Samtale med Finn Rossing

1. desember publiserte vi et politisk portrett av Finn i TrønderRød. I intervjuet kom det fram mange viktige saker og tanker som vi ønsker å dele med leserne våre.

Det er ettermiddag på kafeen Madam Briks i førjulstida, og vi har avtale med en mann som kjemper utrettelig for sine idealer og sin tro på rettferdighet for alle. Dette er et grundig arbeid hvor kreativiteten gir ringvirkninger og gjør den krevende politiske kampen i opposisjon mulig. Det politiske og private speiler hverandre – like mye i møte med medmennesker som i arbeidet med å forme mening og innhold for seg selv og sine.

Vi står ikke alene

Tempo er som speed for kapitalismen, – en parasitt som tærer på det sosiale og på fellesskapet, mener Finn. Han fortsetter; «Hastighet betraktes som en verdi i seg selv, og det tjener markedskreftene, som gjør oss blinde og driver oss inn i kjøpefesten. Ukritisk. Vi har behov for å ta tida tilbake og gi mørketida et sosialt trøkk. Høytida er en etterlengtet mulighet for å samle kjentfolk og roe ned. Den må få bidra til å skape forståelse for at det er ytre forhold som skaper tidspresset vi lever under.»

Finn forteller at han gir fisk og sild i alle former i gave til sine folk. Han slipper dermed unna galskapen med kjøpepresset.

Vi er enige om at vi ønsker oss rom for samtaler, diskusjoner og politiske krangler, uten stress. Hvor vi får mulighet til å utvikle samtalene og unngå kollektive monologer. I monologene trumfer folk hverandre med sine egne fortellinger, uten å lytte til og gå inn i andres perspektiv. Derfor tror vi at jula trenger nye tradisjoner – den bør bli en bedre utgave av seg selv.

Språket skaper avstand

Språket kan skape avstand. Finn er tekstforfatter og samler på ord og uttrykk. Han forteller en historie fra noen år tilbake, om en sambygding som hadde vært engasjert i politikken på nasjonalt plan. Da mannen kom tilbake til kommunen, bidro han til å spre nye ord og formuleringer som ild i tørt gress – uten innhold, men med skinn av storhet. Finn hadde notert ned disse uttrykkene og la merke til at de raskt ble allemannseie blant politikerne. I politiske debatter hører vi ofte uttrykk som dekker over eller i beste fall har lite innhold. Dette gir et språk som gjør det vanskelig for folk flest å delta.

Finn har tidligere sittet alene for Rødt i kommunestyret i en periode på åtte år. Han har kjent på presset som gjør at du risikerer å bli absorbert inn i en særegen kultur og kommunikasjon. Du blir konsekvent formet inn i systemet, sier Finn, som mange ganger har spurt seg selv: «Hva gjør jeg her?»

Nå om dagen er det annerledes: Nå har Rødt en sterk gjeng i kommunestyret. Dette er trivelige og etterrettelige folk som er frie for politikernykker, og som har tatt på seg viktige politiske oppgaver.

Rødt er tredje største parti

Ved siste valg ble Rødt tredje største parti på Steinkjer. Større enn Frp – større enn Høyre og Venstre. Det gir arbeidet med å bygge og ruste opp partiet nye muligheter. «Vi må,» som Finn sier, «beskjære en del eldre greiner på trærne for at nye skudd skal vokse til.» Gartneren har lagt grunnlaget, som en av de mest betrodde ved flere valg med flest individuelle stemmer. Den innsikten han har etter mange års arbeid, uten å miste spontaniteten, er en viktig inspirasjonskilde for omverden.

Skummelt

I den første tida som ung tenåring på samme arbeidsplass som Finn, var det litt skummelt for meg å være sammen med de noen år eldre, som var blitt raddiser. De som tok fatt på å forstå, og utfordre, viktige og vanskelige politiske spørsmål. «Er vi fortsatt litt skumle på Steinkjer?» spør Finn med humor. Som tredje største parti? Han fortsetter; «Mange forstår at krisene vi tar innover oss, har sammenheng med det politiske systemet, men årsakene er underkommunisert.» Finn trekker fram MDG som et eksempel: «en opposisjon uten systemkritikk, som tar standpunkt stikk i strid med eget program og idealer.»

Dette ble tydelig i en sak hvor Rødt ble stående som eneste parti i spørsmålet om vern av en eldre bolig på Sparbu. I boligen finnes det en art av flaggermus som er truet, den rødlista arten nordflaggermus. MDG hadde ingen betenkeligheter med at huset skulle rives. De stemte også for bruk av dyrka jord på Guldbergaunet til idrettsformål, helt unødvendig. Her ble Rødt stående alene i vern av dyrka mark. Det finnes dessverre mange eksempler.

