Mange forsøk på å skape sosialistiske samfunn har mislyktes på grunn av kontrarevolusjoner. En av årsakene til at interne eliter har lyktes i å kuppe ledelsen, er mangel på demokrati i sosialistiske partier. Organisering av medlemmene i såkalte inngrupper kan sikre demokrati og økt aktivitet.

Hva betyr inngrupper?

Ei inngruppe er ei lita, organisert gruppe på mellom 10 til 25 personer. Gruppestørrelsen gjør det mulig å utnytte menneskets iboende evner til samarbeid og sosial kontroll.

            -Ved hjelp av vår medfødte sosialitet som utløses i nære relasjoner, kan vi organisere et robust og legitimt demokrati. Individuell atferd i små grupper er som kjent svært ulik individuell atferd i større grupper eller samfunn, påpeker Terje Bongard, som er Dr. Scient i human adferdsøkologi.

            Sammen med en tre kolleger har han forfattet artikkelen «Applying evolved ingroup behaviour to build an ecological democracy”, eller på norsk “Å bruke nedarvet inngruppe-adferd for å bygge et demokratisk økologisk samfunn”. Artikkelen bygger videre på forskningen som ble presentert i boka «Det biologiske mennesket» av Bongard og Røskaft (2010).

            -Systemet vil også aktivisere folk; det vil nytte å bry seg på daglig basis.

Nå er mange av oss handlingslammet, apatiske og fremmedgjorte, mener Bongard.

Terje Bongard er Dr. Scient i human adferdsøkologi. Han mener partier, organisasjoner og hele samfunn bør organiseres i inngrupper for å sikre reelt demokrati og deltagelse.

Tillitsmannen

-Ved å organisere hver gruppe og hvert nivå i et parti, en organisasjon eller et større samfunn etter kjente demokratiske prinsipper, samt benytte moderne kommunikasjon mellom gruppene, kan vi bruke vårt naturlige følelsesregister til å organisere partier og store samfunn, mener Bongard. 

            Inngruppa utøver sosial kontroll. Om noen prøver seg med løgner eller manipulasjon, kan de bli avslørt. Korrupsjon og misbruk av fellesskapet vil bli synlig i inngruppa, og kan hindres. Egoisme blir refset, nepotisme avslørt.

            -Vi velger bevisst ikke en sleiping som tillitsvalgt. Men om vi skulle ta feil, er det bare å fremme mistillit og velge en annen, slik alle velfungerende organisasjoner gjør det, påpeker han.           

            Den vitenskapelige bakgrunnen for inngruppa er godt dokumentert, og utspiller seg i alle velfungerende organisasjoner. Bongard trekker fram Einar Gerhardsens bok “Tillitsmannen” (1931) som eksempel.

            -To prosent av oss vil gjennom inngrupper til enhver tid være tillitsvalgte, i et dynamisk demokrati som er åpent for innsyn, mistillit og nyvalg, og som kan ta raske avgjørelser om nødvendig. Åpne møter, referater på nett, åpne diskusjoner om hva vi bør gjøre, i alle ledd, forteller han.

Sosial kontroll

-Mennesket “er” ikke det ene eller det andre. Vi kan være begge deler. Synlighet for andre avgjør om vi er egoister eller moralister. Det finnes en stort forskningsområde bak dette som kalles spillteori, og som alle politisk aktive og organisasjonsaktive kjenner godt, sier Bongard. 

            «Tillitsmannen» beskriver i detalj de prinsippene som må til for at en organisasjon skal være demokratisk, og bli oppfattet av alle som lovlig, legitim. I korte trekk innebærer dette en godkjent møteorden og valg av møteleder og referent. På møtene er det tale- og forslagsrett for alle. Avstemninger foretas etter flertallets ønsker: Åpne eller lukkede, type flertallsformer, det kan være mange grunner til å gjennomføre avstemninger på den ene eller andre måten. Dette er kjente mekanismer som velfungerende organisasjoner er bygget på.

            -Hver av inngruppene organiseres på denne måten, i alle nivåer oppover. Hver gruppe velger en tillitsperson som skal representere gruppa, og videreføre dens avgjørelser og vedtak til neste nivå. Poenget med RID-modellen (Representative Inngruppe-Demokrati) er å unngå de problemene som oppstår når møtene blir for store. Allerede ved omtrent 50 personer begynner inngruppeeffekten å avta, påpeker Bongard.

            Antallet som fungerer legitimt er kjent som Dunbars nummer, etter forskeren Robin Dunbar. Alle må kjenne hverandre, vite av hverandre. Dette er kjent under begrepet sosial kontroll, det sosiale “limet” som mangler i store samfunn, utgrupper. Det er synlighet, følelsen av andres oppmerksomhet rundt en som utløser de beste sidene av mennesket. Det favoriserer samarbeid, raushet og toleranse. Men alle vil neppe delta i noe som høres både mentalt og tidkrevende ut.         

            -Deltagelsen tenger ikke være så tidkrevende, et møte i måneden kan være tilstrekkelig. Hvis noen ikke vil delta, kan de bare stå utenfor. På sikt vil dette trolig ikke bli så mange, mener Bongard.

