Utviklingen i februar 2021

I Februar 2021 har Erdoğan vært mer forsonlig overfor Vesten uten å oppnå noe. Forhandlingene med grekerne står i stampe, og Tyrkias forsøk på å blidgjøre Joe Biden blir karakterisert som «dialogen mellom to døve». Poenget er jo at USA vil at Tyrkia skal gjøre full retrett på beslutningen om å kjøpe russiske raketter, et potensielt kjempenederlag for Erdoğan. Politikkens betydning for den tyrkiske økonomien ble også tydelig da den tyrkiske liren, etter jevn bedring i siste halvdel av februar, falt rett etter at Erdoğan i en tale hadde forsvart sin forrige finansministerens, sin svigersønns. Forsøk på å bedre forholdet til Armenia slår helt sikkert feil. Egypt vil kansellere handelsavtale med Tyrkia som press mot Ankaras Libya-politikk. Februar var en dårlig måned for Erdoğan.

Oslo kommune sa nei til  Erdoğan-tilhengeres krav om å fjerne PKK-kunstverk

Tyrkere i Oslo har protestert og krevd kunstverk fjernet, fordi PKK står på ulike terrorlister.  Byrådet har avslått å kreve bildet fjernet med henvisning til ytringsfriheten.  Det dreier seg om et bilde av en rekke tradisjonelt kledte kvinner og en uttalelse fra PKK-lederen om at revolusjon ikke er mulig uten støtte fra kvinnene.

Erdoğan fordømmer demonstrerende studenter som «perverse transer og homser»

I januar innsatte Erdoğan en meningsfelle som rektor på Tyrkias mest kjente universitet. Studenter har siden demonstrert i hundretall. Myndighetene har fordømt demonstrasjonene og betegnet demonstrantene som terrorister, men i det siste har de også fordømt demonstrasjonene med anti-LGTBT-retorikk.

Alliansen mot Tyrkia i regionen styrkes trass i Erdoğans forsøk på å dempe motsetningene

Hellas har startet et forum kalt «Philia forum», vennskapsforumet, og samlet 11 februar representanter fra Hellas, Kypros, Egypt, Bahrein, Saudi-Arabia og UAE. Frankrike deltok også som observatør. Problemene i regionen ble drøftet, inkludert utviklingen i Syria, Libya og Yemen, og i østlige Middelhavet mer generelt. Møtene hadde en klar front mot Tyrkia

Vil Erdoğan passe inn i Joe Bidens Syria-politikk?

Pentagon sa i sin rapport av okt.-des.2020 for prosjektet «Inherent Resolve» at Iran- og Syria-støttete militser er USAs største problem i Syria, ikke IS. Men USA får et problem med Tyrkia fordi Erdoğan i midten av februar annonserte økte angrep på de USA-støttete kurdiske styrkene. «Inheerent Resolve» ble lansert av Obama i 2014, og siden da har det militære samarbeidet mellom USA og de syriske kurderne gått friksjonsfritt og målene er mer eller mindre nådd. Men Tyrkia og USA er på kollisjonskurs når det gjelder kurderne. Tyrkia, Iran og Russland står sammen i skepsisen til kurderne, selv om Russland for noen år siden prøvde å få Damaskus med på en plan for begrenset kurdisk selvstyre. Selv om disse tre landene har sine stridspunkter, vil de trolig alltid samle seg mot ytterligere militært samarbeid mellom USA og kurderne. USA nøler mht. hva de vil gjøre her, for de vil verken støte Tyrkia fra seg eller gi opp sitt nærvær i Syria, der de kontrollerer de viktigste oljekildene. Nølingen girt seg utslag i at mens Biden for lengst har sendemenn klare for de andre landene i regionen, har han ikke utpekt noen for Syria. Valget av sendemann sier mye om hvilken politikk Biden vil legge seg på. Dette blir trolig klart i løpet av mars måned. Les saken i AL-MONITOR

Tyrkiske og amerikanske talsmenn møttes etter at Biden var innsatt som president. Reuter rapporterer at de møttes 2.februar og diskuterte en rekke problemstillinger, men det er åpenbart at tyrkernes kjøp av det russiske S-400 missilsystemet er det vanskeligste punktet. Tyrkerne hevder at de var tvunget til å kjøpe dette systemet fordi de ikke fikk tilgang fra USA på nye produkter i jagersystemet F-35. Det er ikke tegn til at de kom frem til noen løsning, men sikkerhetseksperter fra begge land hadde en lang telefonsamtale på 3.februar.

Handelsavtalen mellom Egypt og Tyrkia har utløpt

Egypt. Forholdet mellom Tyrkia og Egypt har forverret seg betydelig etter at president Morsi ble fjernet ved et kupp i 2013. Etter krigen i Libya der de to landene støtter hver sin side, har dette forverret seg. Det er også viktig at frihandelsavtalen mellom de to landene som ble inngått i 2005, utløp i 2020, uten at noen av partene tok noe initiativ til å fornye eller avslutte den. Men nylig har et prominent medlem av det egyptiske industridepartementet antydet at Egypt ikke vil videreføre avtalen, fordi man mener at det gir Tyrkia urimelige fordeler. På enkelte områder, som møbler og hvitevarer, har tyrkiske firmaer i stor grad utkonkurrert de tilsvarende egyptiske. Spesialister Al-Monitor har kontaktet peker på at avtalen åpenbart har vært til fordel for Tyrkia. I artikkelen nevnes ikke noe om politiske grunner til å avslutte avtalen. Erdoğans ambisjoner i regionen og krigen i Libya må imidlertid antas å spiller inn. Det er uansett dårlige nyheter for Tyrkia som stadig sliter økonomisk.

