigste er folk med bakgrunn fra den tredje verden overrepresentert. I USA er dette særlig ekstremt. Afroamerikanere er de fattigste, de som gjør drittarbeidet, de som sitter i fengsel.

Slik øker grunnlaget for rasisme. Til det eksploderer, slik det har gjort nå.

Om avspeilingsteorien er riktig vil rasismen fortsette, og kanskje bli enda mer alvorlig, om «speilet» ikke etter hvert viser et annet bilde: en tredje verden som igjen styrker seg økonomisk og politisk, Afroamerikanere som styrker sin rolle i det amerikanske samfunnet og en flyktningebefolkning som blir behandlet med respekt og får bedre levekår. Alt dette forutsetter en ny økonomisk og politisk verdensorden, en orden der imperialismen tvinges på retrett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.