Demokrati på nasjonalt nivå

Vi kan alle defineres med vår samfunnsfunksjon: Arbeider, elev, student, uføretrygdet, pensjonist, innsatt, institusjonalisert, alle har vi et forhold til fellesskapet. Alle over 18 år, omtrent 4 millioner i Norge, kan organiseres gjennom sin samfunnsfunksjon i inngrupper.

            -Vår modell bruker som nevnt 25 personer, som dermed vil utgjøre 160 000 grupper. Individtallet kan gjerne være opptil 40-50 personer per gruppe, noe som kan bringe antallet inngrupper under 100 000, sier Bongard. 

            Gruppa velger en representant med vara, som har oppgaven med å presentere gruppas syn på neste nivå. De tillitsvalgte vil totalt utgjøre omtrent to prosent av befolkningen. Valg og representasjon gjentas på denne måten fire-fem ganger, på hvert nivå oppover. På Nivå 2 vil representanter fra 25, eller eventuelt opp til 40-50 grupper, organiseres i en ny inngruppe. Hver tillitsvalgt i hvert ledd vil ha det antall stemmer bak seg som gruppene han eller hun kommer fra har. Dette sikrer at hver stemme teller likt. Regionen denne gruppa representerer vil utgjøre omtrent 700-2500 mennesker. Nivå 2 vil dermed nasjonalt bestå av 2000-6000 grupper. Nivå 3 vil utgjøre ca. 250-500 grupper og representere mellom 20 000 og 120 000 mennesker. Nivå 4 vil bli under 10 grupper, men vil fremdeles være 250- 500 mennesker. I siste instans velges en nasjonal regjering, Nivå 5.

Avslører egoistene

På grunn av den eksponentielle nedgangen i antall grupper per nivå vil bare ett ekstra ledd kunne omfatte land eller interne stater med 100-300 millioner innbyggere. Alle vil kunne si sin mening gjennom sine tillitsvalgte, og argumentere for sitt syn.

            -Et svært viktig poeng med inngruppa som ikke kan gjentas for ofte: Det er meget vanskelig å framstå som egoist, selvopptatt og gnien. Vi ser disse tendensene i alle sosiale sammenhenger: Vi hyller altruistene, de rause, de som ofrer seg for andre, som stiller opp for fellesskapet. Disse medfødte trekkene kommer til sin rett i inngruppene, og vil gjøre det vanskelig for egoisten, manipulatoren, å bli tillitsvalgt. Om hun blir det, så sikrer de effektive, demokratiske organisasjonsreglene at kritikk og mistillitsforslag avsetter uønskede tillitsvalgte, understreker Bongard. 

            Alle grupper kan komme til med kritikk gjennom sine tillitsvalgte. De som har skoen på, vet best hvor den trykker. Det åpner for at urimelige utslag innen enkelte områder, arbeidsforhold og grupper vil få umiddelbar oppmerksomhet. Pressen blir svært viktig, organisasjonsfriheten og ytringsfriheten blir viktig.

Ekte demokrati

-Meningsbrytningene vil få utløp i en klangbunn som kan ta store og små inngripende, populære og upopulære avgjørelser som tvinger seg fram. Men disse tas nå i et fellesskap som oppleves legitimt, lovlig. Dette demokratiet skal styre hele samfunnet. Det skal eie produksjonsmidlene, bestemme samfunnslønn, om lønnen skal justeres ulikt, og varepriser. Demokratiet skal på denne måten omfatte alle, være dynamisk og kontinuerlig, og ikke bare være en lapp hvert 4. år som velger ut noen svært få folk, som ikke bestemmer over de vesentlige og avgjørende valgene for framtiden, understreker Bongard.

            Demokratiet selv bestemmer på hvilket nivå avgjørelser av ulik betydning skal tas. En kan se for seg en modningsprosess med en del prøving og feiling før systemet finner de beste løsningene.

            -Et eksempel som vi er usikre på er hvordan mistillit til en tillitsvalgt som har blitt valgt videre til høyere nivåer skal håndteres: Bør alle nivåene personen er valgt til, støtte mistilliten fra nivå 1? Kan en tenke seg at det er nok med mistillit fra nivå 1, eller blir systemet for ustabilt? Kan en tenke seg gjentagende avstemninger, slik som Stortinget nå har ved lovendringer? Vi gjentar: Slike avgjørelser skal tas av demokratiet selv, på bakgrunn av økende erfaringer. Systemet er svært fleksibelt: Vi kan selv bestemme hvor rigid eller dynamisk vi ønsker det. Vi tenker her fritt omkring hva nivåene kan tenkes å bestemme over. Husk at demokratiet selv skal ta også disse avgjørelsene. Vi stoler heller ikke på folk, derfor vil vi ha alle under observasjon. Av oss selv. Og vi vil se deg i øynene, sier Terje Bongard.

  1. Åh, takk! Så godt jeg stemte Rødt i år:-) I vårt ekstreme utgruppe-samfunn ser det nå ut til at det stort sett kun er egoister og manipulatorer som kommer seg opp og fram, dette må vi få slutt på, og det kan vi kun gjøre ved å demokratisere økonomien gjennom selvorganiserende, små inngrupper, hvor man ser hverandre i øynene!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.