Vi lufter oss en frisk søndag i mars, i en del av byen hvor vi driver lokalpolitikk. Vi møter folk i alle aldre. Folk som er aktive i uterommene. I de trivelige hagene, grønne lommene og barnehagene. Boligene er tilpasset terrenget og omgivelsene, uten ruvende signalbygg, med finstemt farger og variasjon over god byggestil. Vi lar oss begeistre. 

Vi blir nysgjerrig på folkene som bor her, og spør hva som skal til for å skape gode boområder? Vi blir fortalt at en av forutsetningene er nærhet til barnehagene. Det er flere barnehager knyttet til området, og foreldregruppene har slåss for å få beholde dem. De har vunnet fram med aksjoner for å bevare flere mindre enheter. Vi skjønner at folk sin bevissthet og kamp for gode livsvilkår, må til for å beholde velferd og gode tjenester.

Våkne foreldre redder barnehagen

Vi snakker med en av de som var med i foreldregruppa i barnehageaksjonen. Og vi leser om aksjonene i Adressa 27.nov-20, som har en treffende beskrivelse av det som skjer; «Hjerteskjærende ironi» Det er satt ord på det vi vet, at bunnlinja alltid er penger og at det er markedet som rår. Innlegget er skrevet i forbindelse med foreldreaksjonen, og beskriver et fantastisk godt tilbud i veldrevne barnehager i Angelltrøa. Kommunen har truet med å legge ned en av barnehagene, men en våken foreldregruppe har stoppet prosessen. Uten garanti for at det kan skje igjen i nær framtid. Kommunen sier det er for kostbart med små enheter. Barnehagen innfrir alle forventninger, med en sterk kompetanse og kultur for å utvikle barn i samspill med nærhet til kjente omgivelser. Perspektivet er barns utvikling, både sosialt og følelsesmessig, og ikke minst er det ideelt med korte avstander til barnehagen.

Hvem regulerer barnehageplassene i kommunen?

Kommunen truer med å legge ned plasser i Angelltrøa. Tall viser nedgang i antall barn i førskolealder og overkapasitet i barnehagene i Østbyen. Saken sto i Adressa i november 20 (krever innlogging) der blir både representanter for foreldre og kommunen, intervjuet.

Kommunalsjef Ella Ingdal holder her viktige opplysninger tilbake. Det faktum at kommunen ikke har mulighet til å regulere antall plasser i private barnehager, hvis endring i barnehagestrukturen er nødvendig. Kommersielle barnehager har konsesjon på varig drift, uten at kommunen kan regulere antall plasser.

11 000 barn går i barnehage i Trondheim, fordelt på 106 kommunale og 128 private barnehager. (Tall fra mai 20)

Hva vil politikerne?

De kommersielle kreftene har full kontroll. De kan til og med true med søksmål hvis kommunen tar egne grep. Roald Arentz forteller at bystyret I Trondheim i 2017, prøvde etter et verbalforslag fra Rødts budsjett, å prioritere kommunale og ideelle barnehager gjennom følgende vedtak:

Bystyret ønsker at alle nye barnehager som etableres skal være drevet av kommunen eller ideelle aktører og ber rådmannen følge opp dette så langt som mulig bl.a. gjennom reguleringsplaner.

Men dette vedtaket ble kjent ulovlig av fylkesmannen. Med begrunnelse i barnehageloven som ikke åpner for å skille mellom kommersielle og ideelle.

Arentz bekrefter at dersom befolkningsutviklinga gjør at det blir for mange barnehageplasser i ett område, har kommunen utelukkende mulighet til å redusere antall plasser i kommunale barnehager. Kommunen har fortsatt plikt til å betale tilskudd til alle de private plassene. Dette gir de private et nedleggingsvern i barnehageloven.

En kjernesak for framtida

Vi trenger folk som er opplyst og forstår hvilke handlingsrom vi har. Jeg kontakter de tre barnehageadministrasjonene vi har på Angelltrøa for å drøfte saken. De jeg snakker med kjenner ikke til bestemmelser om konsesjonsrettighetene som favoriserer de kommersielle framfor kommunale, hvis situasjonen krever endringer.

I område finnes fem barnehagelokasjoner. Det er Lohove, Åsvang og Angelltrøa som alle er kommunale og organisert med felles administrasjon med navnet Sildråpen. Det er Bergheim som er foreldre-eid (ideelle barnehage) og Granåslia som er kommersiell (kjeden læringsverkstedet.no). Alle har utfordringer med drift og forutsigbarhet. Det blir spennende å gi rom for andre tema i senere artikler.

Åpenbart har vi støtt på en felle for kommunal påvirkning, foreldremedbestemmelse, nærhet til bomiljøet og demokratisk bruk av skattepengene våre. De private barnehagene sitter med varige avtaler som gjør dem til tunge aktører utenfor folkevalgt kontroll.

Partiet Rødt er en øyeåpner for at vi må gjøre nye kloke valg for framtida. Partiet ønsker at barnehagene skal være offentlige eller ideelle. I fjor la partiet frem forslag til lovendringer slik at kommunene kan ta tilbake kontrollen over de kommersielle barnehagene:

• Forkjøpsrett for kommunen ved salg og krav om å søke på nytt om tilskudd ved salg.

• Kommunene må få velge selv om de vil tillate nye kommersielle barnehager eller ikke.

• Krav til åpenhet og innsyn i kommersielle barnehage-selskaper, på lik linje med innsynet man har i offentlige virksomheter.

• Kommunen skal få stille samme krav til private som kommunale drivere, både når det gjelder å nedjustere antall plasser dersom behovet faller, inntaksregler og bemanning.

• Eiere med kommersielt formål skal ikke ha rett på tilskudd.

Dagens situasjon har sin bakgrunn i Barnehageforliket fra 2003. Det er ingen EØS-regulativ eller juridiske bindinger som står i vegen for en ny politikk. En politikk som gir foreldregrupper, ansatte og politikere mulighet til å trygge veldrevne offentlige og ideelle barnehager. Private aktører med fortjeneste som mål, har ordnet seg sugerør inn i kommunekassene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.