Russlands krig mot Ukraina aktualiserer kunnskap om de gamle Sovjet-republikkene. TrønderRød
har tidligere hatt artikler om Georgia, Aserbajdsjan, Moldova og Transnistria. Vi vil også belyse
noen av de andre 10 republikkene, som fra omkring 1922 til 1991 utgjorde «Samveldet av
sosialistiske rådsrepublikker», SSSR.

Tsjetsjenia er en liten, delvis selvstyrt republikk i Den russiske føderasjonen. I dag støtter
landets diktatoriske ledelse Russland i krigen mot Ukraina, men i 2002 var Tsjetsjenia i blodig
krig med Russland.

Presidenten i Tsjetsjenia, Ramzan Kadyrov, er en nær alliert av Vladimir Putins Russland. Regimet
har allerede sendt soldater til Ukraina, og inntil 12.000 tsjetsjenere skal være klare klare til å kjempe
for russerne.

Men siden 1990-tallet har Tsjetsjenia i Nord-Kaukasus, med et areal på 15.600 kvadratkilometer
(litt større enn Møre og Romsdal) og omlag 1,5 millioner innbyggere (2019), vært åsted for en av de
dødeligste og mest langvarige konfliktene i Europa.

I dag er over 90 prosent av befolkningen i landet tsjetsjenere. Antallet russere ble sterkt redusert
etter russiske angrep i 1994 – 1996. På grunn av stadige krigshandlinger mellom separatister og
russiske føderale styrker, har mange flyktet til naborepublikkene.
Stadige krigsforbrytelser

Fram til avslutning av den første krigen i 1996 var rundt 27 000 sivile drept, inkludert 5000 barn.
Etter tsjetsjenske opprør i 1999 beordret president Vladimir Putin fullstendig ødelegging av
hovedstaden Groznyj, denne gangen også med ballistiske missiler. Tusener av sivile ble drept.
Russlands kriger mot landet har til nå kostet mellom 150 000 til 250 000 sivile livet. Trass i
fordømmelse internasjonalt og fra FN-domstolen (1995), har Russland aldri blitt stilt til ansvar for
krigen. Ifølge Genève-konvensjonene kan angrepene sies å være krigsforbrytelser. I 2003 beskrev
FN hovedstaden Groznyj som «verdens mest ødelagte by».

Jakt på dissidenter

Tsjetsjenia har stadig vært en kilde til terrorisme og mange og grove brudd på
menneskerettighetene. USA har nylig vedtatt å iverksette sanksjoner mot president Kadyrov for
brudd på menneskerettighetene. Han anklages blant annet for forfølgelse av homofile.
I 2021 døde tsjetsjeneren og opprøreren Zelimkhan Khangoshvili, etter å ha blitt skutt to ganger i
hodet midt i Berlin. Dette er ikke første gangen emigranter, dissidenter eller påståtte terrorister fra
Tsjetsjenia blir drept eller forsvinner. Den tsjetsjenske presidenten eller russisk sikkerhetstjeneste
kan ha iverksatt attentatet.

Russiske bombeangrep

Tsjetsjenia var en autonom republikk sammen med Ingusjetia til 1991. I desember 1994, etter at den
tidligere sovjetrepublikken hadde brutt ut av den nye russiske føderasjonen, angrep russiske
bombefly og panserstyrker Groznyj.
Groznyj rommet da halvparten av landets befolkning på ca. 1 million mennesker. Hovedstaden var
uten luftforsvar, og hundrevis av sivile ble drept. Bombingen, hvor blant annet klasebomber ble
brukt, var den største i Europa etter andre verdenskrig.

Jaget russerne

Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og samtidig ble Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst.
Tsjetsjenske ledere under Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet. Deler av det gamle
maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske
myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.Under den første tsjetsjenske krigen i 1994 – 1996 sto russiske styrker i Groznyj i november 1994.
Tsjetsjenske motstandsstyrker drev imidlertid effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert
russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale.

Nye russiske angrep

Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Lederen av de sterkeste
motstandsgruppene i Tsjetsjenia, Basajev, angrep Dagestan uten tillatelse fra president Aslan
Maskhadov. Dette ga Russland et påskudd til å begynne en ny krig mot Tsjetsjenia.
Under den andre tsjetsjenske krigen 1999 – 2002 angrep tsjetsjenske grupper landsbyer i Dagestan,
og litt senere startet en serie terrorbombinger mot boligblokker i Russland. President Putin beordret
russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter
i Groznyj.
Etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj, har det vært få regulære trefninger.
Separatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep, de mest kjente er en rekke
terrorhandlinger i Russland.

Deporterte befolkningen

Fientlighetene mellom Russland og Tsjetsjenia har dype røtter. I 1944 ble den ingusjetiske og
tsjetsjenske befolkningen deportert til Sentral-Asia, da sovjetiske myndigheter mente de hadde
samarbeidet med tyskerne.
Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og
Georgia. Etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet.
Der måtte de kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.

Kaukasuskrigene

Under de såkalte Kaukasuskrigene (1817 – 1864) kjempet russerne for kontroll over Kaukasus.
Tsjetsjenia ble overvunnet og motstandshelten Imam Sjamil tatt til fange i 1859. I 1865 startet
deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.
I 1917 benyttet de kaukasiske statene sjansen mens Russland var svekket etter revolusjonen. Det ble
dannet en uavhengig «kaukasisk føderasjon». Men på grunn av intern uenighet og krig mot Tyrkia,
ble føderasjonen oppløst allerede i 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et
sovjetlignende system ble etablert.
Etter forskjellige mellomstadier ble «Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken» etablert i 1936. På
1930-tallet var det harde kamper i fjellene (Isjkeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde
armé.

Olje og gass

Tsjetsjenia er et av de fattigste områdene i Russland.Økonomien er basert på republikkens olje- og
naturgassforekomster. Oljeproduksjonen har mellom 2010 og 2016 ligget på i gjennomsnitt 5,6
millioner tonn årlig. Raffinering er konsentrert til byen Groznyj. Industrien inkluderer ellers
maskinindustri og kjemisk industri.
Det er oljeledninger til Makhatsjkala ved Kaspiske hav, Tuapse ved Svartehavet og
Donetsbassenget. Fra 1997 er det pumpet olje fra felt i Aserbajdsjan gjennom republikken. Fra 2000
omgår en nyanlagt ledning republikken.

Fjell og stepper

Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til Kaukasus og på nordsiden av elven Terek. Landet grenser til
Nord-Ossetia og Ingusjetia i vest, Stavropol kraj i nord og Dagestan i øst. I sør grenser landet til
Georgia.
Klimaet er temperert kontinentalt, men store regionale variasjoner . Landskapet domineres i sør avKaukasusfjellkjeden. Her ligger republikkens høyeste fjell, Tebulos, 4492 meter over havet.
Områdets viktigste elver er Argun og Assa. Disse er bielver til Sunsja, som renner gjennom
regionen fra vest til øst.
Nord for Kaukasus ligger flere brede elvedaler, som skilles av fjellpartier på rundt 600 meter over
havet. Områdene i nord domineres av et jevnt steppelandskap, som for en stor del er halvørken.
Selv om Russland i dag har en lydig marionett i president Kadyrov, er neppe siste ord i kampen om
Tsjetsjenias nasjonale frihet sagt.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, NRK, NUPI.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.