”Barn og ungdom med foreldre som misbruker rusmidler er blant de sårbareste i vårt samfunn.

2018 kom den VIKTIGE dokumentaren «Røverdatter»
som synliggjør forhold rundt «barn av rusmisbruker» og svakheter ved systemet 

Sofia Haugans dokumentar fra 2018


forteller tydelig hvor langt unna målet Norge er, den påfølgende paneldebatten avdekket kommunenes kompetanse mangler. Mye må utbedres, køene i helsevesenet kan ikke bli lengre, overbelastningen er uansvarlig. Sofia Haugan og hennes far har åpent og ærlig formidlet «systemet» rett på lerret,

i samme tid som de febrilsk letet etter hjelp for å bedre farens helse. På jakt etter riktig behandling opplevde de stigmatiserende holdninger i helsevesenet, som gjorde kampen tyngre. Filmen har fått svært god mottagelse og får stadig gjeve priser. 

Foto: Indie_film

Kommunene skal stå ansvarlig rundt forholdene til psykisk helse, ifølge sittende regjering. 

Betyr det at kommunene har ansvar for å planlegge psykisk helse innenfor sitt helsetilbud? Eller betyr det at kommunen er budsjett og økonomi ansvarlig for barn av rusmisbrukere i kommunen/fylkets grenser på papirnivå?

 En artikkel fra regjeringen.no

«Mange kommuner rapporterer at psykisk helse er deres største folkehelseutfordring og at de mangler kunnskap om tiltak, verktøy og metoder som de kan benytte. Psykisk helse skapes ikke i helsesektoren. 
Et viktig strategiske mål fremover er derfor å sørge for at de sektorer som har de mest sentrale virkemidlene for å fremme psykisk helse også har et eierskap til området. Barnehager, skoler, arbeidsplasser, lokal- og nærmiljø er de viktigste arenaer for å fremme god psykisk helse. Program for folkehelsearbeid (2016-2027) skal bidra til at gode tiltak og verktøy utarbeides og evalueres.»

Det er stort fokus på hvordan man skal bekjempe rusmisbruk og hvilken behandling rusavhengige skal få, men i hvilken grad fokuseres det på barna av misbrukere og hvordan de blir ivaretatt?

Gamle stortingsmeldinger fra. nr 69 (1991-92) og St.meld. nr. 16 (1996-97) gjorde tydelig at behovet for omfattende hjelp til barn til rusavhengige har stor alvorlighet. Derfor ble det i januar 1993 trådd i kraft et forslag, nedfelt i Lov om sosiale tjenester (St. meld. nr. 16, 1996-97), om at hovedsatsing mot rusmisbruk måtte finne sted i kommunene, fordi her kom man tidlig i kontakt med barna, innen helse-, sosial-, og/eller barnevernstjenesten, barnehagen eller skolen. Behandlingen var å forebygge rusmisbruk som kunne skade foster og gravide kvinner og forebygge skadelige oppvekstvilkår for barn, samt unngå at barn fikk psykiske og sosiale problemer.

”Barn og ungdom av foreldre med rusmisbruk opplever grov omsorgssvikt.
Vi må lokalisere og finne dem for å gi dem tidlig hjelp. Byråkratiet må bli overvunnet, handling må igang. Vi må snu og slutte med at modellen Regionale helseforetak skal sørge for at unge med rusmiddelproblemer får helhetlige tilbud, at barn og ungdom av foreldre med psykisk sykdom og rusmiddelproblemer skal fanges opp og vurderes oppfølging hvis de har behov for det. Vi må greie å lokisere dem for å i hele tatt tilby dem noe?
Helse- og omsorgsdepartementet bør se på en rettslig regulering som ivaretar behovene til barn av psykiatriske pasienter og personer med rusmisbruk. Når vi ser hvor lite struktur og rammer som er rundt disse barna, så er det eneste etiske nå å varsle full alarm. 
Få disse barna først i køen, sørg for at de blir prioritert. Forsetter omsorgs sviket mot disse barna, er vi alle medskyldig. Situasjonen er helt uakseptabelt.


    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.