NVE hevder at Norsk vindkraft reduserer EUs klimautslipp

Det framgår av den rammeplanen som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i begynnelsen av april, https://www.nve.no/nasjonal-ramme-for-vindkraft/, at de ønsker mer landbasert vindkraft i Norge. Et hovedargument er at vindkraftutbygging i Norge gir reduksjon av klimagassutslipp i EU-landene. Andre argumenter er at norske vindressurser er blant de beste i Europa, og at utbyggingskostnadene har gått ned og vind er nå blitt bedriftsøkonomisk lønnsom. De to siste argumentene medfører riktighet, og kostnadene har gått ned fordi turbininstallasjonene har blitt dramatisk mye større enn tidligere.

Men at norsk vindkraft skal gi reduksjon av utslipp fra kullkraftverk i Tyskland og Polen medfører nok ikke riktighet. Grunnen er at utslipp av klimagasser fra energiproduksjon er regulert gjennom kvotesystemet i EU (EU ETS), som Norge også er tilsluttet.

NVE, i motsetning til lobbyistorganisasjoner som NORWEAS og Zero, erkjenner riktignok kvotesystemet, men viser til egne simuleringsberegninger hvor 1 TWh årlig eksportert norsk vindkraft vil redusere det årlige kvotetaket i EU ETS med 0,5 millioner tonn CO2. Dette betyr at 1 TWh norsk vindkraft reduserer klimagassutslippene fra EUs ikke-fornybare elektrisitetsproduksjon med omtrent 1 TWh.
En formidabel effekt.

Annonse fra Norsk Vindkraftforening

Men det gis ingen troverdig forklaring på hvordan dette kan skje. Innenfor EU ETS settes det et kvotetak (̧«cap») på hvor mange tonn klimagasser som kan slippes ut fra kvotepliktig sektor hvert år. Energisektoren, samt viktige industrisektorer som sement og tungindustri, tilhører kvotepliktig sektor, og om lag 45 % av klimagassutslippene i EU kommer herfra. Kvoter gis bort til konkurranseutsatte industribedrifter for å unngå såkalt karbonlekkasje, og kvoter auksjoneres bort. Disse kan så igjen selges og kjøpes innenfor hele den kvotepliktige sektoren, og det dannes et marked for kvoter. Det er kvotetaket som bestemmer årlig utslipp, mens kvotetaket sammen med kjøp og salg av kvoter gir kvoteprisen (Euro/ton). Utslippet kan kun reduseres hvis kvotetaket reduseres.

Det årlige klimagassutslippet i kvotepliktig sektor for inneværende periode 2013–2020 ble fastsatt i 2012. På grunn av lav kvotepris har en del av gratis kvotene blitt trukket tilbake, og dette har betydd redusert utslipp. Nå forhandles det om EU ETS for årene 2021–2030, og viktige beslutninger har allerede blitt fattet. Hva som til syvende og sist vil bestemme det årlige kvotetaket i denne perioden er «mange ting». Som for eks. EUs klimapolitikk og drakampen om denne politikken, forhandlingsstyrken til kullindustrien, konkurransesituasjonen for den delen av EU industrien som mottar gratis kvoter (stålindustrien, sementindustrien), utviklingen av energiprisen osv.

Et første spørsmål her er hvilken virkning økt tilgang på mer fornybar energi som land- og havbasert vindkraft og solenergi kan ha. Generelt er det vanskelig å svare på det. Det kan bety at kvotetaket reduseres, men det er langt fra sikkert. Men kvoteprisen vil påvirkes, og med sannsynlig effekt at mer fornybar energi gir lavere kvotepris. En effekt av lavere kvotepris er at insentivene til å utvikle ny teknologi for å erstatte fossil teknologi reduseres.

NVE erkjenner at vår vindkraft utgjør lite i EU

Det neste spørsmål er så hvilken effekt eksport av norsk vindbasert elektrisitet vil ha på kvotetaket. Mens altså NVE mener at mer norsk vindkrafteksport vil redusere det årlige kvotetaket i omtrent samme omfang som eksporten, tror jeg at denne eksporten ikke vil ha merkbar virkning. En viktig grunn er at denne nye tilgangen er helt neglisjerbar i EU sammenheng. Fornybar elektrisitetsproduksjon i EU er i dag på overkant av 1000 TWh, og vil øke de neste årene. NVE forventer kanskje 10 TWh eksportert norsk vindkraft i 2025, altså under en prosent av EU-produksjonen. Det er, forsiktig sagt, lite trolig at denne prosenten ekstra tilgang vil påvirke forhandlingene og drakampen som foregår i EU om fastsettelsen av det årlige kvotetaket.

NVE må offentliggjøre sine beregninger

Etter mitt skjønn mangler derfor disse simuleringene til NVE fullstendig troverdighet. Dette er alvorlig fordi rammeplanen til NVE er en viktig premissleverandør for debatten omkring framtidig norsk vindkraftutbygging. Så langt jeg kjenner til er ikke beregningene til NVE offentlig tilgjengelig. Dette bør de snarest gjøres slik at de kan underlegges en ekstern faglig bedømming.

Anders Skonhoft

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.