EU tilbød i mars Tyrkia økt handel i bytte mot garantier for en fredeligere utenrikspolitikk og bedre menneskerettigheter. Etter at Tyrkia den siste halvannen måned har kommet med flere forsoningsutspill overfor Vesten, har EU laget en rapport der det annonseres at man vil øke den gjensidige handelen med Tyrkia fordi dette er til beste for alle parter, men det klargjøres også at EU vil innføre sanksjoner dersom Tyrkia kommer med nye problematiske utspill, og dersom ikke menneskerettighetssituasjonen forbedres. Dette er viktig, men en del av en pågående tautrekning mellom Tyrkia og Vesten.
Innenriks overskygges tautrekkingen med Vesten av en nyheten som på det symbolske plan dramatisk markerer Tyrkias avstand til Atatürks sekularisme. 13.mars fjernet den høyeste rettsinstansen for administrative saker (Danıştay) den tyrkiske eden som i alle år har vært fremsagt i kor i alle tyrkiske skoler: «Jeg er en tyrker, rettferdig, arbeidsom…beskytter de små, ærer de store…elsker hjemmet mitt og landet mitt, ærer den store Atatürk…».
Videre ble bildet av Atatürk fjernet fra en statlig medalje som gis til prominente gjester. Den oppgitte begrunnelsen var at utsendinger fra Saudi-Arabia følte seg krenket ved å motta en medalje med bildet av sekularisten Atatürk. Vi har denne nyheten bare på tyrkisk men google translate gjør den leselig også for oss fremmedspråklige.
En 7 år gammel jente er blitt forsøkt auksjonert ut for salg på «den dype webben». Jenta ble reddet av politiet som fremstilte seg som kjøpere og avslørte at selgeren var et IS-medlem som var aktiv i Syria i 2015 og som tok jenta med som «krigsbytte» da han flyktet til Tyrkia etter IS’ sammenbrudd. Jenta blir nå tatt hånd om av barnevernet i Ankara.
I juli 2020 ble en 24-år gammel kvinne kjøp fri av slektninger i Australia. Hun var tatt med til Ankaraprovinsen av et tyrkisktalende syrisk IS-medlem som ble arrestert i sitt hjem der han bodde sammen med to koner, fire barn og Yezidi-kvinnen. Flere eksempler nevnes.
Saudi-Arabia har deltatt i forsøkene på å stanse tyrkisk offensive politikk i Midt-Østen, ved å delta i et møte tidligere i år om militært og økonomisk samarbeid initiert av Frankrike, Hellas, Egypt, UAE og Bahrain. Representanter for Saudi-Arabia deltok, men annonserer seinere at de kan tenke seg å kjøpe krigsdroner av Tyrkia. Disse har vist seg veldig effektive i forbindelse med Tyrkias engasjement i Aserbajdsjan og Libya. EL-MONITOR refererer.
Fehim Tastekin skriver 1 mars en detaljert artikkel i Al-monitor om hvordan en smugler med mye erfaring øyensynlig hjalp den tyrkiske regjeringer i å støtte opprøret i Syria fra 2011 av og frem til 2018, da den tyrkiske invasjonen i Syria gjorde at en slik dekkoperasjon ble overflødig. Fra da av skjedde den tyrkiske innblandingen i syriske forhold i full offentlighet. Heysam Topalca, tyrkisktalende syrer født i 1965, smuglet varer over grensen til Syria i alle år, men gikk øyensynlig våren 2011 over til å jobbe for den tyrkiske regjeringen, basert på hans store nettverk og erfaring. Tastekin skriver i detalj om hvordan Topalca hele tiden ble arrestert og anklaget av de lokale tyrkiske myndighetene for å ha brutt loven, men hvordan den tyrkiske etterretningen (MIT) hver gang dukket opp og stanset påtalemyndighetenes forsøk på å dømme ham. Et politidokument klargjør at Topalca krysset grensen 873 ganger i årene 2011 til 2014. En gang ble han arrestert for å smugle giftgassen Sarin inn i Syria. Tastekin skriver om ham siden han ble drept i an trafikkulykke i den tyrkiske byen Konya i februar i år. En ulykke, eller MITs beslutning om å kvitte seg med noen som «visste for meget»?
Det ble 17. mars fremsatt et lovforslag om å forby partiet HDP, samtidig som delegaten Ömer Faruk Gergelioğlu ble
fratatt sin diplomatiske immunitet. Gergelioğlu har stadig tatt opp menneskerettighetssaker i parlamentet.
President Erdoğan trakk i et presidentdekret fredag 19. mars, Tyrkia fra Istanbul-konvensjonen. Konvensjonen skal hindre og forebygge vold mot kvinner. Det har vært en debatt om dette i mer enn et år i Tyrkia. Konvensjonen svekker fellesskapet i familien og oppfordrer til skilsmisse, hevder konservative tyrkere. Videre hevder de at støtten til LGBT underminerer samfunnet. ABC Nyheter skrev om saken 20.mars.
Tyrkias BNP økte med 1,8 % i 2020. Resultatet må sies å være meget godt sammenliknet med mange andre land. Svekkelsen i kursen på tyrkiske lira bidro imidlertid til at BNP målt i US dollar falt. Veksten var god i 2. halvår som følge av generøse lånetiltak som bidro til sterk etterspørselsvekst. Tyrkias sentralbanksjef ble skiftet 20. mars to dager etter at den foregående sentralbanksjef hadde hevet rentenivået til 19 %. Han ble bare sittende fra tidlig i november og bidro til å heve rentenivået innenlands fra om lag 9 % til 19 %. Selv om den nye sentralbanksjefen ikke har rukket å gjøre noen rente-tiltak i retning lavere rente, har markedet reagert med salg av tyrkiske lira og kraftig redusert kurs. Det blir spennende å se hvor langt ned lira kursen vil falle i kommende måneder. Et kraftig fall vil gjøre importvarer meget kostbare. Også prisene på eksportvarer vil kunne stige og gi rom for høy nominell lønnsvekst. Inflasjonen i Tyrkia ligger allerede på en årlig vekst i konsumprisene på i overkant av 15 %. Inflasjonen forventes å tilta. Samtidig blir det vanskelig for Tyrkia å oppnå tillit i valutamarkedet når presidenten skifter sentralbanksjef ofte. Også visesentralbanksjefen ble skiftet ut 30.mars.
