Kina truer nå Taiwan nærmest daglig med militærøvelser. I tillegg gjør Kina krav på mesteparten av Sørkina-havet, til tross for protester fra blant andre Vietnam og Filippinene. USA har som kjent lovet Taiwan hjelp hvis øya blir angrepet.

Ifølge dokumentaren «Øst-Asia -en kruttønne» på svensk tv (SVT/NRK), har Kina har nå en større flåtestyrke enn USA, og bygger stadig nye skip. Kina er nå i stand til å utfordre USAs gamle «herredømme» i Stillehavet.

Truer kyststatene

Geografisk er Kina imidlertid delvis «sperret inne» fra Stillehavet av en rekke fastlandsland- og øystater, fra Sør-Korea og Japan i Østkinahavet, via Taiwan og Filippinene til Vietnam i sør. Dette vil Kina ikke lenger finne seg i.

De andre kyststatene i Sørkina-havet er Brunei,  Indonesia, Kambodsja, Malaysia og Singapore. Kinas krav på nesten 80 prosent av Syd-Kinahavet ble avvist av FN i 2009. Kravet reduserte mange staters økonomiske soner dramatisk, og var sterkt i strid med FNs havrettskonvensjon.

Likevel holder Kina fast på kravet etter en linje som ble trukket like etter 2. verdenskrig (se kartet). De bygger nå flyplasser på mange av de små, omstridte øyene, og sender turister og fiskere dit for å feste grepet om områdene.

Kampen om Taiwan

Taiwan er formelt kinesisk territorium. De fleste andre land, også USA, har anerkjent øya som kinesisk. USA gjorde dette først i 1979. Fram til da hadde USA baser på Taiwan. Taiwans 23 millioner store befolkning har imidlertid ingen sterke ønsker om «gjenforening» og et totalitært kinesisk regime. Øya har et sterkt forsvar, og selv Kina kan få problemer hvis det bryter ut krig mellom partene.

I løpet av den kinesiske borgerkrigen tok kommunistene kontroll over det kinesiske fastlandet, og proklamerte en folkerepublikk i 1949. Taperne i borgerkrigen, det konservative og nasjonalistiske Kuomintang, videreførte sitt styre på øya Taiwan.

Mot slutten av den andre verdenskrig oppga japanerne Taiwan til Kina. Etter den 2. verdenskrig hindret USA Kina i å okkupere øya. USA har siden lovet Taiwan militær støtte hvis Kina skulle forsøke noe slikt. At USA for tida er så sterkt engasjert i krigen i Ukraina, har imidlertid fått mange til å frykte at Kina kan gripe muligheten nå.

Snik-annektering

Kina har allerede snikannektert flere små øygrupper i farvannet, bygd opp en fiskeflåte som presser bort andre lands fiskere, og borer etter olje i omstridt farvann. I 2012 forsøkte Filippinene å drive bort kinesiske tjuvfiskere fra Scarborough-revet, som ligger innenfor Filippinenes økonomiske sone. Kineserne motsatte seg dette ved å blokkere filippinsk kystvakt med fiskefartøy, som nærmest fungerer som enslags «sjøheimevern».

I 2017 (NRK/BBC) skal Kina ha krevd at Vietnam stanset oljeboring i det området Kina gjør krav på, omkring 40 mil sørøst for Vietnam. Kina skal ha har truet med å angripe vietnamesiske baser på Spratly-øyene, om landet ikke stoppet boringa. Kina hevder at de har rett på Spratly-øyene og ei rekke andre øyer i Sørkina-havet, trass i ein dom fra Voldgiftdomstolen i Haag i 2016, som konkluderte med det motsatte.

Tidligere har kineserne drevet oljeleting i vietnamesisk farvann. De forsvarte boreplattformen ved å bruke sivile skip og kystvaktskip som presset vietnameserne bort. I nærheten av de omstridte Parceløyene skal et vietnamesisk skip ha blitt vedret, og sank.

USA har ikke hjulpet Filippinene når Kina har krenket landets økonomiske soner. Dette har blitt tolket som en svakhet, og ført til at Filippinene ikke stoler på USAs handlekraft i området.

Øst-Asiatisk militærallianse

Nå ruster også Japan og Australia opp. Australia inngikk nylig en avtale med USA og Storbritannia om å produsere 12 atomdrevne ubåter, som skal demme opp for Kinas voksende sjømakt. USA er også i ferd med å plassere raketter i Japan, som kan brukes mot Kina under et eventuelt angrep på Taiwan.

Både Storbritannia, Canada og Frankrike er nå regelmessig til stede ved USAs marineøvelser i Taiwanstredet. Det kan se ut som om USA er i ferd med å bygge et nytt NATO i Øst-Asia. Kina på sin side kaller utviklingen «ekstremt uansvarlig». Det brygger opp til stormaktskonfrontasjon i Øst-Asia. 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.