Den pågående hyblifiseringen på Møllenberg, og i sentrum for øvrig, er et viktig tema i forbindelse med Møllenberg-dagen lørdag 28. august. Vi som bor fast på Møllenberg opplever at en for høy prosent studentboliger forringer bomiljøet for vanlige beboere. At andelen studenter i området snart er oppe i ca. 50 prosent, fører til et ustabilt bomiljø. Det medfører at barnefamiliene rømmer, samt en kontinuerlig voksenopplæring av unge folk om elementære regler for å bo. En boligmasse som står høyt på Riksantikvarens verneliste blir utsatt for stor slitasje.

Store boligselskaper som Krebreal og Brevik Boligutleie eier hver over 100 leiligheter og hybler i bydelen, og hyblifiseringen fortsetter for fullt med oppkjøp av bygårder som gjøres om til hybelkollektiv. Det nye selskapet Bo Coliving har kjøpt Stiftsstaden Studentby og ellers sikret seg 10 bygårder i tillegg til en del enkeltstående leiligheter. Hele 500 millioner (!) er investert i hele Trondheim. Gründeren Johan Rasting sier til nettstedet NT24 at «Inspirasjonen til konseptet er hentet fra en sterkt økende trend i utlandet, hvor store private selskaper profesjonaliserer det tradisjonelle kollektivet». Bo Coliving disponerer per juli 2022 500 rom i Trondheim, og vil ifølge Rasting doble antallet innen kort tid.

Vanlige folk ut av byen

Hvis Møllenberg skal reddes som en bydel med et levende bymiljø for vanlige beboere, må utviklingen stoppes umiddelbart. Mislykkes Trondheim kommune med dette, vil snart betydelige deler av sentrumsbebyggelsen bestå av hybelkollektiver, og vanlige folk presses ut. Nær 40 000 studenter i en by med 200 000 innbyggere er en svært høy prosentandel og utgjør et fristende marked for profitthungrige utbyggere.

Møllenberg og Rosenborg Velforening har utarbeidet et forslag til endret KPA-bestemmelse for godkjenning av hyblifisering, som vil gjøre det mulig for kommunen å stoppe/regulere den pågående utviklingen. Den eksisterende bestemmelsen gjør det fortsatt lovlig å kjøpe en bygård, si opp de eksisterende beboerne, og deretter leie ut leilighetene som hybelfellesskap, gjerne med doble inntekter i forhold til utleie til fastboende. Slik kommunen (feilaktig mener vi) praktiserer KPA-bestemmelsen, reagerer man bare ved fysiske tiltak, som medfører nye leiligheter. Men dette er ikke lovens krav eller intensjon. Konsekvensen er at bestemmelsen ikke virker, og oppkjøpere kan opprette hybelhus uten å gjøre bygningsmessige endringer. Det kreves heller ikke at de søker.

Politisk Vilje?

Bestemmelsen (KPA) må følgelig klargjøres slik at den rammer hyblifisering definert som bruksendring. Da Bergen kommune i 2015 ønsket nye regler for å håndtere hyblifisering, framhevet Kommunal- og moderniseringsdepartementet i et svar at det avgjørende ved en bruksendring ikke er at det foretas vesentlige endringer, men om det «rent faktisk skjer en endring i forhold til reguleringsformålet eller tidligere bruk som er av betydning for de hensyn plan- og bygningslovgivningen skal ivareta….». Departementet presiserte at «Plan- og bygningslovens § 31–6 skal ivareta boligpolitiske hensyn» og sørge for en «forsvarlig utnytting av boligmassen». Dette er det «sentrale vurderingstemaet ved spørsmålet om det foreligger en søknadspliktig bruksendring.» Stortingsproposisjon 64 om «Endringer i plan- og bygningsloven» sier også at: «Grunnen til at det kreves søknad, er at ny bruk kan ha en annen påvirkning på omgivelsene enn opprinnelig bruk.» (Våre understrekninger.) Lovens intensjon er altså at: « … kommunen får et utvidet handlingsrom til å avslå». (Boligprosjekter man ikke ønsker.)

Disse føringene fra departementet viser at Trondheim kommune kan skaffe seg et politisk handlingsrom for å stoppe hyblifiseringen i byen.

Vel å merke hvis politikerne vil.

Konsentrasjonen av hybelhus i områder som Møllenberg må altså stoppes og reduseres. Studentboligene må spres over hele byen. Verktøyet som trengs for å få dette til, finnes. Vi har lagt fram flere forslag som kan utvikles. Men øverst på lista står KPA-bestemmelsen. Politikerne må våge å være tilstrekkelig harde i klypa når vi ser hvordan sterke økonomiske interesser markspiser miljøet i den gamle bebyggelsen.

Nå kreves handlekraft!

Bjørn-Erik Hanssen, Møllenberg og Rosenborg Velforening
Svein Rasmussen, Møllenberg og Rosenborg Velforening

(Innlegget ble først lagt ut på midtnorskdebatt)

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.