For eller mot? I denne artikkelen drøfter jeg forskjellig ståsted.

Det viktigste argumentet for er etter min mening at ukrainerne kjemper en rettferdig motstandskamp mot en grusom, imperialistisk angriper. Seier i krig og forhandlinger vil gagne arbeidsfolk både i Ukraina og Russland. Ukrainerne kan ikke seire uten våpenstøtte.

Hovedargumentene mot er at krigen kan eskalere enda mer, og at forhandlingsløsninger må vike for langtrukken krig.

Les også andre artikler om Ukraina

Som kjent har krigen allerede blitt trappet opp. Russerne har annektert mer ukrainsk land (Donbas/Luhansk), og driver stadig mer terror mot sivile. Krigen får mer og mer karakter av klassekamp. USA/NATO gir fortløpende mer avanserte og tyngre våpen.  Skillet mellom defensive og offensive våpen kan man etter min mening bare glemme. Det fins ikke lenger (hvis det noensinne har eksistert).

Faren for atomkrig

Det foregår tre kriger i Ukraina. (1) Det startet med USA/NATO sin økonomiske, politiske og nå militære intervensjon for å støtte regimet i Ukraina og destabilisere Russland (Jfr. Rand Corporation), (2)borgerkrigen som startet etter statskuppet i 2014 ,samt (3) Russlands intervensjon og anneksjon av Krim og Donbas/Luhansk.

Er man for våpenhjelp, må man ta sjansen på at krigen ikke utvikler seg til en større krig. Kan Russland finne på å bruker atomvåpen? Etter min mening ja. Det kan skje hvis Russland står i fare for å tape, spesielt Krim.

USA/NATO har sagt at de ikke vil svare med atomvåpen. Kan man stole på dette? Etter min mening nei. USA/NATO vil muligens være tilbakeholdne, men ingen ting er sikkert når krigsherrer med blodig fortid går i klinsj.

Uten våpenstøtte hadde Russland trolig allerede «vunnet» slaget, men likevel tapt krigen. Russland er støtt ut i økonomisk isolasjon. Sannsynligvis hadde motstandskampen også gått over i langvarig geriljakrig. Russland hadde fått sitt «Vietnam».

Men våpenstøtten har også forlenget krigen, med tilhørende død og lidelse for begge parter. Så -er man for våpenstøtte, må man også ta noe av ansvaret for mer død, lidelse, materielle ødeleggelser og mulig eskalering. 

En av de nye kirkegårdene i Ukraina

 Stormakts-rivaliseringa

Russland under Putin har uten tvil imperialistiske ambisjoner. Landet har engasjert seg i flere grufulle kriger; Transnistria (-92), Tadsjikistan (92-97), Tsjetsjenia (-94-96 og 99-2002), Georgia/Sør-Ossetsia (2008), Donbas i Ukraina 2014- og Syria (2015-).

I Syria står det «moderne» Russland for første gang overfor USA, på hver sin side i krigen, men (hittil) uten å komme i direkte strid. 

Krigen i Ukraina kan ikke forstås uten at man legger rivaliseringa mellom Russland og USA/NATO i vektskåla. Russland annekterte Krim for å sikre og utvide den geopolitisk viktige flåtebasen i Svartehavet, og Russland angrep Ukraina primært fordi landet søkte medlemsskap i NATO og EU.

Russland annekterte Donbas angivelig for ytterligere å støtte den russisktalende befolkninga der, men trolig også for å utvide Russland geografisk, og muligens ha et forhandlinskort…

USA/NATOs ekspansjon

Putin har blitt kalt USA/NATOs beste venn. Aldri har alliansen hatt større oppslutning i Europa. Finland og Sverige vil bli medlemmer. Men siden 1999 har USA/NATO ført/deltatt i krig i Eks-Jugoslavia (1999), Afghanistan (fra 2001), Irak (2003), Libya (2011) og Syria. Alliansen har kort sagt mange «riper i lakken». USA/NATO -i likhet med Russland -respekterer heller ikke folkeretten.

