Det foreligger nå omfattende planer for å øke energibruken i Norge. Det er planer om mange batterifabrikker, det er planer om hydrogenfabrikker og det er planer om datasentre. Samtidig skal norsk olje- og gassproduksjon gå som før, men etter hvert med strøm fra land. I sum krever alle disse planene mye ny energi. Men mye av dette bør ikke realiseres, og nye prosjekter bør dekkes opp ved energisparing og bedre husholdering med den energien vi allerede har.

Figuren viser utviklingen av det samlete innenlandske energibruken i Norge de siste 30 årene. Energibruken omfatter her elektrisitet, olje og naturgass, biobrensel og fjernvarme, men forbruket av energiråstoff er ikke med. Mens forbruket var snaue 185 TWh (1 TWh er 1 milliard KWh) i 1990, var det økt til 212 TWh i 2020. Svarende til en årlig gjennomsnittlig vekst på 0,5 prosent. Hovedinntrykket figuren gir er at mesteparten av veksten fant sted før årtusenskiftet. Etter 2000 har det vært en beskjeden økning. 

Chart, line chart
Description automatically generated

Energiforbruk (sluttforbruk) Norge i TWh 1990 – 2020. Kilde: Energifakta Norge (Nettside Olje- og Energidepartementet med data fra SSB)

Ved å sammenholde veksten i energibruken på 0,5 per år med befolkningsveksten og økonomisk vekst, kan hoveddrivkreftene bak utviklingen skisseres. Vi finner da at befolkningsveksten bidro med 0,8 prosent, mens produksjonsveksten (BNP per innbygger) bidro med 1,7 prosent. I motsatt retning virket redusert energiintensitet (energiforbruk per BNP), som falt med 2,0 prosent per år i gjennomsnitt over denne 30-års perioden. Dette gir da sammenhengen 0,8 + 1,7 – 2,0 = 0,5. 

I løpet av denne perioden har derfor energiintensiteten falt betydelig. Mens det var omtrent 0,14 TWh per milliard kroner BNP i 1990, var det redusert til nesten det halve (i faste priser) i 2020. Vi finner den samme tendensen til redusert energiintensitet i stort sett alle rike land, og i mange land har reduksjonen vært betydelig sterkere enn i Norge.

I regjeringen Solbergs Perspektivmelding (Meld. St. 14 2020 – 2021) viser basisscenarioet en forventet vekst i BNP per innbygger på 1,3 prosent per år de neste årene. Det er kanskje grunn til å tro at befolkningsveksten framover blir noe lavere enn de siste årene, og la oss anta 0,5 prosent på årsbasis. Redusert energiintensitet i norsk økonomi de neste årene som i perioden 1990 – 2020, betyr da en reduksjon i den innenlandske energibruken på 0,2 prosent på årsbasis (0,5 + 1,3 – 2,0 = -0,2). Det svarer til en reduksjon på om lag 5 prosent fram til 2040. 

Mange vil kanskje innvende at så sterk reduksjon i energiintensiteten ikke er realistisk ut fra alle planene som foreligger for energibruken i årene framover. Den nylig framlagte kraftmarkedsanalysen til NVE (Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021 – 2040) forventes det således en økning i elektrisitetsforbruket og også en viss økning i samlet energibruk. Men andre analyser peker i retning av langt mer energisparing og energieffektivisering enn de 6 TWh i kraftmarkedsanalysen til NVE. Blant annet i den ferske utredningen til organisasjonen Motvind (Energipolitikk på naturens premisser) argumenteres det grundig for dette. Arnstad-utvalget som leverte sin innstilling for noen få år siden peke også på et stort potensial for energisparing. Det samme har analyser ved Sintef gjort.

Energi er en knapp ressurs, og som blir stadig knappere som følge av klimakrisen og bortfall i bruken av fossil energi. Samtidig betyr fortsatt økonomisk vekst og utbygging av mer fornybar energi store miljøinngrep og ødelagt natur. Som påpekt av IPBES (Det internasjonale naturpanelet) står verden og Norge ikke bare ovenfor en klimakrise, men også en miljøkrise med bortfall av verdifull natur, arter og biodiversitet. 

Mange av de såkalte grønne planene som foreligger for mer energibruk, men også mer naturødeleggelser, er derfor dårlige ideer. Grønn hydrogenproduksjon med høyt energiforbruk, lav virkningsgrad og usikker klimaeffekt bør ikke startes opp, det samme gjelder datasentre med høyt energiforbruk. Energisparing og energieffektivisering må isteden trappes opp, og energiintensiteten i norsk økonomi må i tråd med anbefalingene fra IEA (Det internasjonale energibyrået) reduseres sterkt. En reduksjon de neste 20 årene som de siste 30 årene med 2 prosent på årsbasis bør være svært realistisk. 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.