Mens folk er opptatt av korona, høye strømpriser og julestri, prøver torske-oppdretterne seg på et nytt «oppdrettseventyr». For 10-15 år siden gikk det galt, tapet var i milliardklassen.  Siden har næringa ligget lavt. Nå skvalper det i rognposene igjen.  

I 2004 forårsaket bakterien francisella noatunensis stor dødelighet i norsk torskeoppdrett. Bakterien ble også observert hos rømt torsk, med potensiale til å spre seg til ville torskestammer. 

Denne gangen har oppdretterne en såkalt 7. generasjons torsk i merdene. Det er en enda mer domestisert, eller «temmet» torsk. Ifølge avlsstasjoner og oppdrettere viser den få tegn til aggresjon og rømmingsadferd, den vokser fortere enn villtorsk, svinnet er lavere enn før, og den blir forhåpentligvis ikke syk. 

Stakkars kveite, steinbit, sei, hummer og alle andre havskapninger som står for tur til å bli «husdyr»… 

Øyner profitt

I 2019 eksporterte Norge 1,1 millioner tonn oppdrettslaks til over 72 milliarder kroner. Skarve 1500 tonn oppdrettstorsk ble eksportert. Til sammenligning ble 180.000 tonn vill torsk verd 10 milliarder eksportert. 

Men i 2022 kan dette se helt annerledes ut. Havlandet NorCod AS håper de har 24 millioner yngel klare neste høst. Andre som forsøker seg er blant andre Havlandet Marin Yngel AS, Green Cod AS, Myhre havbruk, Statt torsk AS, KIME Akva AS, (Senja) og Vesterålen havbruk AS. 

Vill torsk har hittil vært billigere enn laks, rundt 30-40 kroner kiloet til markedet. Investorene håper imidlertid på priser lik oppdrettslaksens, rundt 60 kroner kiloet.  

«Når profitten renner inn, renner vettet ut»

Klimavennlig?

Som i lakseoppdrettet har man få motforestillinger. Trusler mot kysttorsken, som allerede er truet, skreien og resten av dyrelivet i havet er underordnet. Føre-var-prinsippet parkeres lett, og dispensasjoner fra kommunestyrene sitter løst. Konsesjonene er gratis, og som vanlig klapper vekstpolitikerne oppdretterne fram. 

Til alt overmål er er oppdrett av fisk (men kanskje ikke laks og torsk?) en del av FNs mål for bærekraftig utvikling.Tidligere fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) jublet. -Dette er sunn og klimavennleg mat som folk treng, sa Ingebrigtsen. Bærekraftig og klimavennlig?

Hva den nye regjeringas minister Bjørnar Skjæran (Ap) vil gjøre, er ennå uklart. Men i havbruks-Norge trumfer penger og arbeidsplasser tradisjonelt alltid vill natur. Torskeoppdrett kommer i tillegg til lakseoppdrett. Kysten blir enda mer pepret med merder. 

Feil ifra i går

Trolig vil man begå de samme feilene som med oppdrettslaksen: Å true den ville torsken med oppdretts-gener, spre sykdom til de naturlige torskestammene, skape horder av resistente torskelus, påvirke alt havliv, skape horder av søppelfisk rundt merdene, pine fisk, drepe millioner av beitefisk, spre medikamenter, forpeste havbunnen, gi private gratis adgang til folkets allmenning og skape arrogante torskemilliardærer som utfordrer demokratiet…

I forrige periode med torskeoppdrett led oppdretterne store tap på grunn av bakteriesykdommen francisellose som ikke kan behandles med antibiotika. Bakterien viste seg hovedsakelig å være et problem i den sørlige delen av Norge. Bakterien er også utbredt i villtorsk i sør. Flytting av settefisk fra sør til nord førte til smitte i nord, men siden utvikling av sykdommen er temperaturavhengig, gjør lavere temperaturer i nord at problemet er mindre eller ikke tilstede der. 

I tillegg kan torsken rammes av ulike andre patogener som bakterier, virus og parasitter. For eksempel er det påvist nodavirus på torsk, men man vet ikke om det utgjør noen stor fare for fisken. Som laksen har torsk også lus, og disse kan bli et problem dersom torskeoppdrett vokser i omfang. Man vet ellers svært lite om patogener og sykdom i torsk, og dersom oppdrett av torsk vokser i omfang, kan nye sykdomsutfordringer dukke opp.         

«Oppdrettstorsken -havets utbryterkonge»

Bilde fra Havforskningsinstituttet

Genforurensning

I forrige runde ble det oppdaget at torsken selv kunne lage hull i merdene. Selv små åpninger kunne føre til at torsken rømte. Den var så flink til dette, at den ble kalt «havets Houdini» (kjent utbryterkonge). Når torsken blir et husdyr som oppdrettslaksen, vil genene for de egenskapene man ønsker at oppdrettstorsken skal ha (domestisering) bli forskjellig fra villtorskens gener.

