Gratulerer Trondheim kommune med et særdeles godt valg for Byggeskikkprisen 2022. Jeg vil spesielt berømme den byformløsningen som er valgt i det krevende krysset mellom Kjøpmannsgt. og Thomas Angellsgt. Lavmælt, men også med karakter. Vil gjerne trekke fram arkitekt Kjetil Sæterdal, Key arkitekter med hans særdeles gode grep for galleriet. Et lavt «tårnbygg» med Killi Olsens særpregede skulptur hengt opp på veggen.

Kjøpmannsgata Ung Kunst, skulptur av Kjell Erik Killi-Olsen

Valget inspirerte meg til å hente fram en tekst jeg skrev om å bygge i Midtbyen for noen år siden hvor jeg argumenterer for byreparasjon og kvalitet framfor kvantitet.

Vil flere boliger gi mer liv og røre i Midtbyen?

Professor Dag Kittang hadde en god kritikk, Spelet om Midtbyen, i Adressa tirsdag 18. august 2015. Han er bekymret for den historiske trebyen. Han henviser til at Midtbyplanen fra 1981 hadde to argument for å holde byggehøyden nede i det historiske sentrum. For det ene er byens identitet knyttet til den lave trehusbebyggelsen. For det andre var argumentet med holde nede tomteutnyttelsen var for å ikke å skape et for stort misforhold mellom tomteverdien i Midtbyen og den økonomiske avkastningen den lave trehusbebyggelsen kan gi.

Som leder av arbeidet med Midtbyplanen 1975/76 kjenner jeg meg ikke alltid igjen i de kommentarene som fra tid til annen presenteres.

Forslag til reguleringsplan for hele Midtbyen er datert 27. 09.1976. Arbeidet tok knapt et og et halvt år.

Målsettinger og retningslinjer for planarbeidet var:

• Generalplanens generelle målsetting om å avlaste den historiske Midtbyen ved å etablere et avlastingssenter på Heimdal.

• Generalplanens generelle målsetting om vern av de kulturhistoriske verdier i Midtbyen

• Bystyrets prinsippvedtak av februar 1972 om å holde utnyttelsesgraden i Midtbyen på eksisterende nivå totalt, og at det bør etableres større gulvareal til boligformål.

• Bystyrets anbefaling av juni 1975 om valg av vegsystem i Midtbyen.

• En generell målsetting som er tilkjennegitt ved en rekke anledninger om trafikkteknisk å prioritere kollektivtrafikken i Midtbyen

Midtbyplanens prinsipper

Som det går fram av målsettingene var det mye fokus på trafikkspørsmål, men og så bevaring.

Midtbyplanen som sådan var ikke primært en verneplan, men like mye en utbyggingsplan.

Den eksisterende plansituasjonen var meget komplisert på begynnelsen av 1970-tallet med rundt 50 reguleringsplaner fra 1930 tallet og fram til 1970. Om lag 80 % av bygningene i Midtbyen ”lå i strid” med gjeldende plan.

Et hovedpoeng med Midtbyplanen var å ”legalisere” byen slik den var. Mens Cicignons og Pedersens planer, som er omtalt innledningsvis, var en fysisk løsning, så hadde Midtbyplanen av 1976 mer fokus på prosess. Tanken var at enhver større byggesak også skulle justere reguleringsplanen, om det var nødvendig, og ikke basere seg på en dispensasjon fra gjeldende plan.

Det er derfor interessant at det nå igjen refereres til at det er alt for mange dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan.

Målsettinger og retningslinjer for planarbeidet var bl.a et prinsippvedtak av februar 1972 om å holde utnyttelsesgraden i Midtbyen på eksisterende nivå totalt, og at det bør etableres større gulvareal til boligformål. Bakgrunnen for vedtaket om å ikke øke den samlede utnyttelse var primært begrunnet ut fra trafikkforholdene.

Midtbyplanen var ikke primært en verneplan, men like mye en utbyggingsplan. Plansituasjonen var meget komplisert på begynnelsen av 1970-tallet med 50 ulike reguleringsplaner. 80 % av bygningene i Midtbyen ”lå i strid” med gjeldende plan.

