I dag er det rundt 70.000 bever i Norge. De fleste vet ikke at i tida rundt 1894 – 1899 var det bare et hundretall igjen i Åmli i Aust-Agder. Men disse skulle bli stamforeldre til nye beverstammer i hele Skandinavia!
På grunn av skinn, kjøtt og bevergjel (et kjertelsekret som ble brukt i medisin), var beveren i ferd med å bli utryddet gjennom intens jakt og fangst i hele Europa. I Finland ble beveren utryddet i 1868, i Sverige ble den siste beveren skutt i 1871.
I Norge ble beveren imidlertid fredet i 1899. I 1910 var den økt til over 1000 dyr, takket være noen lokale entusiaster.
Noen av disse ble siden avlsdyr for gjenoppbygging av beverstammene i Finland og Sverige. I dag er den norske beverstammen så stor, at det tillates en begrenset jakt. Dagens beverstamme har vokst til rundt 120 000, hvor alle stammer fra 11 norske hunndyr.
Nå bygger norske bevere for første gang på 400 år demninger i Skottland. Historien om den norske beveren er en fortelling om vellykket «rewilding» – dvs. gjenoppbygging av utryddede beverstammer i andre land.
I dag diskuterer man om «den norske ulven» er norsk. Dette er selvsagt bare tull, nasjonalstaten er noe vi mennesker har funnet på, det angår ikke dyra. Skal man ikke kunne bygge opp noe man en gang har ødelagt?
Beveren er en såkalt «nøkkelart», med stor påvirkning på sine omgivelser. Beverne lever i innsjøer og vassdrag, hvor de bygger demninger og hytter. Beverdammer syder av liv. Planter som har havnet under vann gir næring til en mengde smådyr, som fisk og ender lever godt av. Langs vannkanten trives ofte vadefugl som skogsniper og enkeltbekkasiner. Ikke sjelden finner man også otere i beverdammer.
Beveren er verdens nest største gnager. Mens de fleste andre gnagere knapt får kjøttvekt på mer enn én kilo, kan en fullvoksen bever bli hele 30 kilo. Bare det søramerikanske flodsvinet blir større.
Moral: Det går an å besinne seg… fredning og «rewilding» nytter!
Utrolig interessant, takk for dette.
Ane Hoel