Oppdrettstorsk som blir kjønnsmoden før den slaktes, kan gyte i merdene. Studier har vist at befruktede egg fra oppdrettstorsk vil unnslippe merdene og overleve til kjønnsmoden torsk, som vil opptre på villfiskens gytefelter. Gener fra oppdrettstorsken vil altså kunne spres uten at oppdrettstorsken rømmer fra merdene.  

Steril torsk

Oppdretternes «våte drøm» er en steril torsk. En steril torsk vil ikke kunne spre genetisk materiale siden den ikke kan gyte i merd, eller med villfisk. Men det er nødvendig med mer forskning for å finne metoder for å lage steril oppdrettstorsk. Kjønnsmodningen kan til en viss grad kontrolleres med lys, men i merd klarer man foreløpig ikke dette 100 prosent.

Samtidig kan fravær av de naturlige signalene for kjønnsmodning og gyting føre til at hunnfisken får problemer med å slippe modne egg. Da kan eggene svelle opp i buken, og fisken får såkalt «gytespreng». Det er et stort velferdsproblem for fisken som blir rammet.

Kjønnsmodning er en svært energikrevende prosess. Modne fisk vil bruke energien den får fra fôret til å bygge opp egg og melke, heller enn å vokse seg større. Dette gir økt bruk av fôr, slik at det går mer fôr per kilo fisk enn hva som er tilfelle når fisken er umoden.

Imidlertid kan raskere vekst også føre til tidligere kjønnsmodning, dette ser vi også at skjer for eksempel hos oppdrettslaks.

«Oppdretternes våte drøm»

Torsk . Gadus morhua. Bilde fra Havforskningsinstituttet

Levende fôr

Torsk gyter små egg sammenlignet med arter som laks og ørret. En nyklekket torskelarve er ca. 4 mm lang når den begynner å spise. Mens oppdrettslaksen aksepterer tørrfôr fra begynnelsen, må torsk og andre marine fiskearter ha levende fôr.

Tradisjonelt fôres larvene med hjuldyr (rotatorier) i starten, og deretter det større fôrdyret artemia. I naturen spiser torskelarver ulike stadier av hoppekreps (copepoder), som ernæringsmessig er den perfekte matpakken for alle typer fiskelarver og yngel.

Torskelarven kan øke vekten opptil 4000 ganger i løpet av sine 50 første dager. Det tar cirka to og et halvt år etter klekking å oppnå slaktevekt på tre kilo. Larver som får hoppekreps, vokser betydelig raskere, får kraftigere pigmentering og ser ut til å ha en kjappere reaksjon på forstyrrelser sammenlignet med torskelarver som får rotatorier.

De siste årene har det kommet andre fôrdyr som larver av rur og hoppekreps (nauplier) på markedet. Disse fôrdyrene har ikke samme behovet for å anrikes med ekstra vitaminer, mineraler og flerumettet fett som rotatorier og artemia. 

Tidslinje torskeoppdrett:

  • I Norge ble de første forsøkene med atlantisk torsk utført på slutten av 1880-tallet med store utsett av plommesekklarver. Ved stasjonen i Flødevigen ble cirka 5000 torskeyngel oppdrettet på naturlig dyreplankton.  
  • 100 år senere ble den samme metoden benyttet i Hyltropollen i Austevoll. Dette førte til den første «torskeboomen» der yngel ble forsøkt produsert i poller eller poseanlegg knyttet til poller. 
  • Begrensning i yngeltilgang og optimalt vekstfôr, tidlig kjønnsmodning og endringer i markedssituasjonen førte til at interessen for torsk i oppdrett falt sammen på begynnelsen av 90-tallet. Havforskningsinstituttet beholdt imidlertid pollen «Parisvannet» i Øygarden som forsynte noen få oppdrettere med yngel. 
  • Den andre «torskeboomen» startet ved årtusenskiftet. Det ble etablert et norsk stamfisksenter for torsk i Tromsø, og torskeklekkerier og matfiskanlegg økte raskt. 
  • I 2003 starta regjeringa opp eit nasjonalt avlsprogram for torsk ved Nofima. Den norske oppdrettsnæringa skulle kunne drive med torskebruk på same måte som med laks og aure. Målet var å avle fram en oppdrettstorsk med bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot fiskesykdommer.
  • Bakteriesykdommen francisellose, rømminger, dårlig yngelkvalitet, problemer knyttet til kjønnsmodning og lav vekst ga den andre «torskeboomen» dårlige odds. 
  • Samtidig med finanskrisen i 2008, import av mer billig hvitfisk fra Vietnam og økt torskebestand i Barentshavet, skjedde det en kollaps for torsken som oppdrettsart i perioden fra 2011 til 2014. 

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.