Det store fredsprosjektet i Europa var “Kull- og stålunionen” mellom de to klassiske fiendene Frankrike og Tyskland, etter Den annen verdenskrig. Det utviklet seg gjennom årene til EU. Nå er unionen blitt en krigsorganisasjon, som er i krig med Russland. Begge disse landene har prøvd seg på Russland og Sovjetunionen tidligere. Det gikk ikke så bra.
NATOs krigshisser, våpenselger og generalsekretær, ansatt av USA, sier at «Vi vinner krigen! En kvikk fix!» Og videre; «sterk enighet i Europa for krigen mot Russland».
Vi har kriget i 11 måneder…
For en tid siden reiste Olaf Scholz til Kina med en stor delegasjon av tyske industriledere. Den franske President Macron ville være med, men fikk nei. Da førstevalget ble stoppet, valgte Macron Washington. –Hva ville Charles de Gaule sagt til det?
Det kom lite nytt fra Olafs reise til Beijing, men han møtte Kinas President Xi Jinping og ble pent mottatt. Kineserne er ordknappe. Etter en stund registrerte jeg en melding om at tyskerne hadde meldt seg på Silkevei-prosjektet som land nr 141. Hva fikk industrilederne ut av reisen til Kina? Ja, hvorfor reiste de til Kina? De har ingen produkter å selge fordi de mangler gass og energi til konkurransedyktige priser.
Jeg har plukket opp noen tegn som foreløpig gir et et mangelfullt bilde. Situasjonen er klar i Europa, der kan tysk industri sitte stille å dø. Olaf Scholz sa nei til godkjenning av gassledningen North Stream II, men Biden stolte ikke på ham og helgarderte med å ødelegge ledningen. Nå hadde han kontrollen på tysk industri; de måtte kjøpe dyr USA-gass, fraktet på skip.
Her oppstår en rekke usikkerhetsmomenter;
Det eneste sikre svaret er en uholdbar situasjon for tysk industri, både på leveringssikkerhet og pris.
Tysk industri flytter til Kina. Tyskland blir et skall med en enorm arbeidsløshet og tilsvarende virkning for hele Europa.
Forrige gang Tyskland hadde en arbeidsløshet i denne skalaen tok de Adolf Hitler til hjelp. Nå har de allerede nazistenes arvinger i landet. USA er hissige på å sende tyske soldater til krig mot Russland. Det ville den berømte pansergeneralen Patton gjøre allerede i 1945.
H. Boye Svendsen i Havana
Artikkelen er tidligere publisert i avisa Friheten