Tyrkias ambassadør i Israel får kjølig mottakelse

Tyrkia og Israel trakk tilbake sine ambassadører i mai 2018, etter israelske aksjoner i Gaza da Erdoğan erklærte seg som palestinernes beskytter. Nå utnevner han en ny ambassadør i Israel i håp om tøvær, men israelske reaksjoner er kjølige og nølende.

Tyrkisk Lire synker når Erdoğan roser sin svigersønn.

Mens tyrkisk lire steg 7 prosent mot dollar i de syv første ukene av 2021, sank den plutselig ett prosentpoeng i midten av februar, under en krangel mellom opposisjonspartiet CHP og Erdoğan. Bakgrunnen var at CHP mente at den forrige finansministeren, Beraat Albayrak, Erdoğans svigersønn, hadde oversett en sterk nedgang i utenlandsreservene. Erdoğan tok til motmæle og forsvarte svigersønnen. Finansmarkedet svarte med en liten svekkelse av liren.

Pakistan og Tyrkia bygger felleskap

Pakistan og Tyrkia har støttet hverandre de siste årene. Pakistan støtter Tyrkia i konflikten med Hellas og oljeboring i det østlige Middelhavet, og Tyrkia støtter Pakistan i konflikten med India om Kashmir. Begge land er overveiende sunnimuslimske og har vært del av den vestlige alliansen, men søker nå nye samarbeidspartnere, i hovedsak Kina, skriver Jonathan Spyer i Middle East Forum. De to landene har også gjennomført felles flåteøvelser i både Middelhavet og Det indiske hav.

Hva skjer i Libya etter midlertidig valg?

For å løse opp i konflikten i Libya, har FN organisert valg på midlertidige ledere. Alle disse lederne er ubeskrevne blad som de ulike fraksjonene synes å være rimelig fornøyde med, fordi de antar at de kan påvirke dem til å støtte egne interesser. Men det er påtakelig at de fire kandidatene for statsministerposten er fra Misrata, en by preget av etterkommerne av tyrkiske immigranter fra ottomansk tid. Disse har beholdt tette forbindelser med Tyrkia og er forventet å ønske å fortsette samarbeidet med sine forfedres hjemland.

Tyrkia øker det militære presset på PKK i Nord-Irak og østlige Syria

Lederne for de revolusjonære kurderne i PKK, har i mange år forskanset seg i fjellområdene i Nord-Irak. Da IS angrep Sinjar i nordøstlige Syria i 2014, bidro PKK til å redde yezidiene, en lokal ikke-muslimsk gruppering. Fordi de kurdiske KRG-styrkene flyktet fra IS uten en gang å gi yezidiene våpen til å forsvare seg, har disse mistet tiltroen til Irak-kurderne og har latt PKK bli værende i området. Etter at Tyrkia har bombet mål i Sinjar ber yezidiens leder nå Iraks regjering om hjelp til å opprette en demilitarisert sone.

Lenge hadde KRG, den kurdiske utbrytergruppen som holder en stor del av Nord-Irak, ikke så mye imot PKKs tilstedeværelse, men i de siste årene har forholdet kjølnet. I dag samarbeider tyrkiske styrker med soldater fra Baghdad-regjeringen og med lokale kurdiske militser som ikke støtter PKK.

Omkring 10.februar var det kamper i området og tyrkiske sikkerhetsstyrker fant 13 døde tyrkere i en hule. Dette var soldater, etterretningsfolk og offiserer som hadde blitt kidnappet av PKK siden 2015.  Øyensynlig dreide det seg om en redningsaksjon som slo feil, de tyrkiske fangene ble skutt da angrepet på basen kom, og ble dernest tatt med til Malatya i sør-øst-Tyrkia  og identifisert.  Den tyrkiske opposisjonen spør hva hensikten med operasjonen var og hvorvidt de militære risikerte tyrkiske liv på grunn av sin udugelighet.

Forbud mot det pro-kurdiske partiet HDP kan være nært forestående

50 av 62 borgermestere fra partiet HDP er allerede fjernet av regjeringen, og erstattet med regjeringsoppnevnte guvernører. I dag er en rekke saker på gang der påtalemyndighetene eller regjeringen anklager HDP-parlamentarikere for å samarbeide med PKK. Devlet Bahçeliç leder av det nasjonalistiske partiet MHP som er i koalisjon med Erdoğans AKP, har flere ganger krevet at HDP skal forbys. Analytikere som mener at Erdoğan ikke ønsker dette, hevder at MHP kan få gjennomslag for dette kravet som ledd i et kompromiss.

Ragnar Hertzberg Næss

Red. Dette er utdrag fra bulletin om tyrkiske forhold som Ragnar sender til interesserte en gang i måneden. Fra januar 2021 er den tilknyttet den nydannete medlemsorganisasjonen «Dugnad for menneskerettigheter» (Org.nr. 825163972). Bulletinen dekker et utvalg politiske nyheter med særlig vekt på menneskerettigheter og utenrikspolitikk. Målet er å vise trender og fakta som ikke kommer frem i de store mediene. TrønderRød publiserte også utdrag fra forrige måneds bulletin.

  1. Hei! Setter svært stor pris på å få lese, bli oppdatert på aktuelt vanskelig stoff som denne artikkelen gjør.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.