Et hovedpoeng med Midtbyplanen var å ”legalisere” byen slik den var

Tanken var at enhver større byggesak også skulle justere reguleringsplanen, om det var nødvendig, og ikke basere seg på en dispensasjon fra gjeldende plan. Det er derfor interessant at det nå igjen refereres til at det er alt for mange dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan.

Det er i dag registrert 4.375 beboere i Midtbyen. En undersøkelse fra 2013 konkluderte med at vel 2.000 studenter oppga Midtbyen som bosted, men som ikke er med i den offisielle statistikken. Med andre ord vel 6.000 personer i 2015.

I 1950 bodde det 10.000 personer i Midtbyen, i 1960 7.948 personer, i 1970 4.411, i 1980 2.759, i 1990 2.524, i 2000 3.042, og i 2010 3.686 personer.

Hyggelige tall, med svak, men klar vekst og andel av personer over 70 år som går dramatisk ned fra 34% i 1980 til 13 % i 2015 og 9 % om vi regner med studentene.

1.000 nye boliger som det refereres det til, er fra en rapport laget av firmaet Agraff 28.02.i 2012.

Noen utsagn

Sammenlignet med andre bysenter har Trondheim relativ liten boligtetthet i sentrum. En økning vil gi høyere omsetning i sentrum, mer liv i gatene etter arbeidstid på hverdager, bedre parker og grøntområder, mer fotgjengervennlige gater og generelt mer liv og røre.

Merkelig påstander. Beregningene er på en måte svært ingeniøraktige og noe naive, uten å gå inn på eiendomsforhold, økonomi, marked, trafikk eller parkering. Potensialet er nok vesentlig lavere.

Det er rimelig å anta at nye boliger i Midtbyen vil bli dyre, som igjen vil bety at det bare er kapitalsterke personer og firma som vil være kjøpere, enten de kommer fra distriktet og gjerne vil ha ”hytte” i byen, eller det er investorer som leier ut ”apartments”.

Det blir vel ikke spesielt mye liv og røre av slike prosjekter. Og endringen fra Erichsens konditori til kleskjeden Zara på Nordre gate er et godt eksempel på den McDonaldiseringen som skjer globalt med de samme kafé-, kles- og skokjeder, og som vi kanskje heller ikke ønsker oss mer av i Midtbyen.

Det vi har sett de siste 30-40 årene er at byen blir mer ”grovkornet”. Et eksempel på dette er den øvre delen av Søndre gate hvor småbutikkene er borte og bankene overtar, og det skjer en målestokkforskyvning mellom mennesker og bygninger. På 1960- tallet var det 10 bygninger og 25- 30 virksomheter. Nå er det tre bygninger og et par tre virksomheter i dette kvartalet.

Men det finnes kreative muligheter. I Oslo har arkitekter fått gjennomslag for ”innfillprosjekter”, små boligprosjekt av svært høy arkitektonisk kvalitet. Dette er prosjekter som er godkjent uten en eneste parkeringsplass, og uten å oppfylle krav til uteområder. Det skyldes bl.a at det er betydelig overskudd på ledig kjellerparkering i området. Og så er det etablert attraktive utrom på takene. To eksempler som har fått ettertraktede arkitekturpriser er Parkveien 5 som sto ferdig i 2011, og er prosjektert av KIMA arkitekter. Bygningen består av 9 boenheter i varierende størrelser. Arkitekt for Dælenengagata 36, ferdig 2013, er Element arkitekter og består av 21 leiligheter. Dette er prosjekter som ikke utgjør et stort volum, men som kan benevnes byreparasjon.

Fire råd på vegen videre med revidering av deler av Midtbyplanen

1. Hold den samlede utnyttelsesgraden på dagens nivå.

2. Tenk mer på kvalitet enn kvantitet, mer på byreparasjon enn volum av bosatte og handel.

3. Ikke bygg igjen gårdsrom i store kvartal.

4. Gjør Midtbyen universelt utformet. Da blir folk boende, turistene kommer og det blir liv og røre.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.