Norges klimagassutslipp reduseres sakte. Fra 1990 til 2021 har det vært en reduksjon på under 5 prosent. Dette i sterk kontrast til den offisielle målsettingen på minst 55 prosent reduksjon i 2030 sammenliknet med 1990. Det er også slik at utslippene i Norge har beveget seg nedover langt saktere enn i våre nordiske naboland og i de fleste land i Europa. De norske utslippene per innbygger er i tillegg betydelig høyere enn i våre naboland.

Les også andre artikler av Anders Skonhoft i TrønderRød

Økt biltrafikk og antall biler

Det store satsningsområdet i norsk klimapolitikk har vært transport sektoren med enorme subsidier fra staten til privatbilismen for å fremme overgang fra fossildrevne biler til elbiler. I 2021 var disse subsidiene i størrelsesorden 40 milliarder kroner (Finansdepartementet), og i år blir de enda høyere som følge av flere nye elbiler. Ved utgangen av 2021 var det 461 tusen elbiler i Norge, og dette utgjorde 16 prosent av alle personbilene. Men samtidig er det også slik at antall personbiler og trafikkvolumet har økt. Utslippet av klimagasser fra hele veitrafikken er også nå høyere nå enn for tjue år siden. Etter noen år med nedgang, økte utslippene her igjen i 2021 (SSB).

Denne utviklingen illustrerer noe vesentlig. Det settes inn svært store offentlige tiltak for å nå et delmål. Her reduksjon i antall fossilbiler. Men samtidig er det en rekke underliggende krefter som virker utviskende på denne politikken. Disse underliggende kreftene er økonomisk vekst, økte inntekter og forbruksvekst, og illustreres godt ved veksten i antall personbiler og motorkjøretøyer i Norge de siste ti-årene.

Som figuren viser (tall fra SSB) er antall personbiler i Norge nå nær 3 millioner, mens det var 2,3 millioner i 2010 og drøye 1,8 millioner i år 2000. Veksten i det samlete antall motor kjøretøy her i landet har vært enda sterkere. Miljødirektoratet har i rapporten ‘Kraftbehov til transport’ som nylig har blitt publisert sett nærmere på dette og framtidig energibehov i transportsektoren.

Klimagassutslippene

Flere biler og økt trafikk fører til mer veiutbygging og mer ressursbruk for å støtte veksten i bilholdet. Og tilhørende klimagassutslipp nedfelles i andre deler av den norske økonomien. Samtidig er det også slik at veksten i den norske elbilbruken og flere privatbiler betyr store klimagassutslipp utenfor landets grenser. I Norge produseres det ikke biler, og alle klimagassutslipp ved produksjon av både elbiler og fossilbiler for bruk i Norge registreres som utslipp i produksjonslandene. Dette følger av Parisavtalen om såkalte territorielle utslipp.

Ved å se på de totale utslippene ved bruken av privatbilen, og også inkludere de produksjonsbaserte utslipp i utlandet og tilhørende utslipp ved bilbruken her hjemme, blir klimagassregnskapet for veksten i det norske bilholdet en ganske annen enn bare å se på utviklingen av antall elbiler og utslipp knyttet til selve kjøringen. Og dette regnskapet burde miljømyndighetene stille opp.

Dekopling?

I diskusjonen om økonomisk vekst og klimagassutslipp er spørsmålet om såkalt dekopling ofte sentralt. I Norge har klimagassutslippene falt, som nevnt ikke særlig mye, samtidig som økonomien (BNP) har vokst. Det har derfor skjedd en dekopling mellom økonomisk vekst og klimagassutslipp. Hvorvidt det har skjedd en dekopling mellom veksten i privatbilholdet og samlet klimagassutslipp fra bilholdet er uklart. Hvis det har skjedd, er den ikke tilstrekkelig. J

eg tror at veksten i både i det samlete forbruket og veksten i bilholdet må stoppe helt opp for at det søkkrike landet Norge skal ha en liten sjanse for nå klimamålene. Og sannsynligvis er ikke stopp i forbruket nok. Det må ned.

Artikkelen er tidligere publisert i Dagens Næringsliv

  1. Økonomer og politikere av alle kulører propaganderer med at alt vil gå bra bare dere begrenser veksten litt, særlig his dere betaler avgifter i tillegg…
    For mer enn femti år siden kom rapporten «The limits to Growth» (kommentar-kontroll-idioten tåler ikke lenker, men rapporten kan enkelt søkes opp (søk eventuelt etter Donella Meadows).
    Det nytter ikke å «begrense seg», Overforbrukeriet må reduseres drastisk.
    En enkel start er å forby privatbiler. Da vil man dessuten oppnå betydelige helsegevinster fordi sittesyken reduseres når folk må bevege kroppen uten motorisert hjelp…
    I Trondheim har det politiske byråkratiet blitt avhengige av privatbilismen fordi bompengene finansierer en overflod av direktører med staber og rådgivere vha. «miljø»-pakken…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.