Jeg nærer en grunnfestet sympati for Kina og deres styresett. Jeg vet hvor mange millioner de har hevet opp fra fattigdom og analfabetisme. Jeg har syklet og reist i Kina flere ganger og erfart at de har større individuell frihet for de nære ting enn hos oss.

I sin tid var jeg en idrettsstjerne som sent og tidlig blandet inn politikk i idretten, både i synet på kommers og det som nå kalles idrettsvasking. Jeg skrev i sin tid romanen «Trylleringen» mot kommers i idretten og ble i aviser hengt ut som «Stovners Yassir Arafat». Men min strategi har alltid vært kritikk og debatt, ikke boikott. Dessuten er det viktig først selv å vaske hendene før man kritiserer hvitvaskere. Vi er utsatt for ensidig informasjon og propaganda mye sterkere enn vi tror.

Jeg har en lang liste med kritikk av stormakter hva gjelder kriger og intern undertrykking, der USA og Israel klart topper listen. Men boikott?

Vinter-OL i Kina og fotballen i Qatar er de mest brennbare eksempler i dag. Jeg er langt på vei enig i den vestlige kritikken av menneskerett og sensur i Kina, men vi må ikke være kulturarrogante, men kaste oss inn i debatter og dialog. Og, tro at 75 millioner medlemmer av kommunistpartiet gir en medbestemmelsesprosess og formidler folkemeningen vel så godt som den demokratiske parodi amerikanerne er i ferd med å utvikle. Men selvfølgelig burde alle hatt den norske parlamentarisme! Det eneste trygge sted for et vinter-OL er Lillehammer, «the best Olympic ever».

Når det gjelder fotball er det skandaløst hvordan ekstrem kommers gir milliardkjøp av spillere og ukelønn på linje med en god årslønn. Det unnskylder ikke Qatar. Men igjen burde man i fotballen først vaske egne hender.

Det er interessant å legge merke til at LO ikke støtter en boikott av Qatar. Men de aksjoner som har vært kan ha hatt positiv innvirkning på de groteske arbeidsforholdene. Fagbevegelsen har samtidig jobbet med en dialog. Gratulerer! Men mye gjenstår. Og hva hadde alle arbeidsslavene gjort om de ikke hadde hatt et tilbud i Qatar? Ikke sikkert noe bedre. Dette er del av et stort moderne «slavemarked» og en utfordring langt utover Qatar.

Min oppfordring til dagens bevisste idrettsutøvere og politikere er: kritiser, aksjoner, men delta og lær, ikke utøv den velkjente vestlig arroganse. Boikott er ikke radikalt, men lettvint og populistisk.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.