I den nylige framlagte Stortingsmeldingen om energi (Meld. St. 11) legges det til rette for at vindkraftutbyggingen på land skal starte opp igjen og at det skal brukes mer energi. Men Norge må tvert imot bruke mindre energi. Det som trenges er ikke mer naturødeleggende energiutbygging, men at det settes inn tiltak og insentiver for energisparing og energieffektivisering.

Det norske (slutt) forbruket av energi var 212 TWh i 2020. Av dette var noe under to tredjedeler fornybar energi, og litt over en tredjedel fossil energi. Forbruket var 185 TWh i 1990, og det betyr en årlig gjennomsnittlig vekst på 0,5 prosent over denne 30-års perioden. I samme periode økte samlet produksjon i Norge (bruttonasjonalproduktet, BNP) med 2,5 prosent på årsbasis. Det følger da at energieffektiviteten, energibruken per enhet BNP, ble forbedret med 2 prosent per år i gjennomsnitt over årene 1990 – 2020.

IEA påpeker også behovet for energisparing

Det internasjonale energibyrået IEA understreker i rapporten ‘Net Zero 2050’ at det er helt nødvendig å øke energieffektivitetene i de rike landene. Og IEA mener at 4 prosent årlig vekst i energieffektiviteten det neste tiåret er nødvendig for å kunne erstatte fossil energi med fornybar energi. Norge må dermed fordoble innsatsen sammenlignet med de siste 30 årene for å være på linje med IEAs målsetting om energieffektivisering. 

Redusert energibruk skjer typisk ved energisparing og at energien brukes mer effektivt i industri, transport og annen produksjon. Dette krever gode insentiver og tiltak fra myndighetene, og det statlige organet Enova må bli en langt mer aktiv bidragsyter. Forbedret energieffektivitet sammen med et kraftoverskudd av strøm som var på 18 TWh i 2021, og noe mer skånsom vannkraft produksjon (som omfatter forbedrete turbiner og tunnelføringer), gjør at reduksjonen i den fossile energibruken som skal til for å nå Norges klimamål i 2030 kan nås uten ny vindkraft.

Naturkrisa er like alvorlig som klimakrisa

Klimamålet kan også nås uten ny vindkraft på land hvis bedret energieffektivitet er noe lavere enn anbefalingene fra IEA. Og det er også mulig ved en økt energieffektivitet på 2 prosent per år, det samme som i perioden 1990 – 2020, sammen med en lavere økonomisk vekst enn de siste årene. Men dess høyere økonomisk vekst, dess vanskeligere.

Når regjeringen ber om mer vindkraft på land ignoreres kravet om sterk energieffektivisering. Og det glemmes også at Norge og verden ikke bare står ovenfor en klimakrise, men også en naturkrise. Naturkrisen er ikke bare sterkt påpekt av det internasjonale naturpanelet IPBES, men også av klimapanelet IPCC. Naturkrisen og klimakrisen betyr at villmark og biodiversitet må vernes, og ikke nedbygges med vindkraft, veier og store hytteområder. Og når det også ropes om mer økonomisk vekst glemmes det at mere varer og mere forbruk er den viktige drivkraften bak både klimakrisen og naturkrisen.

Innlegget har vært publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.