Her mener Finn at Rødt tar et større perspektiv med hensyn til helhet og klima, med en systemforståelse og kritikk de andre partiene mangler.

Demokrati

Finn tar opp utvikling av demokratiet som en svært viktig sak, han mener at demokratibyggingen og -forståelsen har kommet altfor kort. Lokalt har partiet Rødt ønsket å gi grendene egne råd som kan samle seg om sine ressurser, og som kan bidra til felleskapet også i politikken. Samtidig kan de få økonomi og ressurser til å styrke lokalsamfunnet sitt. For Finn er dette et viktig grep for å bygge distriktspolitikk og desentralisere makt. De andre partiene skuffer og vrir seg unna når forslagene behandles. Men som Finn sier: «Politikere skal tjene folket og må sees etter i kortene. Det er uten tvil en forutsetning for at et bredere demokrati skal fungere.»

Rødt representerer bygdene når de foreslår å bevilge 10 millioner til hver grend (50 millioner), som kan brukes til å utvikle samlingssteder og opprette lokale råd. Dette står i motsetning til forslaget om et gedigent kulturhus sentralt i byen. Som Finn sier: «Det er tett på folk i grendene og velforeningene vi har mulighet til å skape endring og medbestemmelse. Med nærhet til folks livserfaringer og arbeidsplasser.»

Rødt jobber også for å få folk og foreninger tidlig inn i politiske prosesser som angår dem i kommunestyret. Fagforeninger kan for eksempel inviteres inn i hovedutvalgene (som det finnes tre av) tidlig i prosessene. Dette er en måte å tenke på som er fjern for de andre partiene, og det er underlig. Rødt blir dessverre nedstemt når de foreslår å styrke demokratiet ved å inkludere folk med erfaring i saksbehandling.

Lokallaget i Rødt har tatt et nytt grep. De holder åpne gruppemøter for medlemmer og folk som er interessert, og inviterer spesielt inn kompetente folk og fagfolk også utenfor partiet, til å forberede saker som skal behandles i kommunestyret.  

Kulturhuset

De eldre blir ikke spurt. Generasjonen over oss som skapte velferden i kraft av uegennyttig innsats og arbeid for felleskapet i sine yrkesaktive år, blir ikke spurt. Vi tolker gjerne kultur som opplevelser hvor vi treffes til arrangement og fornøyelser, hvor vi kan handle billetter, planlegge antrekk og møtes som publikum. Det er en del av kulturen – en viktig del. Som Steinkjer setter høyt når de bruker en halv milliard (eller mer?) på denne formen for kultur.

Det ble overhørt at en arrangør sa: «Ha gjerne en flaske vin stående hjemme etter arrangementet – for å slippe tomheten når du er tilbake hjemme.» Dette er et paradoks som naturlig nok utfordrer begrepet kultur.

Det er mange kritikkverdige forhold i behandling av eldre, og i samtalen kommer det fram mange eksempler:

– For de eldre er det den kommunale skyssen til dagsenteret eller til venner når du selv ikke lenger er sjåfør, som er viktigst for kulturopplevelsen. Da er det på ingen måte mulig for deg å delta på kulturhuset, for det finnes ingen transport tilgjengelig. Kommunen sparer.

-Kultur kan også være å få innrede egne ting på det lille rommet du får tildelt på sykehjemmet. Men det kan være vanskelig å få til, for kommunen sparer på listene som brukes for å henge ting opp på veggene.

Vi skjønner at det finnes så altfor mange eksempler på ukultur i omgang med de eldre, og de blir ikke spurt. «Du vet du er eldre den dagen du blir snakket ned til og belært», har vi lest et sted. Snart er det vår tur til ikke å bli spurt, til å bli snakket ned og ikke med.

Finn forteller at Rødt har slåss for alle de gruppene som ikke har mulighet for å delta i det som skal tilbys på Kulturhuset. Finn ble møtt med følgende replikk da saken ble behandlet i kommunestyret: «Du kommer sikkert til å benytte deg av Kulturhuset, du også, Finn. Bare vent og se.» Svaret er opplagt: Det er ikke for seg selv Finn slåss; han slåss for de andre som lever uverdige liv – for dem uten tilbud og økonomi til å besøke Kulturhuset. Vårt verdigrunnlag er basert på likhetskultur, og det er der vårt hjerte i kulturen banker.

Takk

Partiet Rødt har befestet sin stilling i byen. Dette har vært et langsiktig arbeid som er gjennomført med stor tålmodighet. TrønderRød håper arbeidet blir en inspirasjon og støtte til mange andre progressive lag og grupper. Vi takker for et trivelig treff i samtale med Finn i Rødt på Steinkjer.


    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.