Vi kjenner henne igjen fra bybildet. Et ungt menneske som tidlig søkte spenning i et ødeleggende rusmiljø. De nærmeste gjør det de kan for å etablere et alternativ. En nær og empatisk familie med ressurser til å bistå i å trygge bolig, utdanning og økonomi.

Hun er tett knyttet til familien sin. Hun er enda tettere knyttet til rusmiljøet. Økonomisk låst til mislighold av narkogjeld, husleie, utgifter til daglige nødvendige innkjøp. Tilstanden har gått fra vondt til verre. Relasjonene er preget av trusler og vold, uforutsigbarhet og ensomhet. Hun er ustabil. I møte med deg veksler hun fra å være sårbar, trist eller følsom, til det motsatte – aggresjon og hat. Hun er bitter og sint på hjelpeapparatet og vekker avsky og oppgitthet hos mange hun konfronterer.

Et liv fylt av nedturer

Jeg ser henne av og til på benkene ved Vår Frue Kirke. Smart kledd med et uttrykk som utfordrer i farger og stil. Hun ønsker å bli sett. Noen ganger har hun funnet seg et fang hos en eldre rusmisbruker. En havn hun søker i sin hjelpeløshet. En kort stund. Med håp om varme, respekt og annerkjennelse.

Familien har etablert et hjem for henne. En ordnet leilighet i en boligblokk i nærområdet. Det er flere år siden nå. Hun ble bare boende i tre uker. Da var leiligheten ødelagt og beboerne i oppgangen i harnisk over alle besøkene, tidlig og sent. Preget av rusmisbruk og støy.

Senere fikk familien leid en brukbar sokkelleilighet. Møblert med nye innkjøp og en TV festet med bolter til veggen, slik at vennene ikke kunne stjele den. Leieforholdet ble tragisk avsluttet da det ble påsatt brann i uteboden, en kaotisk kveld med gjester.

Familien har tatt samfunnsansvar i årevis. Hun er prisgitt andre, uten evne til å styre økonomi og uten boevne.

Byråkratiets løsning

I hennes tilfelle er behovet åpenbart. Hun trenger kommunal bolig med faste rammer for økonomi og daglig struktur. Det finnes marginale ordninger for sånne som henne. I stor grad er hun overlatt til deg selv eller pårørende. På vandring mellom forskjellige kortvarige boforhold, og med en økonomi det offentlige ikke har tatt styring over.

Hun får uførestønad på 18 000,- pr mnd. 10 000,- går til husleie i en kommunal bolig på 35 kvadrat. Hun har 8.000,- pr måned å leve av. Vi vet at hun misligholder husleia og snart blir kastet ut. En evig utmattende runddans. For henne og for alle i støtteapparatet.

Føringer for kommunale boliger

Hvilke kommunale ordninger finnes for de med manglende boevne og hvilke visjoner har politikerne for denne gruppa?

Vi har rettet spørsmål til Trondheim kommune og mottatt svar fra Helse og velferdsdirektøren som skriver følgende:

I Trondheim har vi 3800 utleieboliger som er spredt over hele byen med noe sentrering i noen bydeler sentralt. Vi ser at vi har flere boliger som ikke lenger dekker behovet, og vi er derfor midt i en prosess for å gjøre endringer. Kommunen har blant annet for mange små boliger, mens behovet er flere større boliger. Ved anskaffelser av boliger ses det i sammenheng med siste levekårsundersøkelse, for å sikre en best mulig spredning i bydelene.

Trondheim kommunen har en utgiftsdekkende husleie, det vil si at samlede inntektene skal dekke forvaltning, drift og vedlikehold, samt finansielle utgifter. Husleien blir beregnet ut i fra boligens størrelse, standard og beliggenhet.

Husleien i kommunens utleieboliger ligger omtrent 15-20 prosent lavere enn gjengs leie i markedet.

På hjemmesiden til Trondheim kommune finner vi en boligpolitiske plan og en lenke til Bystyrets vedtak fra behandlingen.

Kriterier for tildeling av kommunal bolig

Noen av kriteriene som legges til grunn er ifølge direktøren:

  • Valget av målgrupper for kommunale utleieboliger er en politisk beslutning. Det er bystyret som vedtar retningslinjene for kommunale utleieboliger. Kommunens utleieboliger skal være et boligvirkemiddel for å bistå særskilt vanskeligstilte på boligmarkedet. De leies ut til personer som er uten egnet bolig, og som selv eller ved annen hjelp ikke er i stand til å skaffe seg bolig.
  • Flyktninger som bosettes førstegang av Trondheim kommune, etter bosettingsvedtak fattet av bystyret, gis kommunal utleiebolig eller annen bolighjelp så framt de ikke anses å ha mulighet til å skaffe bolig på egen hånd.
  • Det legges også til grunn at søker ikke må ha inntekt, formue eller alternative muligheter som gjør søker i stand til selv å fremskaffe egnet bolig med mindre særlige grunner foreligger. -Søkere som kan dra nytte av andre boligvirkemidler for å skaffe eller beholde bolig, skal ikke innvilges kommunal bolig.
  • Helsemessige og sosiale forhold vektlegges ved behandling av søknaden. Søkere som har omfattende bistand fra hjelpeapparatet, kan tildeles bolig så framt boligen har betydning for et helhetlig tilbud og når annen boligbistand ikke er aktuelt.
  • Dersom boligsøker har misligholdt leieforhold med kommunen eller misligholdt lån fra kommunen, kan søknaden avslås. Det stilles krav om at husleierestanse og annen gjeld knyttet til kommunale boforhold skal være oppgjort.

Videre er det også av betydning at leietakeren selv evner å følge opp. Det er formulert i følgende kriterier:

  • Søkere som vurderes å ha oppfølgingsbehov i boligen for å mestre bosituasjonen, kan bare tildeles bolig forutsatt at søkeren går inn i et forpliktende samarbeid med tjenesteapparatet.
  • Dersom søker ikke har tatt imot tidligere botilbud eller annen bolighjelp som kommunen anser egnet, kan søknaden avslås.
  • Det gjøres vurderinger ut ifra felles kriterier og individuelle behov. Vi legger vekt på å hensynta personlige ønsker når det er mulig.

De mest sårbare

Det er åpenbare grunner til å følge opp aktuelle problemstillinger. Gruppen som trenger boliger er selv ingen organisert gruppe som kan formulere krav eller har en betydningsfull stemme. Vi har her sett at det er et undervurdert behov for oppfølging av sårbare, uten evne til å mestre bosituasjon og økonomi. Prisene er uforholdsmessig høye for en gruppe uten økonomiske ressurser. Flere boliger er slitne med svært lav standard og uegnet for folk med dårlig helse og fungering. Det er nødvendig med økt bygging av boliger basert på selvkostprinsippet. Boliger som er tilrettelagt for brukere med forskjellige behov.

Vi forstår den store påkjenningen det er å stå i en utrygg bosituasjon. I vår historie strever en hel familie over mange år. De kjenner seg maktesløse.

Folk uten boevne havner i et gap mellom behov og tilbud. Kommunen stiller strenge økonomiske og funksjonelle krav samtidig som praktisk oppfølging av de svakeste er utilstrekkelig.

Her finner du lenke til informasjon om Trondheims boligpolitiske plan og her finner du lenke til vedtaket som Bystyret vedtok om boligpolitisk plan.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.