Et politisk portrett.

Det gir en gåtefull kraft å arbeide med jorda. Fra det nære og konkrete harde arbeidet, til det frodige, friske og fruktbare som gror opp. Ved å samspille med naturen, frigjøres kreativitet og inspirasjon. Naturen har en dimensjon som påkosta byggverk og glamour neppe har, den gir opplevelse av tilhørighet og tilstedeværelse i kontakt med egne tanker og følelser.

Det er med dette bakteppet vi møter Finn Rossing.

En mann de fleste i Steinkjer kjenner til. Han er politikeren, poeten og gartneren som henter sin inspirasjon i naturen, og som i alle sine arbeidsår har skapt poesi i byen med vakre vekster, bed og anlegg. Fri fra jåleri, med nærhet til folkene som bor i bygdens by. En vanlig gutt som vokste opp i en travel gate med barnerike familier. Han har vært aktiv i partiet Rødt i mange år.

Finn forteller om livet sitt

-Jeg ble født en råkald januardag i 1953, og vokste opp i Steinkjer sentrum på 50-60-tallet. Tida var sterkt prega av arbeidsløshet, alkohol og mange fattige familier. Vi var fire brødre med 6 års mellomrom. Som minstemann arva jeg det meste av klær sko og støvler. Men det var nokså vanlig, så vi reflekterte sjelden over slike ting.

-I vårt kvartal i sentrum var det smekkfullt med unger. Tross mye alkohol og uro i heimene, inkludert vår, leika vi godt og hadde en ålreit oppvekst.

-På skolen var enkelte lærere tydelig mer positiv og hjelpsom til unger fra rikmannsfamilier. De ble fulgt opp bedre og fikk oftere ros.

-Hjemme hos oss var likhet og deling en selvfølge, og jeg fikk derfor litt trøbbel når jeg protesterte på avgjørelser, som gikk i retning av det som virket svært urettferdig.

-I syvende klasse husker jeg godt at jeg ble jeg kasta på gangen. Fordi jeg krangla med læreren. Amerikanerne herjet på det verste i Vietnam, og når jeg gjentatte ganger stilte spørsmål om hvor rettferdig denne krigen var, kokte læreren over og jeg havna jeg på gangen.

-Mor mi var vaskekjerring, det var det som hu likte å kalle seg, fra hun var 15 år. Hun ble selv tatt fra mora som 2-åring i 1927. Som en følge av at storbonden ikke ville påta seg farskapet for ungen til tausa. Hun ble flyttet til et barnehjem på Levanger hvor hun vokste opp.

Far min vokste opp i en arbeiderfamilie med 4 unger, der hans far var feier og mora brukte tida på ungene, bedehus og misjonsmøter. Far min var fyrbøter på damplokomotiv som gikk mellom Trondheim og Grong.

En politisk visjon

Med utgangspunkt i disse fortellingene, som ikke minst også handler om såre traumer, blir det viktig å omskrive fra skjebnen til enkeltmenneske for å forstå samfunnsstrukturer. Finn tar utgangspunkt i fortellingen når han svarer:

-De politiske motsetningene i samfunnet har ikke endret seg særlig siden jeg ble født. Kapitalismen som styresett har tatt på seg et enda tjukkere lag med sminke, og er blitt langt smartere. Men systemet har tross alt satt hele verden i brann med to verdenskriger, flere titalls invasjoner i samtlige verdensdeler, rasert klodens naturmangfold og ført verden på kanten av klima- kollaps.

-Sult, sjukdom og undertrykking ligger igjen etter kapitalismens herjinger og det ser ut til at folk flest ikke har skjønt hvem som står bak. Raseringa av naturen og plyndringa av ressursene har en hastighet og råskap som vi ikke kjente til på 60-70-tallet.

-Her i Norge, og i deler av verden med demokratier, er heldigvis folk i ferd med å våkne. Men inntrykket mitt er, at folk ikke setter merkelappen på kjeltringene.  Det skyldes de smarte, sminkede kapitalistene.

-Lokalt sloss vi i Rødt nesten alene om å berge grøntarealer, friområder, parker o.l. De andre på venstresida mangler analyse av venn og fiende i miljøkampen.

Et større prosjekt

Finn har ikke kapslet seg inn i sitt eget prosjekt for å skape endring, han ønsker en kollektiv kraft. Hans utgangspunkt er at dette handler om politikk og fordeling av makt. Da er spørsmålet: Hvor henter du støtten fra i denne tålmodighetskampen hvor som du selv sier, vi omgis av løgner og folk holdes i uvitenhet?

-Jeg har allerede fra ungdommen sett at dersom du har gode argumenter, god kunnskap om en sak og bruker humor, når du fram til folk og kan være en viktig faktor i å få til endringer.

-Støtten i gode saker kommer fra mange hold og relasjoner. Det kan være venner, som ellers er lite politisk aktive, det kan være tydelige støttespillere i saker de er enige i. Støtten kan komme overraskende fra mange miljøer. Som f.eks. Jeger- og fiskeforeninga, arbeidstakerorganisasjoner, lag og foreninger. Ikke minst naboer og velforeninger.

