Trondheim har brukt 400 millioner kroner på utformingen av et nytt torg, uten å ta hensyn til de formelle kravene om universell utforming også for blinde og svaksynte. Kravene til fysisk utforming er gitt i plan- og bygningsloven og teknisk forskrift, Tek 17, samt i Likestillings- og diskrimineringsloven. Det er et klart krav om et forståelig veifinning-system på store åpne plasser, uten at prosjektledelsen og konsulenten synes å ha fått med seg dette. Det er ingen analyser av hvor trafikken går.

En tekstilkunster ble engasjert for å utforme et stort torg inspirert av selbuvotten. Det er en merkverdighet. Du ber ikke en kunstner om å lage et alternativt trafikklys og får forslag om å skifte fra rødt, gult og grønt til rødt, blått og hvitt fordi det norske flagget er så inspirerende. Det mangler også forståelse av begrep som ledelinjer.

Det er avdekket to forhold som må sees på som alvorlige systemfeil, og som gjelder mange saker i hele landet. Det ene handler om pålegg om tilsyn. Det andre handler om Diskrimineringsnemndas virkeområde.

I hovedsak håndterer kommunen plan- og bygningsloven. Trondheim kommune ble gjort kjent med alvorlige brudd på lov- og regelverk, men avslo å opprette tilsynssak. Da det ikke er mulig å anke, ble Blindeforbundet kontaktet. Det ble sendt klage til Diskrimineringsnemnda i mars 2021. I november 2021 henla nemnda saken. I en rapport fra 2015 finnes begrepet universell utforming kun ett sted, med overskriften KOMFORT. I andre dokumenter heter det; vi satser på universell utforming. Nei, det handler verken om komfort eller å satse på universell utforming. Det er formelle krav om rettigheter som er kjempet fram over lang tid.

Blindeforbundets klage er basert på konkrete, betydelige avvik beskrevet med henvisning til paragrafer i lov og forskrift. Kommunen viser til politiske vedtak, at de har gode fagfolk, deltar i nasjonale nettverk og henviser til ulike veiledere. Problemet er bare at resultatet viser grove avvik. Når kart og terreng ikke stemmer, så er det terrenget som gjelder.

Diskrimineringsnemnda behandler klager i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven. I de ni første månedene i 2021 ble 300 saker behandlet. En tredel ble henlagt. Det er vanskelig å finne saker om universell utforming. Én gjaldt inngangspartiet ved Rådhuset i Oslo med medhold for klager. Ellers er det mindre saker, hvor enkeltpersoner klager på alders-, ansettelses- og økonomisk diskriminering. Diskrimineringsnemnda skal være et lavterskeltilbud, og muligheten til å henlegge brukes ofte. Saken i Trondheim ble for omfattende og kompleks til å sette seg inn i.

Dette er rett og slett alvorlige systemfeil. Vi kan ikke ha det slik at en kommune kan sette ned foten for tilsyn i et 400 millioners prosjekt, hvor de selv sitter på alle sidene av bordet. Vi kan heller ikke ha et lov- og regelverk som ikke Diskrimineringsnemnda kan håndtere. Feil fysisk utforming er farlig og rammer mange. En hjernerystelse eller et lårhalsbrudd er to skader for mye. På landsbasis er det rundt en million svaksynte personer.

En regjering som flagger likestilling for vanlige folk over hele landet må ta fatt i disse forholdene. Flere departement må med; Kultur-, Kommunal-, Samferdsel- og Justisdepartementet.

(Artikkelen ble først publisert i Klassekampen)

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.