Leter du etter et godt eksempel på sosialisme i dagens Norge, kan du trekke fram allemannsretten og allmenningene. I USA -»The Land of The Free» -hvor det ikke fins allemannsrett og knapt nok allmenninger, støter man på skilt med «Private Property -Keep Out» overalt. Ofte med trusler om at man kan bli skutt! Dette kaller de demokrati og frihet.

I Norge gir allemannsretten alle nordmenn -og besøkende utlendinger -rett til å ferdes, sanke bær, sopp, urter m.m. og oppholde seg i utmark. Rettigheten er et gratis, førkapitalistisk fellesgode og en del av den norske kulturarven. En allmenning er et felleseid område i utmark, gjerne skog- eller fjellstrekninger, der bestemte gårdsbruk har bruksrettigheter. Statsallmenningene og Finnmarkseiendommen er andre eksempler på norske allmenninger.

Allemannsretten

Allemannsretten er en samlebetegnelse på rettigheter alle og enhver i Norge har til å benytte naturen til ferdsel, opphold, telting og sanking, uavhengig av hvem som eier grunnen. Med endel begrensninger kan man også ferdes på innmark, særlig om vinteren.

Allemannsretten har imidlertid begrenset rekkevidde og innebærer en rekke plikter. Man kan ikke uten videre drive kommersiell aktivitet, jakte og fiske eller bruke motorkjøretøy el. De aller fleste reglene om allemannsretten står i Friluftsloven.

Andre land -som f.eks Sverige, Island, Finland, Østerrike, Sveits, Tyskland, England, Skottland, Estland, Tsjekkoslovakia og Kanada har ordninger som ligner på allemannsretten, men ikke så vidtgående som i Norge. Imidlertid er nesten 90 prosent av Kanada «Crown Land» d.v.s. eid av staten eller kommunene. I Kanada er også de fleste elver og vann «Crown Land».

I mange land er det meste av utmarka privat, og det er ingen ferdselsrett. I USA, feks. støter man som nevnt på plakater med «Private property. No trespassing» over alt. Det gir ingen følelse av frihet, nei.

Bygdeallmenningene

En allmenning er som nevnt et felleseid område i utmark, gjerne skog- eller fjellstrekninger, der bestemte gårdsbruk har bruksrettigheter. Bruksrettighetene kalles allmenningsrett og finnes i mange varianter. Det kan for eksempel være rett til trevirke, beiterett, seterrett, jakt- og fiskerettigheter med videre. I Norge har vi i alt 52 bygdeallmenninger og 7 statsallmenninger som drives som bygdeallmenninger. Det samlede arealet er rundt 7.500 000 dekar, dvs 7.500 kvadratkilometer. (1 dekar = 1 mål). Norges samlede areal er ca. 385.207 kvadratkilometer. (1000 dekar er 1 kvadratkilometer).

Bruksrett i allmenninger tilligger alle jordbrukseiendommer i bygda. Bruksretten kan ikke skilles fra gården og selges særskilt. Hvis allmenningen ikke stor nok til å dekke gårdenes behov (man kan for eksempel ikke ta ut tømmer for salg), må alle bruksberettigede finne seg i innskrenkninger. Allmenningene forvaltes gjerne av kommunalt oppnevnte eller private styrer.

I Finnmark er forholdene særegne. Formelt har statens eiendomsrett til «den umatrikulerte grunn» som utgjør mer enn 95 prosent av arealet i fylket. Men lokalbefolkningen har betydelige rettigheter. Forvaltning av grunn og ressurser er i dag regulert i Finnnmarksloven fra 2005.

Statsallmenningene

I Norge er omkring 1/5 av landets utmarksareal statsallmenninger. I statsallmenningene er jakt og fiske en bostedstilknyttet rettighet for alle i Norge, men innenbygdsboende har fortrinnsrett til visse former for jakt og fiske. Jakt og fiske i statsallmenning drives mot løsing av jakt- eller fiskekort.. Barn under 16 år betaler ikke avgift for fiske.

Småviltjakt uten hund er en rett som ligger til alle som er fast bosatt i Norge. Jakt med hund beror på fjellstyrets bestemmelser, mens det er Klima- og miljødepartementet som fastsetter reglene for jakt på elg, hjort, rådyr og bever samt rovvilt.

Allmenningene oppsto

Da folk kom til landet var det rikelig med natur-ressurser, slik at alles behov kunne dekkes. Ressursene ble trolig liggende i et uorganisert felleseie, som vi kan kalle en tilnærmet kommunistisk ordning. Med økende befolkning, press på ressursene og maktkamp mellom familier og stammer, oppsto trolig både allmenningene og den mer private eiendomsretten. Sistnevnte  muligens som en gruppe-eiendom for stammen eller familien, siden mer knyttet til personer. Men for å hevde eiendomsretten, måtte man i siste instans ha makt til å forsvare den med vold. 


At allmenningsretten er såpass ulik det vi i dag kjenner som privat eller personlig eiendomsrett, gjør det ofte vanskelig å forstå allmenningsretten. Privat eiendomsrett til gjenstander som klær, hus, bil, hytte osv. er også forskjellig fra eiendomsrett til land, vann og andre natur-ressurser. Mens man stort sett kan gjøre hva man vil med sine egne klær, er det gjerne lov- og forskriftspålagte begrensinger knyttet til landeiendommer.

Noen landeiere tror f.eks. at de eier de ville dyra på eiendommen «sin», men dyra «tilhører» staten. Eiendomsretten er strengt tatt bare et uttrykke for et knippe disposisjonsretter, som f.eks. retten til å  jakte, fiske, dyrke eller til å hugge skog. Men som kjent kan også disposisjonsretter være underlagt lover og forskrifter. 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.