-Jeg er tålmodig på enkeltområder som jakt og fiske. Men utålmodig når det gjelder å få gjort endringer der det eksempelvis er stor urettferdighet. Samtidig som jeg kan bruke mye tid på å tilegne meg kunnskap på mange forskjellige felt. Det er artig, og gir større trygghet og tyngde. Jeg har jo null studiepoeng, men kunnskap, og uten tvil en smule sjøltillit som er avgjørende som politisk utfordrer. Å være delaktig i politiske prosesser krever kunnskap i debatter og presentasjoner, slik jeg ser det.

En fellesmenneskelig erfaring

Det handler ikke om de andre, det handler om oss og vår felles menneskelige erfaring. Dette blir et tydelig bilde fra Steinkjerkaia, hvor mennesker med ulike historier treffes. For det finnes en tråd fra historien om jenta på to år som ble tatt fra mora si, og til menneskene som har blitt fratatt hjemlandene sine av kriger andre har påført dem.

For å forstå må vi treffes som mennesker og Finn forteller:

-På Steinkjerkaia møtes vi et par ganger i uka for å fiske sild. To fra Syria, en fra Afghanistan, to fra Irak, en fra Bosnia, en fra Venezuela og jeg fra Påssåbyen i Steinkjer. Jeg har fiska her siden jeg var 6 år. Samtlige av de andre har opplevd krig, sult, redsel og tap av slektninger under jævlige situasjoner. Alle unntatt den eldste; meg. Når yngstemann, kompisen fra Afghanistan plutselig løfter 5 sprellende sild på hekla og jubler, og vi andre klapper og flirer, ser jeg friheten virkelig lyser i ansiktet hans.

-For i dette møte skapes likhet og respekt. Det er også denne formen for frihet Finn søker. Han forteller:

Frihet er for meg så mangt

-Eller når jeg sitter på isen i mars. Under meg vet jeg at stor-røya svømmer rundt agnet. Når det så vidt vises på pilkestikka at den prøver seg. Så er det opp til meg å gi et kraftig rykk på akkurat rette tidspunkt.

Folkestyre på Steinkjer

Lokallaget til Rødt har tenkt nytt for å sikre at medlemmer og interesserte får innsikt og påvirkning i kommunestyre-saker. TrønderRød har tidligere skrevet en artikkel om temaet.  Vi spør hva som er viktig i jobben videre for å styrke folkestyret?

-Når vi i Rødt Steinkjer stiller forslag for at representanter fra fagforeningene skal ha møterett og talerett i kommunens utvalg og råd, i saker som omhandler dem, blir vi konsekvent nedstemt. Dette illustrerer et annet problem, nemlig at folk generelt kommer folk for seint inn i prosessene ved viktige saker som større utbygginger, fortetting i boligområder m.m. Vi ønsker deltakelse umiddelbart, og så tidlig som mulig.

-Grendene kunne eksempelvis ha fått egne utvalg, som kunne på sitt nivå kunne behandle saker for så å sende dem videre til politisk behandling.

Det er viktige impulser fra en av våre erfarne politikere på Steinkjer, som vi kan ta med videre i arbeidet med å fornye og styrke demokratiforståelse, og stå samlet i kamper som truer felleskapet.

Å plukke en blomst

En gang da vi var mye yngre, tidlig på 70-tallet, jobba Finn på Steinkjer Hagesenter. Der var vi flere unge folk i sesongarbeid. Det ble mitt første møte med Finn. Han var nyutdanna gartner fra Staup, og med landbrukslære ved Mære. Vi ble skolert i praktisk anleggsarbeid, vekstvilkår for roser, hardførhet på hekkplanter og alt som følger med. Vi ble en del av en landskapskultur som har fulgt oss siden.

Finn ble bygartner i mange år, med modeller fra eget verksted i kjelleren. Her har han fått ideene og formet sine mange prosjekt. Som aktivitetsparken Rismelen på Steinkjer, den berømte bystranda og den grønne labyrinten ved kjøpesenteret. Han har utformet tulipanbedene som bølger med fargespill og høyde langs vegene. Hver innbygger i byen har fått hver sin tulipan.

Finn fant sin Ingrid på hagesenteret den gangen. Hun ble den eneste kvinnelige telemontør i fylket, senere teleingeniør. En tett familie med mange historier på hjertet, og to aktive unger. Inga i Jeger- og fiskeforeningen, Sivert som sjefredaktør for Trønderavisa. Begge fostret opp på et sterkt samfunnsengasjement med rom for utveksling av politiske tanker. En arv Finn bærer med seg fra sine egne foreldre, som utfordret med sine meninger og interesse for debatt.

Bystranda i Steinkjer

Skaperkraft

Erindringer. Politiske kamper. Fiske på fjorden. Honningproduksjon på småbruket i Namdalen. Skrivestua. Bøkene om jakt, om fiske og barneboka. Kampene. Revytekstene.

Et oppkomme av ideer. Med drømmer om et samfunn uten kapitalisme. Med kunnskap for mange gode fortellinger og samtaler.

En sterk vekstfaktor for partiet Rødt, som blir møtt med respekt og annerkjennelse som Finn har skapt grunnlaget for.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.