Parallelt har USA/NATO har fått en mektig fiende i Kina. Konflikten om Taiwan lurer i det fjerne. Nå dytter USA/NATO Russland i fanget på Kina. I tillegg er alliansefrie, små land over hele verden redde for hva et dominerende USA/NATO kan finne på å gjøre. De fleste krigene handler som kjent om olje og landområder. 

NATO har siden 1999 blitt utvidet med tidligere østblokkland som Polen, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Albania, Kroatia, Montenegro og Nord-Makedonia. Hvorfor? Fordi det mer liberale USA/NATO tross alt er å foretrekke framfor det despotiske Russland, nærmest uansett hvilket ståsted man har politisk.

Putins skyld

Russland må etter min mening ta hovedskylda for angrepet på Ukraina -til tross for de langvarige provokasjonene fra USA/NATO. Ingen tør likevel angripe Russland, som strutter av atomvåpen. En mer fredelig russisk ledelse med Putin i spissen kunne etter min mening rolig latt Ukraina bli NATO- og EU medlem.

Dumaen kunne i stedet dratt på fisketur, og valgt å utvikle Russland -verdens største land med ufattelige ressurser -til et framgangsrikt foregangsland for egne og andre lands folk. De kunne handlet og alliert seg med land over hele kloden. I stedet gikk regimet i USA/NATOs og sin egen historiske felle.

Hvem tjener på krigen?

Hittil er USAs våpen- og gassprodusenter den største «vinneren» av krigen i Ukraina. Milliarder av skattepenger -som kunne vært brukt til glede for det amerikanske folk -går i stedet til våpenslakt av fattigfolk fra Ukraina og Russland.

Amerikansk graffiti

USA er også interessert i å forlenge krigen, rett og slett for å utarme og svekke Russland slik at de kan gi seg i kast med hovedfienden Kina. 

Klasseperspektivet forsvinner gjerne i krig. Det er ikke det ukrainske, russiske, amerikanske eller europeiske folket som står mot hverandre, men oligarkiene i USA/NATO, Russland og Ukraina. Putin er som kjent en av verdens rikeste menn. Disse folkene er ikke som oss vanlige undersåtter. De tenker helt annerledes, og ofrer oss gladelig som kanonføde i sine egne, dødelige penge- og maktspill.

En fredeligere veg

Våpenhjelpa har brakt Ukraina i en styrket posisjon i mulige forhandlinger. Etter min mening burde de gripe sjansen, for det er slett ikke sikkert at Ukraina kan innkassere en full seier. Det vil uansett ta lang tid, og koste enda flere liv, større lidelser og enda mer materielle ødeleggelser. Som vanlig går det mest ut over «folk flest», på begge sider. De rike og mektige slipper lettere unna.

Trolig må FN «tvinge» partene til forhandlinger? Uansett må alle involverte være kreative, og villige til å inngå kompromisser. Men akkurat nå ser det mørkt ut. Alle vil ha full seier. Men som vi vet, så er det forskjell på propaganda-prat og harde realiteter. I krig endrer situasjonen seg veldig fort.

Etter krigen

Det ikke sikkert at det lureste for de europeiske landene er å holde Russland nede økonomisk. Prisen er blant annet amerikansk økonomisk dominans. Minnes at nazi-tyskland forbausende fort ble tatt inn i «varmen». Det gjelder å ikke la hevnlysten overskygge fornuften. Putins regime varer ikke evig.  

I løpet av krigen har opinionen i Norge og resten av Europa blitt bombardert med argumenter for og mot våpenstøtte. For høyresida -som ukritisk støtter USA/NATO og de halv-demokratiske oligark-veldene i tykt og tynt – har svaret som vanlig vær enkelt.

I hver epoke er den herskende klasses tanker de herskende tanker, dvs. den klasse som er samfunnets herskende materielle makt, er også dets herskende åndelige makt». (Karl Marx).

Midlertidige allianser

For vanlige småfolk har det vært mye vanskeligere å ta stilling til våpenhjelp, og medført mye vakling. Dette er høyst forståelig. Det er ikke lett å inngå en midlertidig «våpenhvile» med USA/NATO.  Men denne gangen er det etter min mening riktig. Trolig vil det også stige et erkekonservativt Ukraina ut av asken.

Men hvis krigen eskalerer eller endrer karakter, kan det bli aktuelt å endre standpunkt til våpenstøtten. Trolig er det ikke lenge til USA/NATO angriper et nytt land -for eksempel Iran, eller at USA kommer i væpnet konflikt med Kina om Taiwan. Da må alle anti-imperialister, sosialister, anti-kapitalister og fredsaktivister foreta nye, vanskelige valg. Helst i god tid før krisene inntreffer.

  1. «Seier i krig og forhandlinger vil gagne arbeidsfolk både i Ukraina og Russland. Ukrainerne kan ikke seire uten våpen støtte.» Første, er det urealistisk å tro at Ukraina kan vinne en krig mot supermakt Russland. Men selv om dette skulle skje, og på hvilke enorme kostnaden i (arbeiderklasse) menneskeliv, hvor har du belegg for at det «vil gagne arbeidsfolk både i Ukraina og Russland»? kan du vise til tilfeller hvor en stormakt har tapt en krig (Vietnam, Afghanistan f.eks) og resultat har vært fordelaktige for arbeiderklassen? Finans eliten, korrupte oligarkiet og den dominerende politiske høgre/ekstrem høgresiden i Ukrania sammen med USA/EU kommer til å innføre en ekstrem form for nyliberal markedsøkonomi som vil «gagne» en mindretalls elite, økonomisk og politisk klasse på bekostning av «arbeidsfolk».
    Jeg prøver ikke å rettferdiggjøre denne brutale og ulovlige angrep på Ukraina og dens folk. Jeg vil bare korrigere en meget feilaktig analyse (som stort sett hele mainstream medier ukritiske fremmer i sin propaganda oppskrift for USA/NATOs eskalering av krigen). Har ikke vi en mer virkelighetstro analyse av konflikten og dens sannsynlige utfallet, går vi mot en dystre framtid med evig konflikt (med «vi» refererer jeg til både Ukrainske, Russiske, Europeiske og nord amerikanske «arbeidsfolk», samt mange millioner i utviklingsland som kommer til å lide enormt av de økonomiske konsekvenser av konflikten). Det eneste som dette kommer til å «gagne» er multinasjonal kapital, våpenindustri og høgre populist politiske bevegelser.

  2. Obs; Kommentaren mine over er ikke en kritikk av artikkelen, som er i sin helhet en meget bra analyse. Jeg kritiserer betegnelsen av oppgitt argument for våpen støtte, som «viktig», noe som gir inntrykk av at det er et legitimt/eller realistisk argument.

  3. Hei,
    -Enig. Jeg var nok litt for optimistisk i formuleringene. Jeg burde i hvert fall skrevet «…KAN gagne arbeidsfolk…osv.»
    -Ja, det er vel så sannsynlig at utfallet for ukrainske arbeidsfolk blir slik du beskriver det, enten Ukraina/USA/NATO/EU eller Russland vinner.
    -Og ja, du har rett i at mindre lands «seire» over stormakter (eller for den saks skyld «sosialistiske» revolusjoner) hittil for det meste ikke har bedret forholdene for arbeidsfolk. Men alle demokratiske seire er verd å kjempe for. Menneskeverden er ung, og jeg tror at før eller siden vil det lykkes å etablere et ekte sosialistisk samfunn (hvis vi unngår 3. verdenskrig med atomvåpen…).
    -Men opprustninga av Ukraina i forkant av krigen samt våpenstøtten, har i alle fall ført til at krigen for øyeblikket har stoppet opp. Så jeg tror både Ukraina/USA/NATO og Russland burde gripe sjansen nå, og starte forhandlinger. Det kommer de sannsynligvis ikke til å gjøre, men det er lov å håpe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.